Skip to content

Helse og velferd: Innovasjon Norges anbefalinger

17. august 2016

Under Arendals-uka la Innovasjon Norge frem sin nye Drømmeløfts-rapport om helse og velferd. Her er et sammendrag med de viktigste anbefalingene.

Rapport-omslag. Bilde av sykepleier og barn.

Drømmeløftet er Innovasjon Norges nasjonale brainstorming  for en bærekraftig omstilling av norsk økonomi.

På grunnlag av innspillene fra mer enn 3500 deltakere ble det identifisert seks mulighetsområder der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens utfordringer og nye markedsmuligeter.

Ett av de seks er helse og velferd.

Innovasjon Norge mener vi må se på helse og velferd som mer enn store utgiftsposter på offentlige budsjetter. Området representerer også muligheter for norsk næringsutvikling, med innovasjon som kan erobre nye markeder og eksport som kan være med på å erstatte tapte olje- og gassinntekter.

Norsk helse- og velferdsinnovasjon vil også spille en helt sentral rolle i utviklingen av denne delen av offentlig sektor og hjelpe institusjonene med å takle de utfordringene som følger med blant annet eldrebølgen.

Skal vi få til dette, må vi bryte ned skiller mellom bransjer, teknologier, disipliner og politkkområder. Vi må få til et samspill mellom næringspolitikk og helse- og omsorgspolitikk, og et økt samspill mellom stat, kommuner og offentlige institusjoner.

I rapporten kommer Innovasjon Norge med en rekke anbefalinger:

Vi må følge opp investeringene i forskning med investeringer i kommersialsiering.

Det er mye god og relevant helse- og velferdsforskning i Norge. Nå må vi våge å vri innsatsen over på kommersialisering og industrialisering. Vi må bruke mer av midlene til å sørge for at den forskningen som ikke har et kommersielt mottakerapparat får dette.

Innovasjon Norge anbefaler at mer av de offentlige forskningsinvesteringene i helse — minst 15 prosent — brukes på å bygge helsenæring og å skape løsninger og arbeidsplasser.

Nurse and kid in hospital

Foto: Michael Blann

Vi må sikre økt kapitaltilførsel til helse- og velferdsnæringen, slik at den kan gjøre bruk av forskningen og den kompetansen som finnes i disse miljøene.

Vi ser mye innovasjon  i dagens helsenæring. Det er bra. Nå må vi bygge større vekstbedrifter som opprettholder vekst og inntar globale markeder.

Innovasjon Norge anbefaler at norske myndigheter setter som mål å skape 10 000 nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser i den private helsenæringen de neste ti årene.

Vi må tørre å satse på forskningsfelt hvor vi er virkelig gode — som for eksempel kreftforskning, immunologi, nevromedisin og presisjonsmedisin.

Denne forskningen representerer lange, kapitalkrevende utviklingsprosesser som trenger drahjelp både fra offentlig og privat kapital.

Innovasjon Norge foreslår at det etableres et nytt såkornfond , på minst 500 millioner kroner som øremerkes helseinnovasjon.

Innovasjon Norge foreslår også at det innføres skatteinsentiver som trigger flere private investeringer i helseinnovasjon.

Innovasjon Norge anbefaler videre at norske myndigheter satser minst 100 millioner kroner på kommersiell utnyttelse av biobanker og helseregistre de neste ti årene.

Det må også utvikles mer treffsikre virkemidler for helsenæringen i Innovasjon Norge.

Globale posisjoner for norsk helsenæring

Radikale norske helseinnovasjoner trenger mer systematisk drahjelp ute i verden, i form av bedriftslandslag, kompetanseprogrammer og økt spissing og økt innsats på viktige markeder. Økt strategisk bruk av bedriftsnettverk er med på å koble og skape systemløsninger og nye partnerskap.

Innovasjon Norge bruker i dag utekontorer, EU-midler og europeiske nettverk innenfor helseinnovasjon for å oppnå dette.

Innovasjon Norge har som ambisjon at minst 50 prosent av våre kunder i helsesegmentene skal innovere i samarbeid med utenlandske partnere innen 2020.

Innovasjon Norge ser store muligheter i samarbeid mellom store, kompetansetunge og ressurssterke selskaper og små, fleksible of dynamiske günderbedrifter.

Det er også behov for økt, strategisk, samarbeid mellom kommuner, offentlige institusjoner, forskningsmiljøer og bedrifter. Klyngeprogrammene er med på å styrke slike koplinger.

Innovasjon Norge anbefaler at helseklyngene får i oppdrag å være motor for omstilling og teknologioverføring i næringslivet.

Innovasjon Norge foreslår også en nordisk pilot på helseklyngesamarbeid.

En helhetlig politikk for helse og næring

Politikkområdene helse og næring må ses i sammenheng fordi næringslivet må være med på å løse de utfordringene helse- og omsorgstjenestene står overfor. Dette krever koordinert innsats på alle nivåer: departementene, virkemiddelaktørene, kommunene, etatene og næringslivet.

Helsepolitikk må også bli næringspolitikk.

Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen etablerer et tverrdepartementalt råd som setter strategiske prioriteringer for utvikling innen helse og velferd.

Innovasjon Norge anbefaler også at Forskningsrådet og Innovasjon Norge piloterer en felles utlysning for forskning og innovasjon med grunnlag i viktige helseutfordringer.

Innovasjonsvirkemidler som fremmer etterspørsel

Den viktigste innovasjonsdriveren finner vi i betalende kunder med krevende utfordringer. Det offentlige fungerer ikke som en driver for intensiv innovasjonsaktivitet i næringslivet i dag og anskaffelsesprosessene er som oftenst ikke rigget for å åpne for nye løsninger.

Næringslivet trenger et offentlig helse-Norge som bruker bestiller-rollen og egen innovasjonskompetanse for å utvikle sine tjenester og som i større grad koordinerer behov og innkjøp på tvers av enheter og sektorer. Slik kan vi få til et mer velfungerende marked.

Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen etablerer en variant av den britiske SBRI-ordningen — der offentlig sektor definerer problemene som skal løses og bedriftene konkurrerer om å få samarbeide med helsevesenet for å utvikle løsninger — og at det kanaliseres 500 millioner kroner årlig til investeringer i innovasjon i helsetjenestene.

Leverandørutviklingsprogrammet og Innovasjon Norge bør sammen pilotere såkalte Innovasjonspartnerskap — der næringsliv, kommuner og etater samarbeider om å finne løsninger på viktige utfordringer — som en mulig modell for økt markedsdialog og samarbeid.

Innovasjon Norge vil fremover videreutvikle og justere sine virkemidler slik at de i størst mulig grad hjelper nye og etablerte selskaper som kan skape vekst og arbeidsplasser.

Rapporten kan lastes ned fra Drømmeløftet.no.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: