Skip to content

Norsk næringsliv vil digitalisere, men ikke vet hvordan

16. desember 2016
Robotic hand, accessing on laptop, the virtual world of information. Concept of artificial intelligence and replacement of humans by machines.

Norsk næringsliv har mye genrell IKT-kompetanse men mangler spisskompetansen (Foto: ktsimage)

Norsk IKT infrastruktur er god og når det gjelder generell bruk av IKT ligger vi i verdenstoppen. Likevel viser internasjonale rangeringer at Norge ikke er konkurransedyktig når det gjelder digitalisering som innebærer nye anvendelser av teknologien i offentlig og kommersiell virksomhet. Nasjonale studier gir noen indikasjoner på hvorfor.

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Digitalisering er langt mer omfattende enn å anvende IKT teknologi på tradisjonelle oppgaver som det var før internett applikasjoner ble utbredt. Digitalisering påvirker alt næringsliv og samfunnsliv.

Arbeidsprosesser, organisering og IT systemer må integreres for å kunne tilby moderne digitale kundeopplevelser gjennom digital tjenesteproduksjon og samhandling med andre virksomheter. Teknologien er på plass, men det haster å inkludere de digitale mulighetene i forretningsutviklingen da dette er fremtidens konkurranseparametere.

Norge er ikke flinkest i klassen

I januar 2016 sa NHO-direktør Kristin Skogen Lund i et intervju med Aftenposten:

«Norge er ikke flinkest i klassen». Den teknologiske utviklingen er global og det er snakk om en ny revolusjon som stiller enorme krav til kompetanse. Norge har et godt utgangspunkt for å møte endringene, men et utgangspunkt bærer deg ikke igjennom krisen av seg selv sier hun for å understreke alvoret og behovet for å reagere raskt.

Hvordan utløse det digitale potensialet?

Det siste året er det levert flere norske undersøkelser som kartlegger aspekter knyttet til digitalisering i spennet mellom strategi, innovasjon, ledelse og produksjon.

Undersøkelsene tegner et felles bilde av at næringslivet er fullt klar over at digitalisering vil kunne revolusjonere forretningslivet. Næringslivet har også klare ambisjoner om å utnytte potensialet i fremtiden, men oppfatningen av egen digitaliseringsgrad er generelt høyere enn hva dagens situasjon viser. Det synes også som om det ikke oppfattes som spesielt truende ikke å agere raskt.

Kundefokus viktigere enn kostnadsfokus

Fremdriften for digitaliseringen henger etter den internasjonale utviklingen. Prioritet i ledelsen fremheves som en kritisk faktor. Dette skyldes i første rekke toppledelsens manglende fokus på nyorientering og kundeorientering i forhold til kostnadsfokus. Digitaliseringsarbeidet krever innsiktsfulle strategiprosesser som ofte beskrives som manglende.

Hindringene for økt digitaliseringstakt ser ut til å være manglende kunnskap om muligheter og løsninger mer enn finansielle midler. Dette kan skyldes at Norge er gode på breddekunnskap innenfor teknologi og digitalisering, men mangler spisskompetanse. Samtidig som omfanget og kvaliteten på forskning og utvikling karakteriseres som middelmådig.

De norske studiene

I bloggposten «Internasjonal benchmarking av norsk næringslivs digitalisering» beskrives den norske rangeringen i spennet mellom en 4. og en 36. plass, men karakteriseres i begge tilfeller som en sinke i utviklingen fordi god infrastruktur ikke gir avkastning i form av eksportinntekter og et variert næringsliv.

Norske kartlegginger av status og ambisjoner i næringslivet som refereres her er gjennomført av BI, Rambøll i samarbeid med IKTNorge, Aftenposten i samarbeid med Openion, Abelia, Norsk Industri og Siemens. Hovedfunnene i de ulike undersøkelsene beskrives kort i det følgende:

Norske toppledere på bunn i digitalisering

Norske bedrifter liker å tenke på seg selv om digitale mestere, men diskuterer lite teknologi i toppledelsen og bruker IT-pengene sine på å holde liv i gamle systemer heller enn å utvikle nye ting sier forskerene Espen Andersen og Ragnvald Sannes ved BI i en kronikk i Aftenposten i september 2016.

Denne bekymringen er basert på forskning fra Handelshøyskolen BI, Handelshögskolan i Stockholm og MIT i Boston gjennom en spørreundersøkelse av IT-ledere i store private bedrifter. De foreløpige resultatene er nedslående for norske og svenske bedrifter sammenlignet med amerikanske og asiatiske bedrifter:

  • Norske og svenske bedrifter ligger langt etter amerikanske og asiatiske firma hva gjelder fremdrift på digitalisering.
  • Norske og svenske toppledere diskuterer i liten grad digitalisering og overlater teknologi til IT-ledelsen.
  • Norske og svenske firmaer bruker mer av sine IT-budsjetter til å vedlikeholde gamle systemer enn til å utvikle nye løsninger. Penger brukt på nyutvikling, kanaliseres til kostnadsbesparelser heller enn øket salg, nye produkter eller forretningsområder.

Dette er i motsetning til de norske bedriftene bedømmelse av sin egen innsats. De fleste hevder, i en spørreundersøkelse, at de ligger svært langt fremme på digitalisering både når det gjelder teknologianskaffelser og evne til å ta disse i bruk.

Som mulige årsaker til forsjellene, angir BI forskerene norsk ledelses kultur med sterkt kostnadsfokus og manglende gjennomføringsevne. Dette er i motsetning til amerikanske og asiatiske lederes fokus som inkluderer digitale muligheter, nye forretningsmodeller og nye distribusjonskanaler. Forskerenes budskap er at forretnings og teknologiforståelse må kobles tett med digitale ferdigheter.

Aftenposten og Opinions barometer for teknologisk utvikling

Aftenposten og Opinion samarbeider om et barometer som tar pulsen på norske lederes syn på teknologi; utfordringer, muligheter og risiko. Det kartlegger hvert halvår hva 500 norske ledere tenker om sin egen, bedriftens og samfunnets teknologiske utvikling samt hvordan de prioriterer på kort, mellomlang og lang sikt for å sikre konkurransefordel og overlevelse i den nye digitale økonomien.

Det siste barometeret fra september 2016 bekrefter inntrykket av at norske ledere fortrenger de digitale utfordringene og mulighetene. Tre av fire spurte mener at teknologi vil bli viktigere eller svært mye viktigere for bedriften i løpet av de neste tre årene. Men bare to prosent tror at det vil påvirke bedriftens kjerne virksomhet negativt eller gå utover omsetning og lønnsomhet.

Den digitale utvikling i norsk industri

Norsk Industris Konjunkturrapport 2016 presenterer resultater fra en undersøkelse som har kartlagt i hvilken grad bedriftene har tatt i bruk digital teknologi, robotteknologi og hva de tenker om fremtiden. Undersøkelsen er gjort blant et utvalg på 465 industribedrifter i bransjeforeningen Teknobedriftene.

  1. Undersøkelsen viser at nåsituasjonen for digitalisering i norske vareproduserende industribedrif­ter spriker betydelig. Bedriftene er alle nivåer fra papir og manuelt arbeid til digi­talisert og automatisert produksjon og det er spesielt de mindre bedriftene som henger etter.
  2. Robotteknologi burde kunne være tatt i bruk i større grad
  3. Digitalisering har ikke nådd ut til produksjons arbeiderene
  4. Digital deling av informasjon er kommet relativt langt hvor halvparten av bedriftene automatisk deler informasjon i verdikjeden
  5. Bedriftene leverer i stor grad kundetilpassede produkter

Digitalisering som produktivitetsfaktor

Digitaliseringsstudien fra Siemens og Norsk Industri ble gjennomført våren 2016 blant 4500 toppledere, mellomledere og nøkkelmedarbeidere i bedrifter fra flere ulike bransjekategorier. I alt 441 responderte for å få å bidra til innsikt i norske bedrifters forhold til digitalisering nå og for fremtiden.

Spørreundersøkelsen ga et tydelig budskap om at bedriftene mener at digitalisering er viktig for fremtidens konkurransekraft. Bedriftene erkjenner at deres potensiale for digitalisering er svakt utnyttet i dag, men at de har store ambisjoner for de neste årene. Imidlertid har de ikke tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å ta ut det digitale potensialet.

  • Syv av ti bedrifter mener digitalisering er avgjørende for å være konkurransedyktig om fem år.
  • Kun én av tre mener at de har en god nok strategi for digitalisering. Den største barrieren er mangel på kunnskap – ikke penger. Prioritet i ledelsen går igjen som en kritisk faktor.
  • Syv av ti mener at dagens digitaliseringsprosjekter vil gi økt omsetning i årene som kommer.
  • Bedriftenes nåværende digitaliserings-prosjekter tilsvarer ca. 2% av omsetningen, men forventes å øke med 15 prosent de tre neste årene.

IT i praksis 2016

«IT i praksis» er en undersøkelse som setter fokus på strategi, trender og erfaringer innen bruk av IT i de 500 største private og offentlige virksomhetene i Norge. Undersøkelsen ble lansert for 9. gang i august 2016 av Rambøll Management Consulting og IKT-Norge.

Resultatene viser en positiv utvikling i den strategiske og forretningsmessige bruken av IT i både private og offentlige virksomheter. Offentlig sektor er langt unna målsettingene som fremgår av den første IT-meldingen som kom i 2006, men oppnår fortløpende effekter av sine IT investeringer.

Noen resultater for næringslivet gjengis her:

    • Bedriftene mener at IT kan være et viktig hjelpemiddel for å realisere forretningsstrategien. Flest (65%) forventer gevinster ved generell effektivisering og kostnadseffektivisering. Omlag 40% mener at IT vil bidra til forretningsutviklingen gjennom forbedring av kundeopplevelser og utvikling av produkter og tjenester.
    • Manglende forståelse for hvordan IKT kan bidra til å realisere forretningsstrategien er en hindring. Flertallet av bedriftene har kundefokus som primærstrategi. Dette har endret seg fra henholdsvis 32% i 2012 til 51% i 2016.
    • I 2012 hadde 49% av bedriftene hovedfokus på «operational excellence» (å effektivisere drift, minimere kostnader og å sikre kontinuerlig forbedring).

Det har vært en kraftig reduksjon i fokuset på innovasjon, merkevarebygging, design og time-to-market fra 2014 til 2016 fra henholdsvis 32% til 5%.

Abelias Omstillingsbarometer

Dette nye barometeret, som ble presentert i august 2016, understreker at IKT er den grunnleggende forutsetningen for en vellykket norsk omstilling. Dersom Norge er for dårlige på dette området, lykkes ikke omstillingen. IKT må inn i alle ledd av utdanningsløpet, og det offentlige må digitaliseres. Det må opprettes studieplasser innen IKT og disse må ha som hovedmål å utdanne kandidater med solid spisskompetanse.

Barometeret påpeker i tillegg:

  • Norge er gode på breddekunnskap innenfor teknologi og digitalisering, men mangler spisskompetanse.
  • Norge er gode på grunnkompetanse innenfor teknologibruk, men IKT-sektoren er liten.
  • Det er gode oppstartsmuligheter i Norge, men det er vanskelig å få bedrifter til å vokse.
  • Omfanget og kvaliteten på forskning og utvikling er middelmådig

Har robotene kommet til Norge?

Produksjonen kan nå helautomatiseres med avanserte digitale styringssystemer og roboter. Men til tross for at den første industriroboten, levert av den norske pioneer-bedriften Tralfa, var på plass hos Kvernland på Jæren i 1969, har Norge i dag 40 roboter pr. 10.000 industriansatt sammenlignet med Sverige og Danmark som har 150 pr. 10.000 industriansatt.

Tillitsvalgte i LO ble i 2015 bedt om å vurdere konsekvensene av ny teknologi og automatisering på deres arbeidsplasser to og ti år fram i tid. Av 3300 spurte var det 51 prosent som svarte at det ikke ville bli noen endringer i løpet av de to nærmeste årene. Ti år fram i tid var det 38 prosent som mente dette. Mens ca 10 prosent mente at ny teknologi og automatisering ville føre til flere ansatte.

2 kommentarer leave one →
  1. Redaksjonen permalink
    19. desember 2016 15:00

    Reblogged this on ARILD HOKSNES Motivator and commented:
    viktig oppsummering ang. digitalisering

Trackbacks

  1. Har din virksomhet blitt et teknologiselskap? | Petterloken.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: