Skip to content

Feminisme 4.0

8. mars 2017

Fremtidens kvinne. (Foto: Choreograph)

Hva betyr feminisme for deg? spurte VG. Jeg tok spørsmålet videre til 40 kvinnelige kolleger i Innovasjon Norge. 40 kvinnelige stemmer fra hele verden. Her er våre refleksjoner.

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør Innovasjon Norge i samarbeid med 40 kvinnelige Innovasjon Norge kolleger fra hele verden.

Norske kvinners muligheter

Vi startet med å se på hvordan verden der ute ser på hvilke forutsetninger «vi» kvinner har i Norge.

På tolvte året på rad viser FN rapporter at Norge er det beste landet i verden å bo i. Vi topper listen over 188 land som blir målt på tre hovedkategorier; mulighet for lang og sunn livsstil, tilgang til kunnskap og anstendig levestandard.

Og det ser lyst ut fremover også. Norge er for syvende året rangert av FN til landet med de beste forutsetninger i vurderingen av den langsiktige utviklingen av nasjoner.

Norske kvinner bor altså i verdens beste land. Men ikke nok med det. Vi bor i et av landene i verden der vi har best forutsetninger for likebehandling i arbeidslivet.

I 2016 kom vi nest best ut på The Economists glasstak-indeks som kombinerer data om høyere utdanning, arbeidsstyrkedeltakelse, lønn, barnehagekostnader, fødselspermisjonsrettigheter, farskapsrettigheter, og representasjon i ledende stillinger for å nevne noen.

Disse indikatorene forteller oss at det generasjoner norske kvinner og menn, politikere og organisasjoner før oss har kjempet for, ikke bare sikrer norske kvinner rettigheter og styrken i vår økonomi, men setter Norge i en særstilling globalt. Det er et konkurransefortrinn.

Feminisme har aldri vært «bare en kvinnegreie»

I Norge har vi i stor grad fått basisrettigheter og det formelle på plass. Men det er ikke så veldig lenge siden kvinner i Norge ikke kunne stemme eller ta artium. Et helt utenkelig scenario for våre døtre.

Cecilie Thoresen Krog

Cecilie Thoresen Krog . Foto: Gihbsson (Christiania), eies av Nasjonalbiblioteket.

Da bør vi ta frem historien om Ida Cecilie Thoresen. Etter å ha gått på Nissens Pikeskole frem til 1879 ville hun ta examen artium, men det var ikke mulig da kvinner ikke hadde adgang til universitetene. Da søkte hun Kirkedepartementet om adgang, men fikk avslag.

Hun allierte seg med venstrepolitikeren Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. 30. mars 1882 ble loven vedtatt og samme år tok Ida Cecilie artium med laud.

Samme Hagbart Berner var også en av bakmennene i stiftelsen av Norges eldste feministiske organisasjon, Norsk Kvinnesaksforening (NKF) som ble etablert i 1884. Sammen med Gina Krog samlet de 171 kjente kvinner og menn, blant dem fem norske statsministre – for å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet.»

En av våre største feministiske helter, som var sentral i arbeidet med å sikre norske kvinners rett til utdanning og å stemme, Betzy Kjelsberg, var svært opptatt av økonomi og ledelse.

Betzy Kjelsberg

Betzy Kjelsberg (Foto: Oslo Museum)

Hun var ikke bare engasjert i opprettelser av frivillige foreninger, men valgte også å ta på seg en operativ topplederolle i offentlig sektor. Hun ble Norges første fabrikkinspektør i 1909 og hadde både hushjelp og barnepass for sine seks barn.

Ingenting av dette hadde vært mulig uten sterke foregangskvinner i samarbeid med mektige menn i etablerte posisjoner og på hjemmebanen. Feminisme har alltid handlet om samarbeid på tvers av kjønn. Det har aldri vært bare en «kvinnegreie».

Er vi ferdige med likestilling og feminisme i Norge?

Kvinners stilling i det norske samfunnet har stadig blitt sterkere sammenlignet med andre land. I teorien er det likhet for begge kjønn, men i praksis er vi ikke der. Av ulike årsaker.

Først og fremst fordi det tar tid å utfordre og å komme oss ut av dype, kulturelle og fastlåste kjønnsroller. Det er både strukturelle hindringer, men også personlige valg som er årsaken. Etter utdannelse velger norske kvinner fortsatt tradisjonelt i arbeidslivet.

Norske kvinner er mer sykemeldte enn menn og jobber mer deltid. Det får konsekvenser for norsk økonomi. Enda færre kvinner velger å gå toppleder, investor- eller entreprenørretningen. Vi mangler fortsatt kvinner med beslutnings- og investeringsmakt i privat næringsliv. Det får konsekvenser for maktbalansen i samfunnet vårt.

Det tar generasjoner å forme og endre kvinners sosiale roller og status i samfunnet. Også i Norge der vi på papiret har det meste tilrettelagt.

Norge er også et samfunn som hele tiden er i utvikling, der vi får nye jenter og kvinner fra helt andre nasjonaliteter og kulturer som også har de samme basisrettighetene som alle andre kvinner i Norge allerede har. Deres kamp for å leve ut disse rettighetene er også vår kamp.

Hvit og farget kvinne arm i arm.

Likestilling i dag tar utgangspunkt i en annen type mangfold. (Foto: Rawpixel)

I det siste har vi også sett at retten til å bestemme over sin egen kropp, oppgjøret mot perfeksjonisme blant den yngre generasjonen, kampen mot vold og overgrep mot kvinner er høyst relevant i Norge. Vi er ikke ferdige.

Det er et mangfold av saker vi skal håndtere nå, og norske kvinner ligger ikke på latsiden. Vi må alltid ha aksept for kvinner som velger tradisjonelt eller kvinner som ikke har de samme mulighetene for å bidra til samfunnet som mange av oss har.

Vi ser også positiv utvikling på mange hold, i form av nye nettverk som danner seg, flere stemmer som tar ordet og en rekke norske kvinner som deltar aktivt i universelle kampsaker for feminismen – som kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Hva betyr feminisme i 2017?

– Det farligste vi gjør er å definere feminisme som et begrep gjeldende for alle med et gitt innhold definert av de få, skrev en kollega da jeg spurte hva feminisme betyr for dem personlig. – Jeg kunne ha spurt menn også, men gikk rett i fella og tenkte at dette først og fremst handler om kvinners synspunkter.

Vi er fortsatt der. Kvinner intervjues på førstesidene i norske medier på kvinnedagen 8.mars, svært få menn.

– Feminsime i 2017 må forståes i den kontekst der mange enkeltsaker skal kjempes for nå, steg for steg. Det handler ikke om den ene store kampanjen eller kampsaken alene, vi har mange. De er forskjellige over hele verden, sa en annen.

– Feminisme er å se verden med briller som ikke skiller mellom kjønn, og det viktigste vi gjør nå er å lære opp våre barn til å ha dette som grunnleggende holdning. Dette synliggjøres best gjennom handling, og ikke bare ord, og det starter i hjemmet. Også i det norske hjemmet.

– Feminisme handler om kampen for menneskeverdet. At jenter og kvinner skal ha samme rettigheter og muligheter i samfunnet som gutter og menn.

– Det handler om å redusere skeiv maktfordeling mellom kvinner og menn. Å fjerne gammeldagse holdninger og stereotyper som i dag holder både individuell og global vekst kraftig tilbake. At det er like naturlig for menn og kvinner å være hjemme med barna.

– Selvbestemmelse – at kvinner kan gjøre valg og ta avgjørelser som passer hvert individ, enten det handler om «free the nipple» eller et ønske om å «dekke seg» på grunn av religion.

– Å kunne ta egne valg og beslutninger og ikke være avhengig av en mann eller noen annen. Å være likeverdig med det andre kjønn betyr at vi oppføre oss og tenke som en likeverdig. Dette gjelder like mye hjemme og på fritida, som på jobb.

En liten smakebit på førti ulike formuleringer av hva feminisme betyr. Formuleringer som kompletterer og utfordrer hverandre, godt oppsummert av en lederkollega på virksomhetsstyring;

– Feminismebegrepet må få være et «bevegelig mål». Et mål om å hele tiden balansere og harmonisere kjønnene for å oppnå det aller beste for oss alle; familiært, kulturelt, samfunnsmessig, økonomisk og politisk.

Ingen av mine kolleger tok avstand fra begrepet feminisme. Enkelte mener at det er vanskelig å engasjere seg nå sammenlignet med tidligere. Både fordi basiskampene som stemmerett og rett til utdanning er tatt i Norge, men også fordi det oppleves som om debatten er forbeholdt de få, og det å være annerledes eller bringe inn egne perspektiv er en risiko, så man lar være. Det er synd, for denne debatten må eies av flere fremover og den er på ingen måter forbeholdt én side i norsk politikk.

– Å ikke reversere kvinnekampen og de rettighetene kvinner før oss har kjempet for, er en av våre viktigste oppgaver. Det er alles ansvar å stemme, rekke opp hånda, vise at en bryr seg om hvilken vei verden går, sa en kollega og fortsatte: Den største feilen feminister før oss kan gjøre nå, de som har stått på barrikadene i tiår, som husker historien, er å si til dagens generasjons kvinner at de er historieløse hvis de ytrer seg feil eller annerledes.

– Vi må slippe flere kvinnelige og mannlige stemmer og holdninger frem for å ta eierskap og videre utvikling i feministdebattene. Hvis en ung kvinne ville finne på å si «nei, jeg er ikke feminist», må hun ikke møtes med en nedsettende «du er idiot, du har ikke skjønt det»-holdning. Vi må bruke mer tid på å fortelle historiene, servere fakta, og å lytte til dem som har andre perspektiv. Det er kanskje viktigere enn noen gang sa en annen kollega.

Valget av Trump, Brexit og en generell fremvekst av konservative og nasjonalistiske politiske partier med tilhørende «tradisjonelle verdier», kan være dårlig nytt for kvinner, homofile og menneskerettigheter.

– Har en slik utvikling av «de tradisjonelle verdiene» potensialet til å vokse, og bør vi være bekymret for kvinners rolle fremover i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv? spurte en kollega i HR avdelingen.

Når store deler av befolkninger i flere land søker tilflukt hos partier som går på valg under slagord for nasjonalisme, proteksjonisme og minner om gammel storhetstid, kan det være grunn til å være på vakt for kvinners rolle i en slik utvikling.

Så hva gjør vi videre nå i et feministisk 4.0 perspektiv? Både hjemme og ute. Hvordan bidrar vi i Innovasjon Norge og hvordan kan vi som enkeltindivider bidra? Her er et forsøk på oppsummering av 10 hovedinnspill fra mine kolleger.

  1. Hver og en må selv ta ansvar. Både i egne karrierevalg og i hverdagen. Vi må slippe opp kontrollen mange av oss fortsatt har både på jobb og på hjemmebane. Ned med skuldrene. Men vil du lede, frem med ambisjonene, meld deg ut av «komfortsonen» og meld deg på krevende oppgaver og roller.
  2. Hver og en av oss har også ansvar for å formidle ovenfor barna våre, så tidlig som mulig, hva den norske feministiske historien har gitt oss og hvilke skuldre vi står på.
  3. Vi har lovverk og basisrettigheter på plass i Norge. Men ikke alle kvinner i Norge opplever dette i hverdagen. Nå må vi jobbe mer med å tørre å utfordre dype kulturelle holdninger og etablerte kjønnsrollemønstre som fortsatt legger ubevisste føringer og påvirker valgene våre i negativ retning.
  4. Akseptere og åpne opp for et større mangfold i den norske feministdebatten. Flere stemmer må tørre å delta.
  5. Slippe flere menn til i debattene, la dem uttale seg som ledere, investorer, styremedlemmer, bestefedre, fedre, brødre, ektemenn.
  6. «Topplederfeminisme» må også bli stuerent. Det handler om å mobilisere flere kvinner til å velge å etablere egne selskaper, bli eiere, investorer og toppledere. Det handler om maktfordeling.
  7. Akseptere at ulike land ikke har kommet like langt som oss og at våre løsninger ikke nødvendigvis er de rette for alle land. Utvise ydmykhet, kunnskap og forståelse for at det er store kulturelle og religiøse holdninger, adferd og verdigrunnlag som må endres for at alle skal kunne få sin frihet og rettferdighet.
  8. Oppfordre til sterke politiske ledere som tør å gå foran med tydelige budskap, samtidig som hver og en av oss har et ansvar for utøve respekt for menneskeverdet.
  9. Alltid støtte jenters rett til utdannelse.
  10. Vi må selv gå foran i Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge og likestilling

I Innovasjon Norge har vi over flere år bidratt med fokus på likestilling, ledelse og mangfold via ulike initiativ og programmer.

Vi jobber aktivt for minst 40 prosent kvinneandel i kompetanseprogram og styrer som vi er involvert i. 7.mars 2017 løfter vi innsatsen videre internasjonalt og inngår for første gang et innovasjonspartnerskap med UN Women.

8.mars løfter vi også frem og synligjør kvinnelige teknologigründere i Norge via rollemodellprisen Female Entrepreneur of the Year.

Og vi jobber kontinuerlig med å gå foran i egen organisasjon. I 2016 har vi 54 prosent kvinner i hele selskapet, 50 prosent kvinner i toppledelsen og 26,5 prosent av våre kolleger har ulik internasjonal opprinnelse. 54 prosent av søkerne på Innovasjon Norges ledige stillinger i 2016 var kvinner. I 2016 opprettet vi også et første internasjonalt INWomen-nettverk.

Men vi har også flere forbedringsområder. Vi kan selv være et bedre forbilde og møte våre kvinnelige kolleger fra hele verden med ytterligere årvåken respekt, uansett hvor de kommer fra og hva de mener i hverdagen.

Vi kan benytte våre internasjonale kontorer som «ambassadører» for verdiskapning blant kvinner.

Potensialet her vil nok overraske de fleste, for i følge McKinsey, så vil full kvinnelig deltagelse i arbeidslivet kunne bidra til en global vekst på inntil 26 prosent innen 2025. Det tilsvarer en økning i BNP globalt på i overkant av 237 trillioner kroner eller 28 trillioner dollar. Hvem ønsker ikke det?

Vi kan også innføre bedre rettigheter for våre egne, spesielt i land der lokale lover ikke gir gode rettigheter i forbindelse med fødselspermisjon.

Vi skylder dem det, de gamle «rødstrømpene» eller hva vi måtte kalle de fantastiske personene, menn og kvinner, som har gått foran i tiår, å være våkne for utviklingen som skjer rundt oss nå.

Vi skylder oss selv å ta et kollektivt ansvar for å opprettholde den hardt kjempede posisjonen for kvinners rettigheter, offentlig og privat, nasjonalt og internasjonalt – og å bruke vår kollektive styrke for å sikre en fortsatt positiv videreutvikling av et samfunn der alle har like rettigheter – uavhengig av kjønn.

Til slutt. Det forplikter å være i verdenstoppen på feminisme og likestilling. Vi må også gå foran og vise likeverd. Vi kan jo egentlig bare lytte til vår egen konge sa til en kollega: «Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.» – Og kanskje tørre å tillegge, at verden er ett.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: