Gå til innhold

En engelskmann til besvær – da sjefskommentatoren i Financial Times kom til Norge

24. oktober 2016

For første gang kom sjefskommentatoren John Gapper fra Financial Times til Norge.

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge

17.oktober 2016 satt han i resepsjonen til Innovasjon Norge med Fjellreven ryggsekk og Helly Hansen jakke. Han fortalte at alle snakket norsk til ham. Ikke rart sa vi… Fin fyr som har brukt mange timer, møtt mange nordmenn for å danne seg sitt første hovedinntrykk.

Financial Times om Norge

Torsdag 20.oktober kommenterte han sine observasjoner i Financial Times under følgende tittel: «Norways’ oil wealth swamps innovation».

«Norwegians like the idea of creativity but fear disruption», skriver han.

Og videre: «The trouble is that Norway is too comfortable. It takes a crisis to get most people to change their ways radically or for an economy to adjust the way that it works. Whatever you think of Brexit, it is one of those crises. At the moment, Norway has more official think-tanks and innovation incubators than entrepreneurship and disruption».

Og han har rett i sine observasjoner. Vi bør lytte til ham. Han setter fingeren på akkurat der vi er og skal være nå. Og han gir oss et push videre, som jeg tror vi trenger.

Vi trenger et økosystem for gründere

Norge har hatt behov for å bygge opp et økosystem rundt entreprenører og gründere fra andre næringer enn underleverandører til olje og gass. Land som vi liker å sammenligne oss med har gjort det. Vi har ikke hatt det samme behovet.

Men så har vi da også de siste 45 årene hatt en av verdens mest suksessfulle inkubatorer: Nordsjøen. Andre land snakker om unicorns. Hvilke andre land i verden har klart å bygge opp en tilsvarende enhjøring som pensjonsfondet til Norge, verdens største? Den er der fortsatt.

Foto av John Gapper

John Gapper fra Financial Times (foto: johgapper.com)

Men vi må videre nå, etter 45 år. Det arbeidet er virkelig påbegynt:

Nå har vi mer enn kritisk masse av coworking spaces (spesielt i Oslo). Flere gründere deltar i samfunnsdebattene.

Store selskaper som Telenor, DNB, Statoil har åpnet for helt nye typer samarbeid med oppstartsmiljøene.

En nasjonal Gründerplan som, i likehet med andre gründerplaner, er under kontinuerlig utvikling, ble lansert i 2015.

Det er tilført kapital i såkornfond, og økt etableringsstøtte for gründere (som for første gang kan søke 24/7 digitalt).

Det er etablert nye klynger innenfor edtech, medtech, fintech og spillteknologi.

Vi får et nytt regelverk om offentlige anskaffelser (fra januar 2017) som åpner opp for helt andre muligheter for å kombinere innovasjon hos kommuner/staten med norske løsninger fra gründerselskaper.

En av de største oppgavene fremover er å få ned de to største utgiftspostene på statsbudsjetttet, rammetilskudd til kommunene og helse.

Neste steg

Norge er på langt nær ferdige med dette arbeidet. Men et solid arbeid er levert av så mange, over hele landet, både av private og offentlige aktører de siste årene — og det var tydelig under Oslo Innovation Week (OIW)! Dette skal vi være stolte av.

Nå må vi ta neste steg. Få frem de som virkelig bygger nye selskaper, arbeidsplasser og industrier. Forstå hvordan de gjør det — ikke bare fokusere på de miljøene som lever av å selge «bøtter og spader» til  disse ekte gullgraverne.

Fremtidens industribyggere — de finnes over hele landet, på steder mange av oss på Østlandet aldri har hørt om. De bygger sine selskaper for skalering hver dag – ofte i klynger, der oppstartsmiljøer er koblet sammen med etablerte selskaper.

Det er dem vi må synliggjøre for politikerne og beslutningstagerne nå. Vi må få frem status og potensialet i norsk skaperkraft. Vi må snu fokus i vår kultur etter 45 år med relativt gode tider (sammenlignet med andre land) fra «fordi vi har krav på det» til «fordi vi må skape det».

Og for å ta et lite eksempel: Prisen for å finansiere 36 norske industri- og næringklynger uavhengig av næring  (og som inkluderer 2000 vekstbedrifter, 360 kompetansemiljøer, 1400 ulike prosjekter) er det samme som prisen for 700 meter asfalt og motorvei.

Hva er det fokus på i Norge? Hva er enklest å få gjennom tverrpolitisk?  Jo da, Financial Times journalisten har et poeng.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: