Skip to content

Internasjonal benchmarking av norsk næringslivs digitalisering

13. desember 2016
Cloud computing

Internasjonale undersøkelser indikerer at norsk næringsliv er i ferd med å sakte akterut
mht. digitalisering (Foto: backtasan1)

Digitalisering har en dramatisk endringskraft på forbruker adferd, produktivitet og forretningsmodeller. Utviklingen skjer fort og forventes å skje raskere og raskere. Henger norsk næringsliv med?

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet kom i april 2016. Der tegnes det et positivt bilde av Norge som en moden digitaliserings nasjon.

Andre rapporter modererer dette synet når det skilles mellom privat, offentlig og forretningsmessig digitalisering og også på framdrift i utviklingen av kommersielle anvendelser.

Internasjonale rangeringer av digital modenhet indikerer at norsk næringsliv ikke henger med og at de ikke utnytter det disruptive potensialet som ligger i digitalisering.

Hvordan ligger norske bedrifter an sett med norske øyne?

Stortingsmeldingen beskriver Norges digitale tilstand som et modent internettmarked.

En stor andel (97%) av befolkningen har tilgang til og bruker internett daglig. Samtidig har Norge har lykkes på mange områder i arbeidet med å digitalisere offentlige tjenester. Statlige virksomheter og kommuner tilbyr stadig flere digitale tjenester, men stortingsmeldingen varsler et fortsatt omfattende digitaliseringsarbeid i statsforvaltningen.

Når det gjelder næringslivet, er det klare forskjeller i IKT-bruk mellom store og mindre bedrifter, med de største bedriftene som de mest aktive brukerne av IKT.

SSBs tall for bruk av IKT i næringslivet i 2015 viser at 80 prosent av bedriftene har egen hjemmeside, 60% bruker sosiale nettverk, 38% bruker skytjenester og 37% av bedriftene har raskt bredbånd med minst 30 Mbit/s i hastighet på nedlasting.

Norge på internasjonale rangeringer

Det lages en rekke internasjonale indekser for å kunne sammenligne ulike lands digitaliserings nivå. Analysemodellene er i stor grad basert på kartlegginger av muliggjørende faktorer som tilgjengeligheten av digital infrastruktur og anvendelsesgraden både hos personer, i offentlig sektor og i næringslivet. I tillegg måles sosiale og forretningsmessige effekter.

Fem av disse rapportene: McKinsey Global Institutes index 2016, ITU Telecommunication Development Bureau IKT Development Index, OECD Digital Economy Outlook 2015, Digital Evolution Index og World Economic Forums Networked Readiness Index 2016 er gjennomgått med sikte på å kartlegge hvordan Norge ligger an på den internasjonale digitaliserings bølgen.

4. eller 36. plass?

De fem undersøkelsenes analysemodeller er høyst ulike og i tillegg er det ulik vekting av parametere. Dette gir ulike resultater.

Det er store forskjeller i den norske plasseringen. Mc Kinsey scorer Norge på en 36. plass, mens World Economic Forum gir Norge en 4. plass. Mellom der gir ITU Development Index Norge en 10. plass. OECD scorer Norge på ulike parameter på 5. og 24. plass.

Digital Evolution Index karakteriserer Norges digitaliserings takt som avtakende. En utvikling som kan ha startet allerede i 2008.

Felles trekk ved den internasjonale benchmarkingen

Med unntak av de norske etablerte velferds- og infrastruktur-parametere som befolkningens utdanningsnivå, utbredelsen av bredbånd og generell bruk av internett, faller Norges rangering på alle indeksene.

To av undersøkelsene påpeker at Norge er i ferd med å stagnere i digitaliserings-hastighet og -moment.

Til sammen indikerer undersøkelsene at Norge ikke er i verdenstoppen for kommersiell utnyttelse av det digitale mulighetsrommet. De angir ulike modenhetsgrader for Norge, men alle gir høy score for infrastruktur og dårligere score for utnyttelsen av mulighetene

McKinseys rapport indikerer at lav internasjonaliserings- og eksport grad kan være elementer i forklaringen på hvorfor god norsk infrastruktur ikke gir bedre uttelling.

Rapportenes budskap

Noen av funnene og anbefalingene fra disse rapportene er gjengitt i det følgende:

Norge på en 36. plass på McKinsey Global Institutes (MGI) index

Mc Kinseys rapport, Digital globalization: The new era of global flows fra februar 2016, analyserer digitalisering i lys av samspillet mellom global handel og fri flyt av digital informasjon.

Rapporten trekker frem at den enorme globale datautvekslingen som startet for ca 15 år siden, nå har en større innvirkning på BNP-vekst enn omfanget av tidligere varehandel.

Bruk av internasjonal båndbredde er 45 ganger større enn i 2005. Denne trafikken forventes å øke med ytterligere ni ganger i løpet av de neste fem årene fordi søk, informasjonsdeling, kommunikasjon, video og transaksjoner brukes i større og større grad av flere og flere også i utviklingsland. Nesten alle typer grenseoverskridende transaksjoner har nå en digital komponent.

360 millioner i grenseoverskridende e-handel og digitale plattformer for både tradisjonelle ansettelser og freelance-oppdrag skaper et globalt arbeidsmarked. Internasjonal samhandling er viktig for utveksling av ideer, forskning, teknologi, talent, og beste praksis fra hele verden.

Millioner av SMB-bedrifter over hele verden har kunnet bli globale eksportører gjennom e-handels markedsplasser som Alibaba, Amazon, eBay, Flipkart, og Rakuten. Selv de minste bedriftene kan være born globals og kan konkurrere med de største multinasjonale på disse plattformene.

MGI-indexen rangerer 139 land med hensyn tl transaksjoner av varer, tjenester, mennesker, data og finanser i forhold til BNP eller befolknings størrelse. Norge er her på en 36. plass. Singapore leder foran Nederland, USA og Tyskland.

Den norske plasseringen i denne undersøkelsen er også et uttrykk for hvor åpent og aktivt Norge deltar i de globale transaksjonene.

Verdens største økonomier som USA og Kina ser relativt lukket ut fordi deres hjemmemarkeder er så store at bare en relativt liten andel av deres økonomiske aktivitet er grenseoverskridende. Det er omvendt for Luxembourg, Singapore og andre mindre land som nødvendigvis har større internasjonal flyt av varer, tjenester og økonomi i forhold til størrelsen av egen økonomi.

Norges 36. plass er utledet av scoren på de ulike måleparametrene:

  • Middels score på bilateral handel med tjenester, finans transaksjoner og på tilgjengelig internasjonal båndbredde kapasitet.
  • Lav score på biltateral handel av varer og mobilitet av mennesker (turister, migranter og internasjonale studenter)
  • Dårlig score på summen av bilaterale transaksjoner i % av GDP.

Norge på en 10. plass i ITU Telecommunication Development Bureau IKT Development Index (IDI).

ITU (International Telecommunication Union) er FNs byrå for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Denne organisasjonen utarbeider IKT Development Index (IDI) årlig, den siste i november 2015, for å muliggjøre benchmarking mellom landene over tid.

Dette er en sammensatt indeks som kombinerer 11 indikatorer som brukes til å overvåke og sammenligne utviklingen innenfor IKT mellom land over tid. IDI er delt inn i følgende tre delindekser:

  • Tilgang: Denne delindeksen fanger IKT infrastruktur og tilgangsindikatorene (fasttelefon-abonnementer, mobiltelefon-abonnementer, internasjonalt internett, båndbredde per internettbruker, husholdninger med datamaskin, og husholdninger med internett adgang).
  • Bruk: Denne subindeksen fanger IKT-intensitet, og inkluderer tre intensitets- og bruksindikatorer (enkeltpersoner som bruker internett, faste bredbåndsabonnement, og mobil-bredbånd-abonnementer).
  • Ferdigheter: Denne delindeksen søker å fange evner og ferdigheter som er viktig for anvendelse av IKT. Ferdighetsindeksen har mindre vekt i beregningen av IDI enn de andre to subindeksene fordi den er basert på proxy indikatorer (voksen leseferdighet og internett tilknytning).

Resultatene viser at digitaliserings nivået har økt i alle de 167 økonomier som inngår i målingene av IDI i perioden 2010 og 2015.

Men Norge har falt fra en 5. plass i 2010 til en 10. plass i 2015. Danmark beholder sin 2. plass etter Korea på 1. plass, men Sverige har falt fra 2. til 5. plass og Finland har falt fra 6. til 12. plass i 2015. UK har avansert fra en 10. plass til en 4. plass. USA ligger på en 15. plass, Kina ligger på en 82. plass og India på 131. plass av 167 land.

Rapporten legger vekt på at de minst utviklede landene (MUL) gjør fremgang. Dette er lovende for realiseringen av FNs bærekrafts mål for utvikling.

Likevel hadde bare 6,7 prosent av husholdningene i MUL tilgang til internett sammenlignet med 46 prosent av husholdningene over hele verden og mer enn 80 prosent av husholdninger i utviklede land i 2015.

Norge ligger på 5.-24. plass i OECD Digital Economy Outlook 2015

Denne rapporten, fra mai 2015, fremhever den digitale økonomien som en pådriver for økonomisk vekst og samfunnsendringer de siste årene. Rapporten viser til at store bedrifter generelt er mer digitalisert enn SMB. Rapporten gir ikke en samlet karakter, men gir karakterer for enkelt elementer viktige i en digitaliseringsprosess. Norge ligger på 24., 15. og 5. plass innenfor 8 parametere:

  • Eksport av IKT-tjenester. Norge ligger på en 24.plass med en eksport på ca 1 mrd dollar etter Irland og India som topper statistikken med eksport av tjenester på ca 14 mrd dollar.
  • Andel IKT-forskning av BNP. Norge ligger på 24. plass målt i registrert næringslivsfinansiert forskning med ca 0,8% av BNP hvorav IKT utgjør ca 0,25%. Her topper Israel statistikken med hhv 3,5% og 1,5% næringslivs finansiert forskning og andel IKT forskning.
  • Andel IKT spesialister av totalt sysselsatte. Her ligger Norge på en 15. plass med nær 4% målt mot Finland på topp med 6%.
  • Internett bruk. Nær 100% av den norske befolkningen bruker internett. Norge ligger likevel på en 5. plass (med Island på topp) fordi eldre aldersgrupper fra 65 år har en noe lavere brukerfrekvens.
  • Pris på 2 GB mobilt bredbånd. I Norge betales dette i 2014 med ca 17 USD ppp (kjøpekraftjustert dollar-pris). Norge ligger her på en 24. plass etter Finland som er billigst med ca 6 USD ppp mens Canada er dyrest med ca 35 USD ppp.
  • Økt arbeidsproduktivitet pga IKT er i Norge beregnet til ca 2,1% (5. plass) i perioden 2001 til 2013 mot en IKT relatert produktivitetsvekst på ca 4% i Irland som er best.
  • Bruk av skytjenester (cloud computing). Norge ligger her på en 5. plass hvor nær 30% av bedriftene bruker skytjenester etter Finland på topp med 50%.
  • Bruk av internett i produktutvikling. Her ligger Nederland på 1. plass, men det er ikke data for Norge

Utviklingstakten i Norge avtar viser Digital Evolution Index (DEI)

The Fletcher School, i samarbeid med MasterCard og Datacash, har utarbeidet Digital Evolution Index (DEI). Rapporten fra september 2014 analyserer de viktigste underliggende drivkrefter og barrierer som styrer et landsdigitalisering. Indeksen bruker 83 indikatorer for å måle tilstanden og kvaliteten på det digitale økosystemet i et land.

Den digitale utviklingen i perioden 2008 til 2013 er kartlagt i til sammen 50 land for å kunne angi forventet videre utvikling i landene. Resultatene forventes å gi implikasjoner for ledelse, investeringer og politikk utvikling.

Land i Asia og Latin-Amerika har hatt høyest digital utviklingstakt i perioden. Mens Singapore og Nederland, som begge rangeres blant de 10 beste landene, har ulik utviklingskraft.

Singapore ligger i front av utviklingen og befester statusen som en regional digital kommunikasjons hub. Landet har ledende infrastruktur og tiltrekker seg nyetableringer og venture kapital gjennom investeringer og offentlig-private partnerskap.

Nederland sakker akterut fordi den nederlandske regjeringen siden 2000 har redusert sine investeringer i digital utvikling og landet ikke lenger er så attraktivt for investorer.

Norge er plassert sammen med Nederland, Danmark og Finland i gruppen med land som er på et høyt digitaliserings nivå, men som synes å være i ferd med å miste utviklingstakt (stall out) i motsetning til fremragende land som Singapore, Korea, Malaysia og Kina som er på en oppadgående bane (stand out og watch out).

Rapporten ser spesielt stort potensiale i utvikling av digitale markedsplasser i fremvoksende økonomier i Asia og Latin Amerika og anbefaler stall out-økonomiene i Europa (Norge, Nederland, Finland, Belgia og Frankrike) å dra nytte av den økte regionale integrasjonen i EU med mer enn 500 millioner forbrukere. I tillegg bør de kopiere stand out-landenes satsing på innovasjon og utenlandske talenter samt å fortsette å erobre nye internasjonale vekstmarkeder.

Norge er nr. 4 på World Economic Forums «Networked Readiness Index 2016»

World Economic Forums «Networked Readiness Index» (NRI) måler hvor godt 139 land bruker informasjonsteknologi for å øke landets konkurransevne og bedre levestandarden.

WEFs rangering har en bred tilnærming til digitalisering og har indikatorer for drivere av utviklingen og effektene i både næringsliv og offentlig sektor.

Kompetanseutvikling, kvaliteten på den digitale infrastrukturen, innbyggernes bruk av ulike digitale tjenester og av de økonomiske og samfunnsmessige effektene av å digitaliser måles. NRI rangerer landene basert på summen av rangeringen av 10 ulike delområder, som hver består av mellom 3 og 9 ulike indikatorer.

Rapporten fra juli 2016 gir Norge score innenfor de 10 ulike delindikatorene. Norge har avanserte fra en samlet 5. i 2015 til en 4. plass i 2016 på grunn av små, men positive endringer. Bare Singapore, Finland og Sverige ligger foran Norge, mens USA, Nederland, Sveits, UK, Luxemburg og Japan ligger etter på topp 10 lista.

Indikatoren for økonomiske effekter av digitalisering og IT-bruk måles i sysselsettingen i kunnskapsintensive sektorer og hva teknologibruk har gitt av organisatorisk innovasjon i virksomheter. Norge ligger her på en 8. plass, mens Finland er på topp, foran Sveits og Sverige.

Indikatoren for næringslivets IT-bruk inkluderer blant annet innovasjonskapasitet og antall patentsøknader. Her ligger Norge på en 11. plass, mens Sveits er på topp, foran Sverige, Japan og USA. I hvilken grad næringslivet utnytter de digitale mulighetene til å utvikle nye forretningsmodeller får Norge en 13. plass.

På tross av en gjennomsnittlig høy score på de fleste indikatorer fremhever rapporten likevel at de norske digitaliserings prosessene ser ut til å ha stagnert da det er liten bevegelse i den totale NRI scoren de siste årene.

Den norske digitale økonomien har imidlertid et solid fundament av topp regulatoriske og innovasjonsmiljøer samt verdens beste digitale infrastruktur i form av energiforsyning, mobilnett, bredbånd, sikre internettservere og høy IKT-kompetanse i befolkningen generelt og i arbeidslivet.

3 kommentarer leave one →
  1. 31. desember 2016 17:06

    Hva med nye energi-motorer,til å innstelere i bil,båt,fly.Ideene og framstilling er/har jeg i besittelse av.Dessverre ikke noe patentpending,ellerpatent i gamlelandet ende-jeg har prøvd.Dette er ikke snakk om hybrid/strømHelt ukjent nytt!!!!!!!

Trackbacks

  1. Norsk næringsliv vil digitalisere, men ikke vet hvordan | Innovasjonsbloggen
  2. NTI CADcenter Digitalisering - trussel eller mulighet? - NTI CADcenter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: