Skip to content

Omstilling krever innovative aktører støttet av regionalt tilpassede systemer

5. desember 2016
Anlegg for lakseoppdrett

Et norsk innovasjonssystem: lakseprodusenter, kunnskapsinstitusjoner og
gode rammebetingelser. (Foto: cookelma)

I boka Politikk for innovative regioner av Rune Dahl Fitjar, Arne Isaksen og Jon P. Knudsen diskuteres omstilling ut fra perspektivet med innovasjonssystemer. Dette gir et alternativt syn på politikk for omstilling. Her understrekes at innovative entreprenører og gründere først kan bidra til virkelig omstilling hvis trege innovasjonssystemer endres til å tilfredsstille nye behov.

Av professor Arne Isaksen, Universitet i Agder

Norge trenger omstilling i næringslivet for å erstatte tapte jobber i oljesektoren, dvs. nye eller fornyede næringer. Det siste er tradisjonelle næringer som bruker ny kunnskap for å produsere mer effektivt, framstille varer og tjenester med høyere verdi, tar i bruk nye forretningsmodeller og liknende.

Spørsmålet om hvordan omstillingen skal skje, gis generelle og enkle svar. Regjeringens Gründerplan sier tilrettelegging for flere gründere, mens Produktivitetskommisjonens andre rapport vil ha mer satsing på våre fremste forskningsmiljøer.

Aktører er nødvendig, men

Begge svarene peker på betydningen av aktører som starter nye virksomheter og skaper ny kunnskap. Det er sentralt, men skaper ikke nødvendigvis mye omstilling på kort sikt. Omstilling til nye næringer krever flere virksomheter som utvikler og utnytter tilsvarende kjernekompetanse, teknologi, forretningsmodeller eller marked.

Norsk oppdrettsnæring er blitt verdensledende på grunn av dynamiske gründere og fremragende forskning gjennom mange år. Men ikke bare derfor. Oppdrettsnæringen inngår i et innovasjonssystem, der ulike aktiviteter spiller på lag. Det jobber flere i FoU-institusjoner og hos teknologileverandører enn ved oppdrettsanlegg (som Heidi Wiig Aslesen viste for noen år siden).

Næringen støttes gjennom merkevarebygging og er sterkt regulert.

Det kan tenkes tilsvarende om omstilling til nye eller fornyede næringer. Det trengs gründere og eksisterende bedrifter som tenker nytt. Men for at det skal dannes en ny næring, kreves mer enn spredte initiativ.

De innovative og nye bedriftene må finne relevant kunnskap ved FoU-institutter og kompetent arbeidskraft fra utdanningsinstitusjoner.

Lover og regler må tilpasses til blant annet nye forretningsmodeller som hos Uber, og ny infrastruktur i form av for eksempel ladestasjoner for el-biler må bygges.

Innovasjonssystemer støtter det bestående

Et spørsmål er hva som kommer først: innovasjonssystemer som stimulerer til ny næringsvirksomhet og omstilling, eller aktører med fornyingspotensial som det deretter bygges støttesystemer rundt.

Innovasjonssystemer som støtter eksisterende, sterke næringer, kan være trege å endre. Den erkjennelsen er forklart gjennom begrepet lock-in.

Omstilling hemmes når grupper av sterke bedrifter har økonomiske interesser knyttet til bestående ordninger, når sentrale personer har blitt sosialisert inn i samme tankebaner og forsterker hverandres syn på nye utfordringer og når politikere, fagforeninger og andre kjemper for å bevare eksisterende arbeidsplasser. Lock-in gjør det vanskelig for nye virksomheter å få støtte og fotfeste i næringslivet.

Omstilling krever dermed at innovasjonssystemer utvikles og endres. Men i hvilken retning? Og av hvem? Hvem vet hva som er behovet til det ufødte næringslivet?

Det er en fare for at nye satsinger blir kopiering av de siste, populære konseptene eller suksesser andre steder, som å lære alle unge å kode, uten vurdering av om det finnes spesielle forutsetninger for å skape konkurransedyktige betingelser for bestemte aktiviteter i Norge. Eller det kan være at de allerede sterke næringsinteressene vinner fram med satsing på mer av det samme som tidligere.

Innovasjonssystemer må tilpasses

Én ide er å se på sammenhengen mellom aktører og systembehov. Omstilling krever flere gründere og bedrifter som trekker i samme retning for å utvikle nye næringer.

Det bør være mulig å identifisere fellestrekk i teknologi, kompetanse og forretningsmodeller hos innovative gründere og bedrifter – og bruke det som et grunnlag for å endre og utvikle innovasjonssystemer.

Dette kan bestå i nye forskningsprogrammer, nye utdanningstilbud, politikk o.l. som støtter framveksten av nye og fornyede næringer.

Regional skreddersøm er én del av løsningen

Det regionale nivået kan ha en viktig rolle i å utvikle innovasjonssystemer som bidrar til omstilling, i hvert fall så lenge regionale innovasjonssystemer er åpne i den forstand at kunnskap også kan hentes utenfra regionene.
Bokomslag

Poltitikk for innovative regioner (Cappelen Damm)

Omstilling må skje på ulike måter i Oslo og på Møre fordi utgangspunktet og potensialet er ulikt, og utløsning av potensialene krever regional innsikt og noe spesielt tilpasset regional politikk.

Selv om enkle oppskrifter som flere gründere og bedre forskning kan bidra til omstilling, vil de i liten grad kunne utløse spesielle potensialer for omstilling på regionalt nivå. Det krever mer regionalt tilpasset politikk som stimulerer både innovative aktører og som bidrar til at innovasjonssystemet støtter grupper av disse som har felles utfordringer og behov.

Arne Isaksen. Foto: Kjell Inge Søreide

Arne Isaksen. Foto: Kjell Inge Søreide

Arne Isaksen er professor ved Universitetet i Agder. Han har lang forskererfaring med betydelig publisering innen fagfeltene innovasjon og regional næringsutvikling.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: