Skip to content

EU regner Norge som en sterk innovatør i sin nye rapport om europeisk innovasjon

21. juni 2017

EU-kommisjonen har lagt frem en ny utgave av sin årlige European Innovation Scoreboard-rapport. Norge rykker opp fra en 17. lass i Europa opp til en 12.plass og regnes nå til kategorien «sterke innovatører». EU friskmelder med andre ord norsk næringsliv når det gjelder innovasjonsevne.

figur

Den nye rangeringen i European Innovation Scoreboard 2017.

Av spesialrådgiver Per M. Koch, Innovasjon Norge 

Problematisk komposittindikator

European Innovation Scoreboard (EIS, også kjent som Innovation Union Scoreboard) er en komposittindikator basert på en sammenstilling av en rekke ulike indikatorer med direkte eller indirekte relevans for innovasjon i næringslivet, inklusive utdanningsnivå, landets og næringslivets forskningsinvesteringer, livslang læring, entreprenørskap, innovasjonsaktivitet i bedriftene, bruk av IKT med mer.

Det hefter store metodiske problemer med slike komposittindikatorer, ettersom så mye avhenger av hvilke indikatorer man tar med i beregningen og vektingen mellom dem.  Norges opprykk til «førstedivisjon» kan tjene som eksempel på dette.

SSBs nye metode for å spørre bedriftene

Den viktigste grunnen finner vi i at SSB har endret den måten de spør bedriftene om innovasjon på. Flere av indikatorene er nemlig hentet fra EUs såkalte innovasjonsundersøkelse (CIS, Community Innovation Survey), der SSB leverer de norske dataene. I innovasjonsundersøkelsen er det bedriftene som svarer på hva de gjør når det gjelder innovasjon.

Før sendte SSB ut ett samlet spørreskjema for forskning og innovasjon. Nå har de en separat innovasjonsundersøkelse, i tråd med det de fleste land i Europa gjør. Dette har ført til en betydelig økning i innrapportert innovasjonsaktivitet fra norske bedrifter.

Dette skyldes sannsynligvis at respondentene nå  i mindre grad assosierer innovasjon med det mer snevre begrepet forskning og derfor rapportere mer av andre typer nyskaping. Det er også mulig at innovasjonsundersøkelsen nå i større grad havner på bordet til dem i bedriftene som jobber med innovasjon i hele bedriften.

Norske bedrifter driver med mye innovasjon, men dette er ofte nyskaping som følger av daglig arbeid i bedriften som helhet og ikke innovasjon i egne FoU-enheter. Dette gjelder spesielt for råvarebaserte næringer.

Innovasjon er mer en forskning

European Innovation Scoreboard har generelt vært dominert av forskningstunge indikatorer, herunder indikatorer som måler FoU som andel av BNP. Norge har en næringslivsstruktur preget av næringer som investerer relativt mindre av omsetningen i forskning og utvikling (uavhengig av hvor de er i verden). Utaskjærs olje- og gass regnes for eksempel som «lavteknologisk» og er ikke  med i EIS, selv om næringen er teknologisk meget avansert. At Norge har et så høyt BNP hjelper heller ikke på rangeringen.

 

Det er derfor grunn til å tro at EIS fortsatt rangerer Norge for lavt. De landene som rangerer høyest («elitedivisjonen» med Sveits, Sverige, Danmark og Finland) er land dominert av store teknologi-selskaper med store dedikerte forskningsavdelinger.

Med andre ord: Norske bedrifter er generelt  like innovative  som bedriftene i elitedivisjonslandene Sverige, Danmark og Finland, noe også innovasjonsundersøkelsen (CIS) dokumenterer.

Grunnen til at vi scorer lavere på EIS skyldes primært svakere forsknings-innsats i det norske næringslivet. De forsker mindre, men de innoverer ikke mindre. Dette har med næringslivsstruktur å gjøre, ikke innovasjonsevne.

figur

Innovasjonsundersøkelsen (CIS) viser rapportert innovasjonsaktivitet i bedriftene. Norsk næringsliv er helt på høyde med de andre nordiske landene. PP= produkt- og prosessinnovasjon.  Kilde: Indikatorrapporten 2016.

En reell økning i norske bedrifters innovasjon

De nye resultatene fra både innovasjonsundersøkelsen og EIS viktige, fordi de bekrefter noe mange, herunder Innovasjon Norge, har hevdet lenge: Norsk næringsliv viser generelt stor evne til innovasjon. Dette er også med på å forklare den høye produktiviteten og verdiskapingen i norsk næringsliv.

Norsk næringsliv er ifølge tallene fra den nye innovasjonsundersøkelsen (CIS)  helt på høyde med sine nordiske naboer når det gjelder innovasjon.

SSB rapporterte for øvrig nylig også en reell økning i norske bedrifters aktivitetsnivå på mellom 8 og 13 prosentpoeng mellom 2014 og 2016, avhengig av type innovasjon (produkt-, prosess-, organisasjons- og markedsinnovasjon.) SSB ser en slik økning i hele næringslivet, uavhengig av næringer eller størrelse. Denne økningen er imidlertid ikke fanget opp i EIS 2017, som henter tall fra 2014-undersøkelsen.

SSBs siste innovasjonsundersøkelse (2016) viser en reell økning i norsk næringslivs innovasjonsaktivitet.

Mer om Norges plassering

I EIS scorer Norge generelt høyt på indikatorer for menneskelige ressurser og attraktive forskningssystemer, herunder utdanningsnivå, doktorgrader, livslang læring, og forskningssamarbeid. Norge gjør det videre bra på indikatorer for bredbånd, interessedrevet entreprenørskap og sysselsetting i kunnskapsintensive aktiviteter.

Sammenligner vi 2017-rapporten med 2016-rapporten ser vi – ut over fremgangen som følger av nye CIS-data — betydelig fremgang i rangering når det gjelder nye doktorgrader, vitenskapelig sampublisering og offentlige investeringer i FoU.

På den annen side scorer nå Norge mye lavere når det gjelder risikokapital-investeringer (80 i 2017 mot 122 poeng i 2016 , EU-snittet=100).

Rapporterte investeringer i innovasjon utenom FoU er fortsatt lave (selv om vi ser en økning fra 35 i 2016 til 87,2 i 2017-utgaven – 100 er EU-gjennomsnittet). Det er mulig den innovasjonsaktiviteten som er blitt synlig ved bruk av SSBs nye metode er mer lavintensive enn den man fanget opp tidligere. Her er det med andre ord rom for forbedringer.

Lave score på varemerker og design kan skyldes særnorske forhold, der norske bedrifter registrerer nasjonalt i stedet for i EPO (den europeiske patentorganisasjonen).

Det er uklart hvorfor EU rapporterer 0,00 for Norge under kategorien «Medium and high tech product exports». I fjor var tallet 24 (EU-snitt=100). Et lavt score her reflekterer en nasjonal eksport dominert av ubearbeidede råvarer.

EU-kommisjonen har endret noe på sammensettingen av de indikatorene som inngår i EIS. Det ser ikke ut til at dette har hatt stor effekt på  Norges rangering. Kommisjonen understreker at den sterke økningen i de norske resultatene nesten utelukkende skyldes reviderte data fra innovasjonsundersøkelsen (CIS):

The average percentage increase over the last year for the indicators using CIS data is 125%, for the other indicators it is 0.5%. (EIS 2017, side 26).

Det er imidlertid grunn til å merke seg at nye indikatorer som livslang læring, bredbånd, mulighetsdrevet entreprenørskap og bedrifters opplæring av ansatte i IKT er på områder der Norge scorer høyt

Konsekvenser av rankingen

Den nye versjonen av European Innovation Scoreboard viser at Norge kan møte nødvendige omstillinger ut i fra en sterk posisjon, med en sterk humankapital og innovative bedrifter. Det gir et større handlingsrom enn i en situasjon der Norge må bruke krefter på å nå igjen de landene det er naturlig å sammenligne seg med.

Men det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer eller at man ikke behøver å investere mer i innovasjon. Økt internasjonal konkurranse, store teknologiske endringer og betydelige globale utfordringer medfører behov for mer læring og økt innovasjonsinnsats i næringslivet og klare strategiske prioriteringer innenfor innovasjonspolitikken.

Vi må også identifisere de delen av det norske innovasjonssystemet med stort potensiale for forbedringer. Vi kan bruke indikatorer som inngår i komposittindikatorer som EIS til å gjøre akkurat det.

Dette gjelder for eksempel offentlig-privat samarbeid, en dimensjon som ikke fanges opp direkte av EIS. Nedgangen i sampublisering mellom forskningsmiljøer og næringsliv og i samfinansiering av offentlig-private FoU-prosjekter kan imidlertid tyde på at vi har en spesiell utfordring her. Nedgangen i venture capital er også bekymringsfull.

Figur

Norske rangeringer i 2017-rapporten sammenlignet med resultater fra 2010. EU-snittet 2010=100.

Regionale data

EU har også lagt frem en ny utgave av Regional Innovation Scoreboard. Rapporten om Norge presenterer resultater for  ulike norske regioner. I listen over de 25 mest innovative regionene i Europa kommer Trøndelag på en 16. plass.

Videre lesning:

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: