Skip to content

Fire utfordringer som gir muligheter

26. januar 2017

paragliding-at-voss-102008-99-0000_800-copyUtvikling av Norge som en tydelig merkevare, satsing på klynger som motor i omstillingen av norsk næringsliv, mer innovasjon inn i offentlige anskaffelser og dreining fra tilskudd til lån. Dette er de fire hovedpunktene i Innovasjon Norges forslag til satsinger i statsbudsjett for 2018.

Av Pål Arne Kastmann, spesialrådgiver Innovasjon Norge

Hvert år gir Innovasjon Norge forslag til nye innsatsområder i statsbudsjettet. De strategiske satsingene har som målsetting å styrke norsk næringslivs konkurranseevne og verdiskaping i årene fremover. Før jul leverte vi våre innspill til statsbudsjettet for 2018, og disse bærer preg av behovet for omstilling av norsk næringsliv og en økt satsing på innovasjon og eksport.

Må doble eksporten

Det er ingen nyhet at norsk økonomi må omstille seg til en fremtid der olje og gass sektoren spiller en langt mindre rolle i økonomien. Det som har skjedd de siste to årene har likevel bidratt til å flytte problematikken opp på agendaen. Norge må mer enn doble eksporten fra fastlandet i perioden 2015-2040 for å kompensere for fallet i inntektene fra olje og gass. Dette viser beregninger utført av Innovasjon Norge. I praksis innebærer dette at eksportinntektene våre må øke med 850 milliarder kroner (2015-kroner) innen 2040 om man fullt ut vil kompensere for bortfallet av oljeinntektene. Samtidig viser OECD sine data at Norge taper internasjonale markedsandeler, mens våre naboland mer eller mindre forsvarer sine markedsposisjoner. Med utgangspunkt i behovet for omstilling skal Innovasjon Norges forslag til satsinger for budsjettåret 2018 sikre best mulig måloppnåelse knyttet til våre delmål: flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

I innspillet til det kommende statsbudsjettet har Innovasjon Norge valgt å løfte frem fire forslag som løsning på utfordringene vi står overfor:

Norge som merkevare

Norsk næringsliv fremhever nye markeder og økt eksport som en viktig strategi for å lykkes. Omstilling og internasjonalisering er en svært kostnadsdrivende, kompleks og risikofylt prosess som kun lykkes dersom bedriften har riktig kompetanse og evner å svare på markedets behov.

Som et ledd i arbeidet med å øke eksporten og gjøre Norge mer attraktivt for utenlandske bedrifter og talenter, har Innovasjon Norge tatt initiativ til å bygge en nasjonal merkevare. Det er etablert en egen divisjon – «Merkevaren Norge» – som har hovedansvaret for dette.

Som følge av de ovennevnte utfordringene og våre egne erfaringer fra Globalt Entreprenørskapsprogram og FRAM Marked programmer, etablerte vi høsten 2016 det globale vekstprogrammet Global Growth, spesielt myntet på vekstbedrifter og klynger. Dette programmet skal dekke vekstbedriftenes behov for kompetanse, internasjonal eksponering, tidlig dialog med aktuelle kundegrupper, innsikt i konkurransedyktige forretningsmodeller, skalering samt nettverks- og merkevarebygging hjemme og ute. I SNS-forslaget for 2018 legger vi opp til at denne satsingen styrkes ytterligere.

Arbeidet med å styrke den nasjonale merkevaren har også avdekket et behov for en felles kommunikasjonsplattform som vil gi norske bærekraftige løsninger et konkurransefortrinn internasjonalt. Samtidig vil en slik portal være med på å skape en tydeligere posisjonering av Norge og norsk næringsliv i utlandet. Denne kommunikasjonsplattformen vil bli et nav i profileringen og markedsføringen av Norge og norsk kompetanse overfor utenlandske bedrifter, investorer, talenter og feriereisende. Utenlandsk kapital og eierskap i Norge bidrar til sysselsetting, tilgang til nye teknologier og økt eksport. Flere hundretusen norske, arbeidstagere er i dag sysselsatt i utenlandsk eide bedrifter her til lands. Land Norge konkurrerer med satser i dag kraftig på å tiltrekke seg utenlandske investorer. De fleste har store offentlige «Invest in» organisasjoner med tilgang på betydelig større ressurser enn det Norge har. En tydelig posisjon med en nasjonal merkevare vil bidra til å gjøre Norge mer konkurransedyktig og tiltrekke flere utenlandske investorer, selskaper og talenter. Under NHOs årskonferanse tidligere denne måneden ga statsminister Erna Solberg sin støtte til dette arbeidet, og ba Innovasjon Norge jobbe videre med å utvikle en slik plattform etter modell av det danske initiativet «State of Green».

Klynger som omstillingsmotor

Norske virksomheter må moderniseres for å holde tritt med utviklingen i industriproduksjon. Industri 4.0 kan beskrives på forskjellige måter, men kort fortalt dreier det seg om en digitalisering av industrien. McKinsey nevner fire hovedtrekk: en økning i datamengder, regnekraft og tilkoblingsmuligheter; fremveksten av analyser og business intelligence; nye former for interaksjon mellom menneske og maskin – eks. berøringsgrensesnitt og utvidet virkelighet; avansert robotikk og 3D utskrift.

Utviklingen utfordrer bedriftene til å innovere raskere, bli mer effektive samt finne nye forretningsmodeller og verdikjeder for å styrke sin egen konkurranseevne. Teknologiskiftene er kompetansekrevende, hvilket er en utfordring særlig for mindre virksomheter. Samarbeid i klynger bidrar til å redusere risiko og styrke omstillingsevnen. Basert på gode erfaringer fra to piloter har vi foreslått å styrke satsingen på klyngene som omstillingsmotor. Dette vil innebære en bredere mobilisering innenfor samtlige seks mulighetsområder der Norge har konkurransefortrinn: havrommet, helse, bioøkonomi, ren energi, smarte samfunn og reiseliv & kreative næringer. Vi legger opp til pilotering med noen klynger i 2017 etterfulgt av en større mobilisering i 2018. For mer informasjon om Industri 4.0, kan dere lese Frauke Muths intervju med Ralph Appel, leder for Association of German Engineers, på Innovasjonsbloggen i fjor.

Offentlige anskaffelser

Norge står overfor store offentlige investeringer for å løse komplekse samfunnsproblem innen helse, ren energi og smarte samfunn m.m., men etterspør i liten grad innovative løsninger. Næringslivet har derfor ikke krevende, stabil og bred etterspørsel etter innovative løsninger fra etater og kommuner. Vi ønsker derfor økt strategisk bruk av offentlige anskaffelser for å oppnå økt kvalitet og effektivitet i offentlig sektor, samtidig som vi får til ny verdiskapning ved å bygge nye, konkurransedyktige næringer som skaper økonomiske verdier ved å være med på å løse samfunnets utfordringer.

Satsingen er tenkt bygget opp etter modell av den suksessrike SBIR-ordningen i USA: Small Business Innovation Research (https://www.sbir.gov/). Dette er ikke bare en ordning for offentlig-privat innovasjonspartnerskap og anskaffelser av innovasjon, men også det største og viktigste offentlige virkemiddelet for innovative vekstbedrifter i USA. Vi vil hevde at en slik ordning vil kunne gi entreprenører og vekstbedrifter samme løft som i USA gjennom kombinasjonen «offentlig sektor som første kunde» og risikoavlastning knyttet til offentlige utviklingsprosjekter.

Fra tilskudd til lån

Innovasjon Norge skal bidra til «flere gode gründere» og «flere gode vekstselskaper». Erfaringer viser at lån er et bedre virkemiddel enn tilskudd i skalerings-/vekstfasen, og at lån derfor vil bidra til sterkere virksomheter. Det er flere årsaker til dette. Lån bidrar til kostnadseffektivitet, hurtighet til markedet, markedsorientering og bedre gjennomføring av prosjektene. Samtidig vil bruken av konsulenter til å skrive søknader gå ned, noe som i dag kan representere opptil 30 prosent av søknadssummen. Forpliktelsen ved et lån vil dessuten resultere i at de svakeste selskapene i mindre grad vil søke, og Innovasjon Norge kan da prioritere å bruke penger på de riktige prosjektene. De tilbakebetalte lånemidlene kan dessuten brukes til å finansiere nye prosjekter i fremtiden.

Fra omstilling til ny særstilling

Utfordringene som norsk økonomi står overfor krever en koordinert og innovativ satsing på ordninger vi vet fungerer. Forslagene svarer på behov i markedet, og bygger på erfaringene fra «best practice» i innland og utland. Målsettingen er å bidra til at omstillingen fører norsk økonomi inn i en ny særstilling der norske virksomheter er konkurransedyktige innenfor fremtidens samfunnsbehov. Koblingen mellom fremtidige behov og områder der Norge har komparative fortrinn er definert som mulighetsområder i Innovasjon Norges strategi.

Les hele rapporten (pdf)

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: