Skip to content

Fremtidens utfordringer krever strategiske valg

25. oktober 2016
dreams of flight! child playing with toy airplane against the sky at sunset

Ønsker du en fornyelse av norsk næringsliv, må du ha en visjon om fremtiden. (Foto: Choreograf)

Vi har terget på oss professor Einar Lie. I en artikkel i Aftenposten på søndag langer han ut mot Innovasjon Norge og vår Drømmeløfts-prosess og sammenligner våre policy-forslag med den «forlengst forlatte, selektive politikken» som førte til bortkastede subsidier til dødsdømte skipsverft på 1970-tallet.

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge

Vår prisbelønte video fra 2015 om Innovasjon Norges historie blir tatt som bevis på at vi er tilbakeskuende og gammeldagse. Man skulle tro en professor i økonomisk historie ville ha sans for at vi tok oss tid til å sette norsk innovasjonspolitikk inn i en historisk sammenheng.

Innovasjon Norge utfordrer tradisjonell tenkning

Jeg er egentlig ikke overrasket over professorens angrep. Jeg hadde faktisk ventet meg en del flere av det slaget. Ved å foreslå en mer strategisk innretning av innovasjonspolitikken utfordrer vi tross alt en del veletablerte økonomiske dogmer om næringsnøytralitet og forestillingen om at det er umulig å forberede seg på fremtiden.

Men sannheten er at forslaget om at vi skal konsentrere mer av innsatsen omkring seks såkalte mulighetsområder (havrommet, bioøkonomien, ren energi, smarte samfunn, helse og velferd, kreativ næring og reiseliv) er helt i tråd med nyere innovasjonspolitisk tenkning. EU gjør, for eksempel,  det samme i rammeprogrammet for innovasjon og forskning, Horisont 2020. Vi finner lignende prioriteringer i regjeringens langtidsplan for forskning. 

Ønsket om strategiske satsinger på forskning og innovasjon er ikke basert på et tilbakeskuende ønske om å beskytte tradisjonelle næringer og subsidiere døende bedrifter. Vi foreslår ikke satsinger på «definerte sektorer eller næringsområder». 

Verdens utfordringer gir nye markeder

De innspillene vi fikk fra næringslivet og andre samfunnsaktører i Drømmeløftet gikk i en helt annen retning. De tok utgangspunkt i de store utfordringene verden står overfor (klima, matproduksjon, helse, demografisk endring m.v.) og den spesielle utfordringen Norge står overfor (store tap av eksportinntekter fra olje og gass).

Ny teknologi innenfor for eksempel digitalisering og bioteknologi åpner også opp for radikalt nye muligheter. Budskapet var at alt dette fører til behov for store omstillinger i norsk økonomi.

En liten økonomi som Norge kan ikke satse like mye på alt. Det gir derfor mening å rette mer av innsatsen inn mot områder der verdens utfordringer krysser norsk kompetanse. Hver utfordring representerer store markeder.

Figur som viser mulighetsomårdene

Drømmeløftets seks mulighetsområder for omstilling

Hvis norsk næringsliv kan være med på å erobre disse markedene, vil de være med på å erstatte noen av de tapte olje- og gassinntektene, samtidig som de er med på å løse noen av verdens største problemer.

Vi skal ikke beskytte enkeltbedrifter

Vi skal ikke velge næringer. Vi skal ikke  beskytte enkeltbedrifter. Hvert mulighetsområde går på tvers av næringer, teknologier, fagdisipliner og klynger.

Poenget er å stimulere til nyskaping på tvers av veletablerte grenser og siloer og stimulere bedriftene til å fornye seg gjennom samarbeid og en orientering mot de globale markedene.

Bedrifter vil bukke under. Bedrifter skal gå konkurs og slik frigi kompetanse som kan brukes andre steder.

Det å ikke velge er også et valg

Det å ikke velge er også et valg. Dagens kunnskapsinstitusjoner og næringslivsstruktur er ikke næringsnøytral. Den er bygd opp over århundrer for å løse gårsdagens problemer.

Den er summen av en lang rekke enkeltvedtak og beslutninger som er tatt for å hjelpe dagens næringsliv, ikke fremtidens.

Det er kommet utrolig mye bra ut av disse valgene. Vi har sterke forskningsmiljøer, innovative bedrifter og en kultur som bidrar til læring og omstilling, men det er mye konservatisme i både bedrifter og forskningsmiljøer.

Vi er overbevist om at omstillingen vil bli mindre smertefull om det offentlige gir ekstra støtte til dem som tenker nytt.

Fremtidens muligheter vokser ut av dagens kompetanse

De som forsvarer det bestående argumenterer gjerne for at det er umulig å forutsi fremtiden. Og ganske riktig: Det  ligger i nyskapingens natur at noe helt nytt og radikalt kan oppstå i møtet mellom gode hoder med ulik erfaringsbakgrunn — noe du vanskelig kan forutsi.

Men enhver som har studert norsk historie vet også at på område etter område har norsk innovasjon vokst ut av eksisterende kompetanse, kunnskap som er tilpasset nye problemer på nye områder. Slik ga verkstedindustrien på Jæren opphav til komfyrer, kjøleskap og sykler før kompetansen fant et hjem i olje- og gassindustrien. Nå må vi bruke denne kompetansen til innovasjon på andre områder.


Innovasjon Norges prisbelønte video om selskapets historie.

Det er med andre ord ikke så vanskelig å identifisere mulighetsrom for norsk fornyelse, selv om du ikke kan forutse alle enkeltoppfinnelser eller samfunnsomformende ideer.

De identifiserte mulighetsområdene er da heller ikke spesielt radikale i seg selv. De representerer områder der sunn Norge har den kompetansen som trenges for å kunne bygge noe nytt.  Vi har bygget skip i dette landet i mer enn 2000 år og gjør vi de riktige valgene vil vi bygge skip i flere tusen år til. Men det kan ikke være de samme skipene.

(Se også Anita Krohn Traaseth’s svar i Aftenposten 25. oktober. 2016)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: