Skip to content

Kryptovaluta – en innovasjonsagent?

18. september 2017
Bilde av bitcoin mynt.

Bitcoin endrer finans og marked. Foto av Umaxse.

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Digitale penger ble en naturlig tilvekst til internett økonomien og er en nyskaping med mange funksjoner. Den første digitale «mynten» Bitcoin ble lansert i 2009. Den har den mest kjente internett protokollen for en kryptovaluta, men har siden fått selskap av mer en 800 andre digitale valutaer. Den totale markedsverdien på kryptovalutaer har vokst fra 0 i 2009 til anslagsvis 100 milliarder dollar i 2017. 

I denne bloggenposten ser vi på hva innovasjonen Bitcoin har bidratt til av nyskaping og hvordan kryptovalutaer generelt vil kunne gi ringvirkninger innenfor finanssektoren, offentlig sektor og hva den gjør med sosiale strukturer.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er verdibærere i nye internett baserte økonomiske systemer. Kjerneteknologien er muligheten for kryptering av sensitiv finansiell informasjon. Det vil si at dataene kodes slik at de sikres mot at andre kan lese eller forandre dem og at dataene blir utilgjengelige og ikke mulige å hacke for tredje parter.

De krypterte internett protokollene, som Bitcoin-protokollen, gjør det mulig for folk å overføre elektroniske «penger» anonymt og direkte til hverandre over internett. Kryptoprotokollene bekrefter og verifiserer de digitale verdiene i økonomiske transaksjoner og overflødiggjør oppgavene til de tradisjonelle betrodde tredjeparter (som vanligvis har vært bankene).


Betalingsmiddel

Bitcoin assosieres i første rekke med betaling for varer og tjenester. Flere netthandelssteder, som Amazon.com, aksepterer Bitcoin som betalingsmiddel, men dette har ikke tatt av.

Teknisk Ukeblad var blant de første i Norge til å implementere Bitcoin som betalingsløsning på sine nettsider. Selskapet benyttet seg av en tredjepartsleverandør som også automatisk konverterte valuta mellom Bitcoins og norske kroner.

Som betalingsmiddel er kryptovaluta i en tidlig utviklingsfase og speiler i stor grad de tradisjonelle pengetransaksjonene. De er bare erstattet med digitale lommebøker, kontoer og vekslingskurser mot for eksempel dollar. Likevel mener mange at bruken av kryptovaluta vil endre mye innenfor økonomiske transaksjoner.

Kryptovaluta: et populært investeringsobjekt

De store kurs svingningene for de ulike kryptovalutaene har gjort kryptovalutaer til populære investeringsobjekter. Siden valutaen ikke er låst til noen sentralbank eller det foreligger spesifikke retningslinjer for bruk av disse «pengene», oppfører Bitcoin seg som en teknologiaksje hvor dagens kurs baseres på troen om at det blir noe stort i fremtiden.

For eksempel økte prisen for én Bitcoin med 1000%, fra 0,008 til 0,08 dollar i juli 2010. I april 2013 hadde Bitcoin nådd en prisboble der en Bitcoin var verdt 266 dollar, men bare én måned senere stupte valutaen ned til 130 dollar. I august 2017 har kursen steget til over 4000 dollar.

De som kjøpte 100 Bitcoins i løpet av våren 2013 kan ha tjent rundt 4 millioner kroner på valutaen i dag.
Det er fastsatt at antall Bitcoins i det digitale markedet ikke skal overstige 21 millioner. De slippes imidlertid gradvis ut i markedet ved hjelp av et spesifikt system kalt «Gruvedrift av Bitcoins».

Bitcoins «graves» fram og frigis ved løsning av matteproblemer, som kalles for Bitcoin-algoritmer. Algoritmene har blitt stadig mer omfattende og komplisert. Dette har skapt en hel industri som tilbyr spesielle prosessorer og databrikker som er nødvendig for å kunne løse matteproblemene og bli belønnet med Bitcoins.

Ny teknologi: Blockchain

Teknologien kryptovalutaer baserer seg på kalles blockchain. Blockchain kan brukes som en digitalt distribuert regnskapsbok for økonomiske transaksjoner. En blokk inneholder ett sett transaksjoner samt tidsstempel som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det oppdages. Neste blokk inneholder lenke til den foregående og replikeres til alle noder i et nett slik at hver node inneholder hele regnskapsboken. Og dette er åpent og tilgjengelig for alle i nettverket.

Det er derfor ikke behov for noen tiltrodd tredjepart med ansvar for de økonomiske transaksjonene. Kostnadene ved å benytte tredjeparter bortfaller og transaksjonene blir billigere og muligheter for korrupsjon reduseres. Det samme gjelder for transaksjoner i offentlig sektor inklusive valgprosesser.

Det er store forventninger til at blockchain teknologien vil kunne gjøre transaksjoner raskere, sikrere og mer effektive. Noen spår sågar at bankene vil forsvinne. I tillegg er ikke teknologiens bruksområder begrenset til valuta og finansielle tjenester, men kan endre måten vi organiserer alt eierskap i fremtiden.

Ponzi-svindler og lysskye transaksjoner 

Siden 2012 har en rekke nye kryptovalutaer blitt etablert i kombinasjon med nettverkssalg i lukkede nettverk, såkalt multi-level marketing (MLM). MLM er en forretningsmodell hvor inntektspotensialet ligger i å verve nye selgere organisert som hierarkiske pyramider snarere enn å selge produkter til kunder.

Mange av disse konseptene har enten kollapset av seg selv eller blitt identifisert som Ponzi-svindler. Flere initiativtagere til nye kryptovalutaer er fengslet etter avsløringer om manipulasjon, tyveri og narkotikahandel som har vært mulig på grunn av at transaksjonene er anonyme og fordi de skjer innenfor lukkede digitale nettverk.

FBI anslår at kriminelle og hackere utvikler nye virus og ordninger for å svindle ofre over hele verden for millioner av dollar årlig.

Underholdning

Den europeiske sentralbanken beskriver i en rapport fra 2012 såkalte virtuelle valutaordninger (Virtual Currency Schemes). Dette er en form for kryptovaluta som utstedes og kontrolleres av utviklerne og brukes og aksepteres blant medlemmene av et de virtuelle samfunnene.

Internettspill som World of Warcraft har omlag 16 millioner abonnenter. Spillet operer med egen lukket Warcraft valuta, men denne kan også omsettes til vanlig valuta. Andre kjente Virtuelle økonomier er Eve Online og Second Life.

Innovasjonsøkosystemet rundt kryptovaluta

Blockchain-teknologien er skrevet i åpen kildekode slik at den fritt skal kunne videreutvikles og knytte nye applikasjoner til den. De ca 800 kryptovalutaene som til nå er utviklet for bedre å løse spesifikke oppgaver, viser at dette har stimulert til innovasjonsaktivitet.

Finanssektoren ser på blockchain-teknologien både som trussel og mulighet. Noen spår at bankene vil forsvinne om de ikke fornyer forretningsmodellene sine.  I tillegg er det etablert en lang rekke produkter og tjenester knyttet til kryptovalutatransaksjoner som digitale lommebøker, foreninger, pengevekslere, meglere og rådgivere.

Crowdfunding, hvor man via sosiale medier og delingsøkonomi-plattformer skaffer frisk kapital til oppstartselskaper, forventes å øke sterkt i volum når blockchains muligheter implementeres. Dette kalles også for kapitalinnhenting ved initial coin offering (ICO).

Selv om anonyme transaksjoner er en av styrkene ved kryptovaluta, tilbys også nettleseren Tor for ekstra anonymitet og sikkerhet ved at også IP adressene, som brukes til transaksjonene, blir skjult. Tor gir deg adgang til The Dark web, nettsteder som ikke er tilgjengelig via vanlige browsere og som heller ikke indekseres av søkemotorer som Google. Bitcoin er blitt brukt av kriminelle i utpressingssaker, ettersom pengene ikke kan spores.

På den annen side: Mange ser også at blockchain-teknologien vil kunne endre sosiale og politiske strukturer ved å gi økt innflytelse for fattige og utviklingsland gjennom mulighetene for å gjennomføre transaksjoner i mindre, desentraliserte enheter.

Norske myndigheter har ikke kommet til enighet om hvordan kryptovalutaer skal behandles. Det vurderes om de er eiendeler, verdipapirer, varer eller valutaer og hvordan disse skal reguleres og skattlegges. Det er heller ikke noen internasjonal enighet om hvordan de skal behandles.

Dette er kryptovaluta

Kryptovaluta er en virtuell internettvaluta, som ikke eksisterer som fysiske sedler og mynter, kun digitalt i databaser.

Bitcoin, den mest kjente digitale valutaen, ble lansert i 2009. Navnet er sammensatt av bits og det engelske ordet for mynt, coin.

Nye digitale «penger» utstedes av dataprogrammer, i begrenset mengde og over tid.

I motsetning til konvensjonelle valutaer som kroner og dollar, så er kryptovaluta helt desentralisert og hverken utstedt eller regulert av noen sentralbank eller tilsynsmyndighet.

Transaksjoner er offentlige, lagres i en database alle i nettverket kan sjekke.

Transaksjoner kan skje anonymt, og uten at myndighetene kan gripe inn.

En transaksjon er ikke gyldig før den er kringkastet til andre i nettverket, og anerkjent i en kollektiv liste over kjente transaksjoner, kalt blokkjeden (blockchain).

Kryptografi besørger sikkerheten, og en lett tilgjengelig følgehistorie gjør at pengene bare kan brukes av eier, og ikke flere ganger.

Kilde: E24

Kilder:

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: