Skip to content

Hvis klynger ikke er svaret, hva er da rett medisin?

9. januar 2017
Norske klynger bidrar blant annet til digitalisering i mange deler av norsk næringsliv. Foto: Halfpoint

Klyngeprogrammet bidrar blant annet til digitalisering i mange deler av norsk næringsliv. Foto: Halfpoint

Å satse mer på forskning og klynger er ikke veien til omstilling, skriver Rune Dahl Fitjar i DN 2. januar. Fitjar hevder at vi styrker klyngeprogrammet og miljøer som allerede er fremragende, fremfor å bli gode til noe nytt. Stemmer det?

Av Mona Skaret, direktør for Vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.

Ingen styrking av klyngene etter oljesmellen

Mer enn 2000 bedrifter og 350 kompetansemiljøer deltar i klyngeprogrammet, men noen styrking er det foreløpig ikke snakk om. Faktisk har budsjettet for klyngeprogrammet vært helt uendret etter oljesmellen i 2014. Om det er et paradoks her, er det kanskje at innovasjonsforskeren ikke sjekker fakta før han kritiserer regjeringen for å skrive ut feil medisin?

Fakta om klyngeprogrammet Norwegian innovation clusters

Over 2000 bedrifter og 350 kompetansemiljøer deltar i klyngeprogrammet. Sammen starter de opp over 1400 nye innovasjons- og kompetanseprosjekter hvert år.

Ved inngangen av 2017 var det i alt 36 klynger på 3 nivåer:

Hver klynge mottar mellom 1,5- og 10 millioner kroner i årlig støtte. I alt 150 millioner kroner pr år. Næringslivet bidrar med minst like mye i egeninnsats og medlemsavgifter.

Statistisk sentralbyrå konkluderer med at bedrifter som deltar i en klynge har større vekst i omsetning og antall ansatte, enn tilsvarende bedrifter utenfor klyngen.

Fornyelse av eksisterende næringer

Som oversikten viser jobber mange av klyngene med innovasjon og fornyelse i tradisjonelle bransjer og industrier. Da er det viktig som Fitjar påpeker at klyngen ikke bidrar til at bedriftene går i vante spor og «låser inne» verdifull kompetanse i et marked på vei ned.

Heldigvis ser vi oftere og oftere at innovasjonsprosjektene blir sprekere etter hvert som klyngene blir mer modne. Ikke omvendt. De siste åra har samarbeidet på tvers av tradisjonelle fag og sektorgrenser økt betydelig:

Dristig innovasjon for å skape helt nye markeder og næringer

Mangfoldet i klyngeprogrammet er stort. Klyngene våre innen områder som bioteknologi, mote, læringsteknologi og helse er dominert av oppstartsselskaper.

De jobber med å bygge nye næringer; få gründere med stort potensial til å innovere sammen og bygge nettverk til de beste miljøene internasjonalt. De samarbeider gjerne tett med fagmiljøene og går internasjonalt for å tiltrekke seg privat kapital og talenter slik at oppstartselskapene kan vokse.

Søkningen til klyngeprogrammet farges også av det grønne skiftet og et Norge i omstilling.  De siste årene har vi løftet fram flere klynger på helt nye områder.

Annonse for GP Music

GP Music er den mest populære musikkappen i Bangladesh, lansert av Telenor-eide Grameenphone.
Under ligger teknologi fra selskapet Beat i Mjønma, støttet av NCE media.

Eksempelvis ble det i fjor tatt opp i 4 nye klynger i programmet, en nasjonal klynge for bærekraftig matproduksjon til havs og 3 regionale klynger innen hhv. bioøkonomi, tunellsikkerhet og solenergi. Dette er eksempler på mulige nye vekstnæringer for Norge hvor potensialet stort og risikoen høy.

Klyngene som omstillingsmotor

Fitjar har rett i en ting. Vi trenger en klyngesatsing som er treffsikker også for et Norge i omstilling. Derfor blir det ikke investert i nye GCE’er i 2016 og 2017. I stedet har vi sammen med regjeringen utfordret noen av våre beste klynger til å forsterke sin rolle i omstillingen av Norge.

En av klyngene som er valgt ut, Raufossklyngen, er noe i nærheten av «Norgesmester» i produktivitet. De siste to årene har de bidratt til økt produktivitet og nyskaping ved å dele sine verktøy og sin nøkkelkompetanse med 70 bedrifter og 13 kommuner i hele landet.

Regjeringen har styrket klyngesatsingen noe fra 2017 for at flere klynger skal:

  • Prioritere dristig innovasjon som kan skape helt nye markeder og næringer
  • Bli et arnested for gründerskap hvor oppstartselskapene kan vokse og skape nye jobber
  • Dele sine beste verktøy og gi et kompetanseløft til bedrifter utenfor egen klynge
Bilde av det nye mediehuset i Bergen ved arkitektfirmaet MAD og Entra.

Medieklyngen i Bergen omstiller Norge ved å bygge en ny digital medienæring og ved
å dele digitaliseringskompetanse med klynger innenfor reiseliv og maritim sektor.
Bilde av nytt mediehus ved arkitektfirmaet MAD og Entra.

SMB-landet Norge trenger klyngene

Innovasjon Norge tror det er nettopp denne typen omstilling av etablerte bedrifter og næringer vi trenger mer av nå.

99 prosent av norske bedrifter er små, med begrenset kapasitet til å innovere og satse internasjonalt på egen hånd. Det ligger store muligheter der verdens behov møter norsk kompetanse og teknologi. Vi råder derfor regjeringen til å satse mer på klyngene fremover for å skape helt nye eksportarbeidsplasser og fornye etablert industri.

Rettelse 10/1: Greater Stavanger Business Region rettet til den formelle tittelen Greater Stavanger.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: