Skip to content

Mandatet er flere gode gründere – og det leverer vi!

27. oktober 2016
Fire personer brainstormer med post-it lapper.

Innovasjon Norge skal løfte oppstartselskaper opp og frem. (Foto: Wavebreakmedia)

Oslo Innovation Week (OIW) sist uke var en arena der viktigheten av gründerskap ble løftet frem. En observasjon fra disse dagene er at Innovasjon Norge har vært med på å finansiere den tidlige fasen i et stort flertall av de mest fremgangsrike selskapene vi møter. Det kan vi være stolt av.

Av Pål Thorvik Næss, direktør for Gründere og oppstartsbedrifter og Pål Aslak Hungnes, spesialrådgiver, Innovasjon Norge

OIW og gründerskap får som fortjent stor oppmerksomhet, også i mediene. Det er bra! Men i fremstillingen av Innovasjon Norges arbeid med gründere har det vært reist spørsmål (Klassekampen 18.oktober) rundt effektene av Innovasjon Norges innsats basert på en analyse fra SSB.

Statens råeste investor?

En kan lett kan få inntrykk av at Innovasjon Norge forventes å være statens råeste investor som kun plukker de beste (cherry-picking) blant gründerne for å maksimere effekten av våre ordninger. Hadde vi vært det, og på det viset fortrengt privat kapital og kompetanse, hadde det virkelig vært grunnlag for berettiget kritikk.

Innovasjon Norge har som et mål å løfte flere oppstartselskaper opp og frem, redusere risiko og dermed øke interessen hos private forretningsengler, såkorn- og venturefond. Økosystemene rundt gründerne må fungere bedre, og vi gjør hva vi kan for å mobilisere dette.

Ifølge Venturekapitalforeningen var antallet tidligfaseinvesteringer fra private egenkapitalfond nede i 130 i 2015. Til sammenlikning mottok Innovasjon Norge 3000 søknader fra gründere og var med på å finansiere 1500 av disse. I tillegg tilførte vi disse kompetanse og nettverk i både inn- og utland.

Nedgangen i tidligfaseinvesteringer er en tendens vi har sett etter finanskrisen i hele Europa. Det har først og fremst med økt risikoaversjon blant investorene å gjøre, ikke at gründerprosjektene har blitt færre eller dårligere. Skal vi tro ferske tall fra Nordic Web, kan det komme et lite oppsving i 2016. La oss håpe det, og at noe av det skyldes vår økte innsats for flere gode gründere.

SSBs forskning er viktig

SSB gir oss viktig forskningsbasert kunnskap om samspill i virkemiddelapparatet. «Alt i alt framstår de virkemidlene vi har evaluert som ordninger som utfyller hverandre, både når det gjelder innretning, størrelse på støttebeløpene og støtteformer», slår SSB fast.

Våre spørsmål rundt den nevnte SSB-analysen knytter seg kun til noen få forhold. Det ene er at de beste av de oppstartbedriftene vi finansierer blir tatt til inntekt for suksessen til Skattefunn, som er en ordning som gir skattemessig fradrag for FoU-investeringer i bedriftene. Det blir som å måle miljøeffekter av bilbruk, men å ta elbiler og hybridbilene ut av regnestykket.

Den andre innvendingen vår er at analyseperioden strekker seg over en periode på 2000-tallet der de landsdekkende virkemidlene rettet mot gründere var svært begrenset, noe som gir et lite utvalg å analysere på. Først da finanskrisen slo til i 2008, økte budsjettene og dermed antallet gründere i denne porteføljen.

I tillegg har SSB valgt å bruke summen av innovasjonslån og tilskudd i telleren når de beregnet verdiskapingseffekter av virkemidlene. Det reduserer effektene, og er ikke vanlig. Det er tilskudd pluss tapsfond som er subsidieelementet og som normalt brukes i slike analyser, og som kan sammenliknes med Skattefunn, Forskningsrådet og finansiering fra andre gode hjelpere.

Og til sist: Når SSB ikke finner særlige effekter av små tilskudd til oppstartsbedrifter, er det fordi mange er unge bedrifter som bare tester ut sine ideer uten å finne grunnlag for videre vekst. Noen lykkes godt, de fleste gjør det ikke. Innovasjon Norge skal nettopp få flere til å prøve seg, men også til å stoppe i tide. Det er god samfunnsøkonomi, men det speiles ikke i SSBs gjennomsnittsbetraktninger. Dette krever egne evalueringer. Det samme gjelder den tiden vi bruker på rådgiving og koblingsaktiviteter for gründere.

Gir effekt

Den samme Forskningsavdelingen i SSB måler imidlertid også Innovasjon Norges innsats for gründere, vekstbedrifter og klyngedeltakere. Disse effektrapportene viser at gründere med støtte fra Innovasjon Norge har 8,8 prosent høyere vekst i verdiskaping enn tilsvarende selskap uten slik støtte. Det må vi si oss fornøyd med.

I tillegg kommer verdien disse bedriftene opplever av å ha en langsiktig og forutsigbar samarbeidspartner i Innovasjon Norge. Den tiden vi bruker i kundedialogen og til koblingsaktiviteter, er dessverre undervurdert og vanskeligere å dokumentere effektene av.

Satser vi for bredt?

Et spørsmål SSB reiser er om vi satser for bredt på gründere. Det er et godt spørsmål og svaret vil avhenge av en rekke forhold som varierer over tid.

Er gründerkulturen god nok i Norge, er det tilstrekkelig tilgang på englekapital, såkorn og venture? «Gründes» det på områder som har et internasjonalt potensial, er ambisjonene for små?

Trolig er de samfunnsøkonomiske gevinstene av gründerne langt mer avhengig av det innovasjonspresset de skaper i økonomien og diffusjon av teknologi og kompetanse enn det bedriftsøkonomiske resultatet de skaper på kort sikt. Vi gjør endringer og ønsker å være tydelige på hvem som er i vår målgruppe, og ikke.

Vi kan alltid bli bedre på å levere på oppdraget

Vi forvalter skattebetalernes penger og er veldig opptatt av å gjøre det på en stadig bedre og mer effektiv måte. Budsjettene for 2017 ser ut til å bli noe redusert grunnet en mindre omstillingspakke, dette var forventet.

Vi har selv bedt om å få lov til å yte mer lån på bekostning av tilskudd, fordi vi mener lån forplikter mer og gir enda bedre resultater for gründerne. Til markedsavklaring vil vi fortsatt gi små tilskudd raskt og enkelt, men til kommersialisering og skalering vurderes bruk av risikolån, som krever at gründernes prosjekter også valideres gjennom privat kapital.

Når 9 av 10 gründere som mottar tilskudd mener at Innovasjon Norge er avgjørende for etableringen, har vi vanskelig for å tro at Norge skal være annerledeslandet som ikke skal ha ordninger som hjelper gründere. Våre ordninger må balanseres med andre insentiver for privat kapital, og vi skal selvsagt fortsette å lete etter måter å få mer effekt ut av hver krone og hver time vi bruker.

Se også:

«Innovasjonsvirkemidlene utfyller hverandre»

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: