Skip to content

Norsk næringsliv vil digitalisere, men ikke vet hvordan

16. desember 2016
Robotic hand, accessing on laptop, the virtual world of information. Concept of artificial intelligence and replacement of humans by machines.

Norsk næringsliv har mye genrell IKT-kompetanse men mangler spisskompetansen (Foto: ktsimage)

Norsk IKT infrastruktur er god og når det gjelder generell bruk av IKT ligger vi i verdenstoppen. Likevel viser internasjonale rangeringer at Norge ikke er konkurransedyktig når det gjelder digitalisering som innebærer nye anvendelser av teknologien i offentlig og kommersiell virksomhet. Nasjonale studier gir noen indikasjoner på hvorfor.

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Digitalisering er langt mer omfattende enn å anvende IKT teknologi på tradisjonelle oppgaver som det var før internett applikasjoner ble utbredt. Digitalisering påvirker alt næringsliv og samfunnsliv.

Arbeidsprosesser, organisering og IT systemer må integreres for å kunne tilby moderne digitale kundeopplevelser gjennom digital tjenesteproduksjon og samhandling med andre virksomheter. Teknologien er på plass, men det haster å inkludere de digitale mulighetene i forretningsutviklingen da dette er fremtidens konkurranseparametere.

Norge er ikke flinkest i klassen

I januar 2016 sa NHO-direktør Kristin Skogen Lund i et intervju med Aftenposten:

«Norge er ikke flinkest i klassen». Den teknologiske utviklingen er global og det er snakk om en ny revolusjon som stiller enorme krav til kompetanse. Norge har et godt utgangspunkt for å møte endringene, men et utgangspunkt bærer deg ikke igjennom krisen av seg selv sier hun for å understreke alvoret og behovet for å reagere raskt.

Hvordan utløse det digitale potensialet?

Det siste året er det levert flere norske undersøkelser som kartlegger aspekter knyttet til digitalisering i spennet mellom strategi, innovasjon, ledelse og produksjon.

Undersøkelsene tegner et felles bilde av at næringslivet er fullt klar over at digitalisering vil kunne revolusjonere forretningslivet. Næringslivet har også klare ambisjoner om å utnytte potensialet i fremtiden, men oppfatningen av egen digitaliseringsgrad er generelt høyere enn hva dagens situasjon viser. Det synes også som om det ikke oppfattes som spesielt truende ikke å agere raskt.

Kundefokus viktigere enn kostnadsfokus

Fremdriften for digitaliseringen henger etter den internasjonale utviklingen. Prioritet i ledelsen fremheves som en kritisk faktor. Dette skyldes i første rekke toppledelsens manglende fokus på nyorientering og kundeorientering i forhold til kostnadsfokus. Digitaliseringsarbeidet krever innsiktsfulle strategiprosesser som ofte beskrives som manglende.

Les mer…

Internasjonal benchmarking av norsk næringslivs digitalisering

13. desember 2016
Cloud computing

Internasjonale undersøkelser indikerer at norsk næringsliv er i ferd med å sakte akterut
mht. digitalisering (Foto: backtasan1)

Digitalisering har en dramatisk endringskraft på forbruker adferd, produktivitet og forretningsmodeller. Utviklingen skjer fort og forventes å skje raskere og raskere. Henger norsk næringsliv med?

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet kom i april 2016. Der tegnes det et positivt bilde av Norge som en moden digitaliserings nasjon.

Andre rapporter modererer dette synet når det skilles mellom privat, offentlig og forretningsmessig digitalisering og også på framdrift i utviklingen av kommersielle anvendelser.

Internasjonale rangeringer av digital modenhet indikerer at norsk næringsliv ikke henger med og at de ikke utnytter det disruptive potensialet som ligger i digitalisering.

Hvordan ligger norske bedrifter an sett med norske øyne?

Stortingsmeldingen beskriver Norges digitale tilstand som et modent internettmarked.

En stor andel (97%) av befolkningen har tilgang til og bruker internett daglig. Samtidig har Norge har lykkes på mange områder i arbeidet med å digitalisere offentlige tjenester. Statlige virksomheter og kommuner tilbyr stadig flere digitale tjenester, men stortingsmeldingen varsler et fortsatt omfattende digitaliseringsarbeid i statsforvaltningen.

Når det gjelder næringslivet, er det klare forskjeller i IKT-bruk mellom store og mindre bedrifter, med de største bedriftene som de mest aktive brukerne av IKT.

SSBs tall for bruk av IKT i næringslivet i 2015 viser at 80 prosent av bedriftene har egen hjemmeside, 60% bruker sosiale nettverk, 38% bruker skytjenester og 37% av bedriftene har raskt bredbånd med minst 30 Mbit/s i hastighet på nedlasting.

Norge på internasjonale rangeringer

Det lages en rekke internasjonale indekser for å kunne sammenligne ulike lands digitaliserings nivå. Analysemodellene er i stor grad basert på kartlegginger av muliggjørende faktorer som tilgjengeligheten av digital infrastruktur og anvendelsesgraden både hos personer, i offentlig sektor og i næringslivet. I tillegg måles sosiale og forretningsmessige effekter.

Fem av disse rapportene: McKinsey Global Institutes index 2016, ITU Telecommunication Development Bureau IKT Development Index, OECD Digital Economy Outlook 2015, Digital Evolution Index og World Economic Forums Networked Readiness Index 2016 er gjennomgått med sikte på å kartlegge hvordan Norge ligger an på den internasjonale digitaliserings bølgen.

4. eller 36. plass?

De fem undersøkelsenes analysemodeller er høyst ulike og i tillegg er det ulik vekting av parametere. Dette gir ulike resultater.

Les mer…

Omstilling krever innovative aktører støttet av regionalt tilpassede systemer

5. desember 2016
Anlegg for lakseoppdrett

Et norsk innovasjonssystem: lakseprodusenter, kunnskapsinstitusjoner og
gode rammebetingelser. (Foto: cookelma)

I boka Politikk for innovative regioner av Rune Dahl Fitjar, Arne Isaksen og Jon P. Knudsen diskuteres omstilling ut fra perspektivet med innovasjonssystemer. Dette gir et alternativt syn på politikk for omstilling. Her understrekes at innovative entreprenører og gründere først kan bidra til virkelig omstilling hvis trege innovasjonssystemer endres til å tilfredsstille nye behov.

Av professor Arne Isaksen, Universitet i Agder

Norge trenger omstilling i næringslivet for å erstatte tapte jobber i oljesektoren, dvs. nye eller fornyede næringer. Det siste er tradisjonelle næringer som bruker ny kunnskap for å produsere mer effektivt, framstille varer og tjenester med høyere verdi, tar i bruk nye forretningsmodeller og liknende.

Spørsmålet om hvordan omstillingen skal skje, gis generelle og enkle svar. Regjeringens Gründerplan sier tilrettelegging for flere gründere, mens Produktivitetskommisjonens andre rapport vil ha mer satsing på våre fremste forskningsmiljøer.

Aktører er nødvendig, men

Begge svarene peker på betydningen av aktører som starter nye virksomheter og skaper ny kunnskap. Det er sentralt, men skaper ikke nødvendigvis mye omstilling på kort sikt. Omstilling til nye næringer krever flere virksomheter som utvikler og utnytter tilsvarende kjernekompetanse, teknologi, forretningsmodeller eller marked.

Les mer…

Norge kan ren energi!

24. november 2016
Vannkraftverk

Kykkelsrud vannkraftverk (foto: Storbyphoto)

Innovasjon Norge har lagt frem sin Drømmeløfts-rapport om mulighetsområdet ren energi. Utgangspunktet for norsk suksess på dette området er meget godt.

Av Spesialrådgiver Marianne Tonning Kinnari, Innovasjon Norge

Vi har drevet vannkraftverk i Norge i mer enn 100 år. Vi vet mye om trygg og effektiv elektrisitetsproduksjon.  Denne kompetansen er mer enn vannkraftkompetanse; her dreier det seg om forståelse av systemløsninger – planlegging, distribusjon, regulering, optimalisering, sammenkobling av kompetanse  – for at hele energisystemet skal fungere sammen.

Vi har siden Sam Eydes tid valgt å kapitalisere på vår tilgang på ren og rimelig energi.  Det resulterte i etablerling av viktige lokomotiver som Norsk Hydro, Yara, Elkem, Eramet, TiZir og andre kraftintensive hjørnesteinsbedrifter. Disse bedriftene er verdensledende med tanke på lavt CO2 fotavtrykk per produsert enhet.

Les mer…

Ordretilgangen i industrien: lyspunkter men fortsatt fall

7. november 2016

Statistikken for ordretilgang og industriproduksjon kan gi oss et visst innblikk i hvordan det står til med norsk næringsliv etter oljeprisfallet og problemene i olje- og gassektoren. Det generelle inntrykket er dessverre fortsatt nedgang.

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

Statistisk sentralbyrås ordrestatistikk for den ordrebaserte industrien viser at ordreinngangen i 3. kvartal var omtrent som i 2 kvartal. De fleste næringene har fortsatt nedgang, men skipsverftene melder nå om økning, rett nok fra et svært lavt nivå i 2. kvartal. Nye kontrakter på bygging av cruiseskip bidrar sterkt til økningen.

Det er næringer som leverer varer og tjenester til olje- og gassektoren som har størst nedgang i ordrereservene. Dette gjelder både hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Les mer…

Romania får enda større betydning som marked for norske bedrifter

1. november 2016
The sun setting over the River, Timisoara, Romania.

Timisoara, Romania. Foto: Ingram

Ny avtale om EØS-midler med Norge gir Romania den nest største pengepotten. Innovasjon Norge inviterer til matchmaking i november, og de første utlysningene kommer om et år.

Av seniorrådgiver Frauke Muth, Innovasjon Norge

Romania er i økende grad attraktiv for utenlandske bedrifter og investorer. Landets relevans som marked ble tydelig i forrige uke da Romania fikk tildelt den nest største pengepotten etter Polen i en historisk EØS-samarbeidsavtale mellom Norge og Romania.

I den nye budsjettperioden vil landet få 4,5 milliarder kroner i støtte. Innovasjon Norge får forvaltningsansvar på nesten en femdel av beløpet – omtrent tre ganger så mye som i forrige periode.

– Avtalen er en følge av stort pågangsmot på den rumenske siden og mange gode prosjektresultater, påpeker Eli Bleie Munkelien, direktør for Business Partnerships i Innovasjon Norge.

Les mer…

Omstilling krever at vi velger

28. oktober 2016
crossroads

Fremtiden er usikker, men vi må allikevel forberede oss på den. (Foto: Photodisk)

Debatten mellom professor Einar Lie og Innovasjon Norge om historie og økonomisk politikk fortsetter. Dette er en litt lengre versjon av hennes siste svar i Aftenposten.

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Professor Einar Lie viderefører i onsdagens utgave av Aftenposten diskusjonen med Innovasjon Norge og våre forslag til fremtidsrettede mulighetsområder for et norsk næringsliv i omstilling.

Mitt første innspill i debatten kan leses her.

Vi skal erstatte vår oljebaserte økonomi med noe nytt, men vi vet enda ikke hva som blir «vår nye olje» om 30 år. Derfor har vi nettopp valgt å peke på flere mulighetsområder. Felles for dem er at dette er området der norsk næringsliv og industri har fortrinn i form av eksisterende kompetanse.

Med disse forslagene ivaretar vi vår rolle som innovasjonspolitisk rådgiver overfor våre oppdragsgivere og eiere. I siste instans er det norsk politikere som skal foreta de modige valgene som skal lede oss inn i fremtiden.

Vi setter pris på at Einar Lie bidrar til denne viktige debatten. Og ja, den må ses i et historisk lys. Men ikke bare det! I tillegg til vår egen omstilling står vår verden overfor utfordringer som vi aldri tidligere har sett, men som vi må bidra til å løse. Det krever alternativ tenking når det gjelder innovasjon.

Les mer…