Skip to content

Langt flere enn dem som arbeider i eksportbedriftene er avhengige av eksporten

24. mars 2017
Langtransport i Norge

Norsk eksport er avhengig av innovative underleverandører (foto: Cookelma)

For å bidra til økt forståelse om hvor omfattende dagens handel mellom landene er, og hvor avhengige vi er av den, har de nordiske statistiske sentralbyråene gjennomført prosjekt der de dokumentert samspillet i globale verdikjeder. Det viser seg at en tredjedel av økonomien i de nordiske landene er avhengig av eksport.

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

Internasjonal produksjon blir mer kompleks. De som behersker den mest komplekse produksjonen tjener mest, og de landene som behersker kompleks produksjon med stort kunnskapsinnhold blir vinnere.

Det er i et slikt perspektiv en må se utviklingen i industrilandene og spesielt i de små nordiske landene. Videreutvikling av evnen til å beherske kompleks produksjon og tilgang til internasjonale markeder er en nødvendig betingelse for å videreføre fundamentet for de velferdssamfunnene vi har utviklet.

Eksportbedriftene trenger gode underleverandører

Vi ser at noen land lykkes godt, mens andre land har utfordringer og får problemer når de ikke lykkes i å hevde seg i den globale konkurransen. Dette er blant annet reflekter i frustrasjonen som har gitt grunnlag for Trumps handelspolitiske og proteksjonistiske utspill.

USA har lykkes i å utvikle de ledende store globale selskapene som hele verden er blitt avhengig av, som Microsoft, Google og Facebook.

Når det gjelder videreutvikling av bredden av internasjonal industri går det ikke like godt i USA. Det flagges ut og det oppstår kritiske hull i det økonomiske økosystemet (underleverandørnettverket) som bedriftene er en del av. Arbeidsledigheten og frustrasjonen stiger.

For å bidra til økt forståelse om hvor omfattende dagens handel mellom landene er, og hvor avhengige vi er av den, har de nordiske statistiske sentralbyråene, gjennomført et felles prosjekt, i samarbeid med OECD, der de har dokumentert kompleksiteten som følger av integreringen i globale verdikjeder (GVC).

For de nordiske landene har tilgangen til globale verdikjeder gitt grunnlag for spesialisering og økt produktivitet, og dermed høyere lønnsnivå og lavere priser for andre importerte produkter som vi konsumerer.

Siden varekjedene er blitt stadig mer komplekse, gir ikke den ordinære statistikken over eksport og import et utfyllende bilde over de vare og tjenestestrømmene som er involvert. Den utfordringen som ligger i dette var også grunnlaget for at OECD og WTO tok det første initiativet om å se på Trade in Value Added (TiWA), for å utvide forståelsen og gi bedre innsikt i naturen og omfanget av global handel.

Høyt importinnhold i eksporten og betydelige innenlandske underleveranser går hand i hand

Ser en overfladisk på utviklingen i internasjonal handel, trekkes lett den enkle slutningen at import og innenlandske leveranser er konkurrerende alternativer.

Virkeligheten er langt mer komplekst. Den nordiske undersøkelsen viser at spesielt store eksportbedrifter med betydelig import også etterspør mye varer og tjenester innenlands. Bedriftene lykkes altså i et krevende eksportmarked som følge av at de både har en god infrastruktur hjemme og har funnet gode underleverandører i utlandet.

Tar vi med andre bedrifters leveranser til eksportbedriftene, er så mye som tredjeparten av økonomien i de nordiske landene avhengig av markedene i utlandet. Dette viser at det er lett å undervurdere eksportens betydning for verdiskapning og sysselsetting, dersom en bare ser på selve eksportbedriftene.

Nordiske SMB står for over halvparten av den innenlandske verdiskapningen som inngår i eksporten.

Selv om 94 prosent av bedriftene i de nordiske landene ikke eksporterer, spiller disse bedriftene en viktig rolle som underleverandører gjennom sin deltagelse i verdikjeder. Over halvparten av den innenlandske verdiskapningen som inngår i eksporten har sitt opphav i SMB bedrifter, og tre fjerdedeler av disse er tjenestebedrifter.

Det siste betyr at selv for varer kan en betydelig del av den innenlandske produksjonsverdien som er tilført bestå av tjenesteleveranser. Derfor har denne eksporten stor betydning for utviklingen i sysselsettingen i tjenestenæringer, som en lett ledes til å tro har lite med eksport å gjøre. Her er det en gjensidig avhengighet.

Innenlandske multinasjonale foretak (MNE) har spesielt store ringvirkninger gjennom verdikjeden.

Innenlandske multinasjonale foretak med hovedkontor i hjemlandet viser seg å ha velutviklede innenlandske verdikjeder. Disse utgjør en viktig kanal til eksportmarkedene for oppstrøms produksjon hos underleverandører.

Det forholdet at dette oppstrøms eksportbidraget fra disse er større enn fra utenlandsk eide multinasjonale foretak kan være et uttrykk for at de utenlandske primært kan være innrettet på å betjene innenlandsk marked. Det er også vel kjent at mye handel skjer internt, også på tvers av landegrenser, innen multinasjonale foretak.

Forskjell mellom uavhengige  SMB og SMB som inngår i konsern

Små og mellomstore bedrifter  (SMB) som er en del av et internasjonalt konsern skiller seg på flere områder fra uavhengige SMB. Blant annet er de mer eksport- og importorienterte. Dette gjelder både direkte og indirekte eksport.

Tjenesteinnholdet i vareeksporten

Tjenesteinnholdet i vareeksporten er undervurdert. De globale verdikjedene viser at den tradisjonelle måten å skille mellom varer og tjenester lett leder til et kunstig skille mellom varer og tjenester.

Varer som eksporteres inneholder mye underleveranser i form av tjenester.

I diagrammet under er det vist hvor mye tjenesteproduksjon (service value added) som inngår i eksportens brutto verdiskapning (value added) innen ulike bransjer (De fem største i hvert av de nordiske landene). Det er her skilt mellom innenlandske tjenester og importerte tjenester.

Figur

Det neste diagrammet viser utviklingen i importinnhold i eksporten mellom 2009 og 2013 for viktige eksportnæringer. Med få unntak har andelen økt i denne perioden. Vi ser at mining skiller seg ut med lite importinnhold. Metallindustrien har derimot høy importandel, siden det her er vanlig å importere råstoff/malm og bearbeide dette med mye bruk av energi.

Oljens store andel trekker også gjennomsnittet for Norge ned, selv om importandelen er høy i andre eksportnæringer.

figur

Den nordiske rapporten er i sin helhet tilgjengelig her: http://www.dst.dk/en/Statistik/Publikationer/VisPub?cid=28140

Sterk sammenheng mellom økonomisk framgang og økonomisk kompleksitet

Høy kompleksitet et kjennetegn ved fremtidens industri og eksport.

Professor Gøran Roos ved Universitas og Technology i Sydney er veldig klar i sine råd til regjeringen i Australia:

«A nations potential to create prosperity is a direct function of its economic complexity».

Land med høy økonomisk kompleksitet hare en svært diversifisert portefølje av bedrifter som kjennetegnes av å produsere og eksportere produkter som få andre land er i stand til. Slike produkter krever et mangfold av underleveranser. En stor andel av disse er innenlandske, siden de også kjennetegnes av høy kompleksitet.

Ofte kjennetegnes de som produserer produksjonsutstyr av større diversitet enn de som bruker utstyret og de som lager fysiske produkter har ofte større kompleksitet enn de som leverer tjenester til disse. Dette forklarer hvorfor vareproduserende industri igjen blir sett på som kritisk for å skape vekst og framgang i et land, og hvorfor land som har framgang og vekst, som følge av sin høye kompleksitet, preges av å ha en stor andel av systemintegrator virksomhet og avansert vareproduserende industri. (Eksempler er Japan, Tyskland, Sveits og Sverige).

 

 

 

One Comment leave one →
  1. 28. april 2017 11:31

    Det er veldig bra at vi har fått et verktøy til sette lys på de små- og mellomstore bedriftenes betydning for eksport. Det er sterkt undervurdert.

    Historien om de nordiske landenes SMB og eksport er fortalt i fem foiler her:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: