Gå til innhold

Vi trenger nye perspektiver for fremtiden

25. august 2016

I dag arrangerte stortingsgruppene i Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre inviterer en egen konferanse om Finansdepartementets kommende perspektivmelding. Anita Krohn Traaseth argumenterte for en fremtidsorientert strategi for innovasjon og omstilling.

Forside Perspektivmeldingen fra 2012

Perspektivmeldingen fra 2013

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge

Det er ikke alle som leser Perspektivmeldingen, eller som vet at vi engang har et slikt perspektivdokument.

Det er synd. Oppriktig synd. Den burde engasjere bredt og ta god plass både før, under og etter lansering av perspektivene. Spesielt nå som vi er i omstilling.

For grådresser?

Så hvorfor gjør den ikke det? Marte Michelet satte ord på noen av årsakene 20.februar 2013 i Dagbladet:

– Den er laget av grådresser, for grådresser, og inneholder tabeller og utlegninger av «langsiktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi». Den legges fram hvert fjerde år, og refrenget har vært noenlunde det samme de siste 10- 15 åra – uavhengig av hvem som har vært i regjering: Vi jobber for lite, vi blir for gamle, velferdsstaten er ikke bærekraftig og oljepenga tar snart slutt.

– I og med navnet kunne man også forvente at meldinga gikk en smule lenger. Man kunne virkelig lekt seg med perspektiver.

Og Michelet har helt rett. Det er viktigere enn noen gang nå at Perspektivmeldingen snakker om noe mer enn at «vi jobber for lite, vi blir for gamle, velferdsstaten er ikke bærekraftig og oljepenga tar snart slutt». Vi vet det nå. Nå må vi også få på plass ulike scenarier for hvordan dette kan tenkes å bli løst, selv med stor usikkerhet.

I usikkerheten er det frihet

For i usikkerheten finner vi også frihet. Og jo lenger jeg har arbeidet i norsk næringsliv og norsk forvaltning, jo sikrere er jeg på at vi, i Norge, har de beste forutsetninger for å takle de usikre problemstillingene som vi står overfor.

Men for å klare det må vi også ha tydelige perspektiv på hva vi trenger av oppdatert, relevant kunnskap og kompetanse: I politikken, i næringslivet og i offentlig sektor.

Perspektivmeldingen er et godt utgangspunkt for en slik diskusjon, men da må den kunne både mobilisere og engasjere flere. Og den kan i seg selv være ett av mange redskapene vi kan bruke for å bygge opp fremtidskompetanse i Norge.

Forberede seg på det uforutsette

La oss se et par år tilbake i tid – til 2012 da forrige Perspektivmelding ble skrevet. I 2012 var det svært få av oss som tenkte på:

  • Brexit: Selv sommeren 2016 kom det helt uventet på verden at Storbritannia kunne komme til å melde seg ut av EU.
  • Flyktningekrise: Flyktninger på sykkel over grensen fra Russland og tusenvis av båtflyktninger i Middelhavet.
  • USA selvforsynt med energi og på vei til å bli eksportør av gass: Har snudd om på den geopolitiske situasjonen og maktforholdene i verden.
  • Prisen på elektrisitet fra solenergi er konkurransedyktig med kull stadig flere steder i verden.
  • Gjennombrudd i 3D-printing.
  • Industri 4.0 var et ukjent begrep i Norge
  • En global klimaavtale var nærmest for en drøm å regne.
  • Kunstig intelligens var ikke en del av den offentlige debatten, men forbeholdt nerdene.

Vi kan forberede oss på ulike fremtider

Det finnes ingen norsk fremtid. Verdens fremtid er vår fremtid. Som et lite land er vi spesielt preget av internasjonal handel, teknologiutvikling, sosiale og kulturelle trender.

Vi kan ikke forutsi fremtiden. Dertil er det alt for mange variabler og for mange uforutsette faktorer. Men vi kan forberede oss på ulike fremtider gjennom å:

  • Samle kunnskap om hva vi allerede vet om fremtiden. Vi har for eksempel data om befolkningen, utdanningsnivået, fremtidige helseutgifter som gir oss godt grunnlag for å si noe om de utfordringene som kommer.
  • I fellesskap se for oss ulike mulige utviklingsløp eller scenarier.
  • Identifisere faktorer og drivere som vi med rimelig grunn tror kan påvirke utviklingen i norsk nærings- og samfunnsliv.
  • Tvinge oss selv til å tegne ned usikre løsningsscenarier, slik at vi kan møte uforutsette hendelser når de kommer. Det å forsøke å tenke det utenkelig gjør oss bedre i stand til å møte det utenkelige når det kommer (om nå dette er en uventet flyktningestrøm, en Brexit eller en president Trump).

Fremskrivinger er nyttige

Det Finansdepartementet har gjort gjennom Perspektivmeldingen har så langt vært å gi oss kunnskap av den første typen: Fremskrivninger  – basert på det vi allerede vet innenfor rammene av vår nåværende virkelighetsforståelse og ut fra de driverne og de trendene vi ser i dag.

Det er ikke noe galt i å gjøre det. Slike data hjelper oss med å orientere oss i samtiden og de er også med på å identifisere sentrale utfordringer for fremtiden, som for eksempel eldrebølgen.

Fremskrivningene kan også gi oss en ide om utfordringenes omfang, gitt at alle andre variabler forblir uforandret. Det gjelder for eksempel behovet for arbeidskraft i helsesektoren om vi skal opprettholde dagens sysselsettingsnivå (som vil kreve 90 000 flere pleiere i 2035).

Men alle andre variabler forblir ikke uforandret. Vi mennesker gjør så mye for å møte de utfordringene som kommer at prognosene sjelden slår til. Og bra er det.

Det som er mest sikkert er den demografiske utviklingen og utgiftssiden av nasjonalbudsjettet, eksempelvis pensjonsforpliktelser og helseutgifter.

Inntektssiden er langt mer usikker, og her kommer prognoser til kort.

Skal vi få frem kunnskap om alternative utviklingsløp må vi gjøre noe i tillegg til det Finansdepartementet gjør i Perspektivmeldingen.

Behov for omstilling

I Perspektivmeldingen som kom i 2009 – midt i finanskrisen — skrev Finansdepartementet som følger:

«Usikkerheten knyttet til framtidige oljepriser er svært stor, noe som illustreres av at oljeprisen de siste tiårene har vist flere store skift både oppover og nedover. Dette understreker at vurderinger av handlingsrommet i budsjettpolitikken i årene framover ikke bør baseres på en forutsetning om at oljeprisen vil holde seg på et svært høyt nivå.»

Finansdepartementet så klart usikkerheten.

Hva skjedde? I juni 2009 lå oljeprisen på USD 69 (Brent); den nådde toppen vinteren i mars 2012 med 124.

Så gikk det nedover: I juni 2016 lå prisen på USD 48 eller ca 2/3 av prisen i juni 2009. Behovet for omstilling kom på agendaen, det ble en brutal realitetsorientering for mange. Vi hadde i 15 år diskutert hva Norge skal leve av «etter oljen», men ikke hva vi skal leve av med lave oljepriser.

Beregningene og varslene fra forrige Perspektivmelding kunne satt et slikt scenario på dagsorden, og det savnet jeg fra debatten den gang.

Men la oss ikke dvele med det som var. La oss få det på plass i Perspektivmeldingen 2017.

I Innovasjon Norge benytter vi også fremskrivninger. Vi har med utgangspunkt i modell fra SSB beregnet at nedgangen i oljeproduksjon og oljepriser medfører at vi som et minimum må erstatte 854 milliarder i tapte eksportinntekter. Det er omtrent det samme som summen av alle skatter og avgifter fra Fastlands-Norge i 2015.

Ja, man kan alltids diskutere forutsetningene og tallene i slike beregninger. Det viktigste for oss er å få en åpen, offentlig debatt om HVA SÅ?

Hvordan erstatter vi tapte eksportinntekter?

HVORDAN skal vi skape over 800 mrd i nye eksportinntekter for å kunne opprettholde velferdsnivået?

Det er det perspektivet vi er mest opptatt av, og det er denne type perspektiver som Innovasjon Norge ønsker å bringe frem – i tillegg til at vi kommer med konkrete forslag om HVA vi bør gjøre. Vi håper Perspektivmeldingen også vil bidra til det.

Fokus på samfunnsutfordringer

Vi har bygget opp mye relevant kompetanse i Norge, kompetanse som kan brukes i møte med utfordringene. Det gjelder ikke minst på områder som energi, mat og helse.

Hva kan vi bruke disse hodene til?

Vi kan bruke dem til å møte presserende utfordringer.

I 2015 satte FN opp sine 17 bærekraftsmål, områder der landene i felleskap må ta tak for å løse store utfordringer. Det er en utvikling fra hundreårsmålene og bærekraftsmålene, nå er næringslivet en mye større del av løsningene.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål

Å ta utgangspunkt i globale behov er heller ikke ukjent for EU. De gjør akkurat det samme når de definerer rammeprogrammet for forskning og innovasjon i Horizon 2020.

En av de syv samfunnsutfordringene i Horizon 2020 er for eksempel helse, demografisk endring og livskvalitet. Regjeringens langtidsplan for forskning tar også utgangspunkt i samfunnsutfordringer.

Sist, men ikke minst: Paris-avtalen som ble signert i desember 2015 medfører at landene må bidra til en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser.  Norge har i tillegg  bekreftet en reduksjon på 40%.

Norges grønne skifte startet allerede på slutten av 1800-tallet; vi ligger langt fremme med 98% fornybar energi, så vårt grønne skifte betyr noe annet og noe mer enn for de fleste land – og det gir oss enorme muligheter for å kapitalisere ytterligere på vår posisjon som energiland.

Fra utfordringer til muligheter

Norge kan bidra til å løse de store globale utfordringene.

Vi har relevante kompetanse, vi har relevant teknologi og vi har en kultur som stimulerer til læring og innovasjon: flat, tillitsbasert, åpen og problemorientert. Denne gir godt rom omstilling og nytenking.

I i Innovasjon Norge snur vi derfor problemstillingen på hodet: Hvert problem representerer også muligheter for verdiskaping. Hver utfordring representerer markedsmuligheter for norsk næringsliv.

Drømmeløftet

For at vi skulle forstå samtiden og mulige fremtider måtte vi først lytte, ikke bare til nordmenn, men også ha store lytteposter ute.

I 2015 samlet vi mer enn 3500 mennesker fra nærings- og samfunnsliv til diskusjon om landets fremtid på over 80 ulike arrangementer i Norge og over hele verden.

Vi var på jakt etter drømmene til norske grundere og etablert næringsliv, og vi ville vite hva de selv kunne gjøre og hvilken drahjelp som er nødvendig fra det offentlige – derav «drømmeløftet».

Det disse deltakerne gjorde var å gi oss en masse innspill og en rekke ideer om både utfordringer og muligheter.

Hver for seg satt de inne med detaljkunnskap om deler av innovasjonssystemet, det norske samfunnet og norsk økonomi, kunnskap som ingen enkeltaktør kan ha oversikten over. På bakgrunn av disse innspillene kunne vi danne oss et bedre bilde av samfunnets behov og næringslivets markedsmuligheter.

Seks mulighetsområder

Et viktig budskap fra prosessen var at Norge er klar for omstilling, motivert for omstilling, og i full gang med omstillingen.

Deltakerne hjalp oss også til å identifisere seks nye mulighetsområder, som går på tvers av tradisjonelle sektorer og næringsinndelinger. Disse er havrommet, ren energi, bioøkonomi, helse, smarte byer og samfunn, kreative næringer og reiseliv.

Drømmeløftets seks mulighetsområder for omstilling

Drømmeløftets seks mulighetsområder for omstilling

Dette er mulighetsområder der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens utfordringer og som derfor representerer store markedsmuligheter for norsk næringsliv. Basisdrivere for utvikling av disse områdene er teknologi.

Vi er allerede kjent for, og har en ubestridt posisjon i, havrommet og på ren energi. På denne posisjonen kan vi bygge nye klynger og verdikjeder, for eksempel innenfor sol og vind.

Bioøkonomien er en av verdens rasket voksende markeder på grunn av ressursknapphet. Norge er godt posisjonert på grunn av råvaretilgangen, så nå gjelder det å kombinere  og løfte opp norsk landbruk, skogbruk og havbruk inn i en ny æra.

Et område med stort vekstpotensial som vi kan for lite om, og som vi trenger mer forskning rundt, er smarte samfunn (digitale offentlige tjenester, fintech, bedre energibruk, grønne byer, avfallshåndtering – sirkulærøkonomi etc). Det samme gjelder behovet for økt kunnskap og kommersialisering rundt kreative næringer og reiseliv.

Helse og velferd er det området vi forsker mest på, men der har vi et uforløst kommersialiseringspotensial. Her kan vi bygge ny industri i Norge som gir oss arbeidsplasser og en global posisjon i markedet, en posisjon vi allerede har i forskningen.

Det er på disse seks områdene vi må sikre tilstrekkelig kunnskap og teknologiløsninger fremover. Og vi må ta utgangspunkt i at teknologiutviklingen står sentralt. Her  kan vi se til EUs seks key enabling technologies som førende (nanoteknologi, avanserte materialer etc).

Kunnskap og kompetanse

Vi snakker mye om behovet for dagens og kommende unge å tilegne seg kunnskap og utdanning. Vi må ikke glemme  at dagens arbeidstagere og  beslutningstagere kontinuerlig må etterutdanne seg.

Det er der jeg opplever at kunnskapen er lavest nå: rundt de nye forretningsmodellene, teknologiene og næringene som for eksempel smarte samfunn og byer.

For å lykkes på disse mulighetsområdene er kompetanse kjernen.

Jeg mener vi står overfor tre store utfordringer:

1) Vi må flytte ledig kompetanse fra olje- og gassnæringen over i andre bransjer og andre områder.

Kompetansen kan brukes på en lang rekke områder, fra det opplagte (ren energi) til det mindre opplagte (medisin og helse).

Her vil formell etter- og videreutdanning stå sentralt. Men kanskje viktigere er det de kan lære hver dag på jobben.

I Innovasjon Norge skal vi gjøre vårt for å gjøre flere av dem til gode gründere. Vi kobler «gammel» og «ny» kompetanse gjennom bedriftsnettverk og klyngene.

Et annet område Innovasjon Norge satser på er muliggjørende teknologier. Teknologier som IKT griper inn alle deler av samfunnet.

Og vi trenger en radikal økt digitaliserings-/endringskompetanse. Her ligger det store kostnadsbesparelser for offentlig sektor!

Norske kommuner vil gjerne digitalisere, men aner ikke hva slags gevinst det kan gi verken internt eller for innbyggere og næringsliv, viser ny undersøkelse fra Rambøll og IKT-Norge som ble lagt frem i går: «82 prosent av offentlige virksomheter opplever manglende kultur og prosesser for å realisere gevinster, som en av de største hindringene for å oppnå sine mål». De roper etter styring og retning fra staten, nå må vi tørre å styre. Befolkningen er klar, kommunene er klare på dette området.

2) Vi må videreutvikle kunnskapsbasen

Utdanningen må også gi den basiskunnskapen vi trenger for å kunne gjøre nytte for oss i arbeidslivet.

Men basiskunnskapen handler ikke bare om gangetabellen. I dag må kidsa kunne kode – og her må vi vokse forstå at barn lærer ikke å kode for å bli programmerere, like lite som de lærer å skrive fordi alle skal bli forfattere (som Annette Mellbye i Aftenposten så klokt poengtert i en artikkel i juli).

Vi vil alltid trenge ulike typer kompetanse: fra fagarbeiderens evne til å løse praktiske problemer til doktorandens evne til å gjøre bruk av avansert forskning.

Skal vi få dette til trenger vi god og relevant utdanning som lærer folk å lære og som gjør dem nysgjerrige, slik at de våger å ta risiko, skape, ikke alltid forvente en fast jobb  – og skape forståelse for at det er greit om man ikke lykkes.

Dette viser viktigheten av arbeidet til Ungt Entreprenørskap i skolen de siste årene.

3) Vi må skape ny kunnskap

Vi trenger strategisk forskning som svarer på utfordringene og som utnytter mulighetene for kommersialisering.

Vi trenger god forskning av høy kvalitet som utfordrer det bestående.

Og vi trenger gode forskningsmiljøer som evner å samarbeide med næringsliv og offentlig sektor slik at vi skaper verdier, bedrifter og arbeidsplasser fra forskningen.

Her spiller universitets- og høgskolesektoren og Forskningsrådet hovedrollene. Vi samarbeider tett med Forskningsrådet. Vi bidrar blant annet med gjennom å kople FoU miljøer og norsk næringsliv gjennom klyngene våre.

Vi trenger mer forskning som skaper nye løsninger, arbeidsplasser og økt verdiskaping.

I forlengelsen er det fristende å stille spørsmålet: Er dagens system for utdanning, forskning og innovasjon i stand å møte morgendagens utfordringer? Og i så fall: hvordan kan det tenkes å se ut i fremtiden? Hvilke endringer må vi gjøre nå for å få det til om 20 år?

En helhetlig innovasjonspolitikk

Avslutningsvis vil vi vise til våre ti råd til Regjeringen i Innovasjonstalen 2016 og trekker frem følgende to:

  1. Nasjonal retning: Norge må sette tydeligere retning, vi må gjøre noen valg for mulig innhold i ny særstilling og satse der vi har gode forutsetninger. Private og offentlige aktører har identifisert seks sentrale mulighetsområder for vekst og verdiskaping. Innovasjon Norge anbefaler at disse gir retningen for ny norsk særstilling. Det er disse områdene som skal gi oss nye arbeidsplasser, redusere offentlige kostnader og være en pådriver for områder vi trenger oppdatert kunnskap.
  2. Behov for en helhetlig innovasjons/omstillingspolitikk

Helsepolitikk er næringspolitikk og næringspolitikk er helsepolitikk. Men våre styringssystemer er ikke satt opp for en slik tenkning. Det er siloer på tvers: Mellom departementer og mellom virkemiddelaktører.  Det er også vertikale sperrer, mellom for eksempel stat og kommune.

Dette gjelder ikke bare helse- og næringspolitikken. Vi må gjøre noe med denne strukturen skal vi møte utfordringer der svarene ikke ligger innenfor eksisterende næringer eller politiske områder, men mellom dem og på tvers av dem.

Vi trenger en politikk som legger til rette for læring, omstilling på tvers av de ulike delene i offentlig sektor

Vi mener at:

Offentlig sektor må etterspørre nye løsninger og utfordre næringslivet til å utvikle fremtidens tjenester og produkter.

Regjeringen bør utvikle en mer samordnet innovasjonspolitikk på tvers av departementene. Vi kan ikke ansette flere ministre og byråkrater. Politikere og byråkrater jobber som flittige maur om dagen –  over 90 stortingsmeldinger er produsert av dagens regjering – men vi må samle felles ressurser fra ulike departementer til en gruppe med et koordingeringsnsvar og mandat  – og denne forankringen bør være hos SMK.

Politikk handler jo om de «store lange» prioriteringene, valg vi gjerne ikke vil merke resultatene av for om en ti – femten år. De valgene vi gjør i dag former fremtiden. Dette er grunnen til at vi trenger en bredere debatt om fremtiden. Vi må ikke bli sittende for lenge i omstillingen, uten å ha vyer om hvordan en ny særstilling for Norge vil og kan se ut. Det er mulig å ha det selv om ingen eier fasiten.

Det var dette som var grunnen til at vi i Innovasjon Norge satte i gang Drømmeløfts-mobiliseringen. Resultatet ble presentert i Innovasjonstalen i mai. Og det er dette som er grunnen til at vi trenger noe mer enn fremskrivninger i Perspektivmeldingen. Den må levere perspektiv og ulike scenarier på alternative løsninger for innhold i ny særstilling. Det er først da vi klarer å mobilisere folket og velgerne. Det må bli hovedoppgaven til Perspektivmeldingen 2017.

Se også Innspill til en ny innretning for Norge, rapport fra Drømmeløftet.

One Comment leave one →
  1. WAYNE DAVIS permalink
    17. august 2017 11:56

    100% financing by our company with low interest rate of 4%. We offer loans to individuals, organizations, companies, etc. Our process of loan approval fast and simple can help you borrow money. you can contact us via email,
    Spring-cash2016@outlook.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: