Skip to content

Hvordan digitaliseringen forvandler verden

17. juni 2016
Hus med ulike gjenstander.

I smarte hus kan du følge og styre ulike gjenstander digitalt. (Illustrasjon av HstrongART)

Digital regnekraft, hukommelse, kommunikasjon og automatisering medfører at mennesker, prosesser, og fysiske omgivelser blir koblet sammen i globale nettverk. De kan samhandle på helt nye måter som åpner opp for helt nye forretningsmuligheter.

I jakten på nye internasjonale, kommersielle suksesser er det nå helt nødvendig å utnytte potensialet i de digitale verktøyene. Digitalisering har vist en dramatisk endringskraft på forbruker adferd, produktivitet og forretningsmodeller. 

I to bloggposter ser Innovasjonsbloggen nærmere på hva digitaliseringen er og hva den vil føre med seg av endringer.

Av Spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

«Utstyrte systemet med hjerne: Her setter de løfterekord med norsk teknologi». Dette er en overskrift som viser hvordan datateknologi gir nye, avanserte, kunnskapsbaserte produkter som forenkler kompliserte arbeidsprosesser.

«Her får norske Anita en chip sprøytet inn i hånden» er en annen overskrift på en artikkel som forteller om implantater på innsiden av kroppen som kan kommunisere til alle mulige ting i stedet for å bruke en datamaskin (såkalte insideables eller wearables). En implantert chip kan erstatte adgangskort, passord til mobil eller bankID.

Når vi vet at det er avansert bruk av datateknologi som har ført norsk oljeutvinningsutstyr og kompetanse til verdenstoppen, forstår vi at digitalisering blir helt sentralt i omstillingen til en norsk økonomi uavhengig av olje.

Evnen til å utvikle og levere stadig mer avanserte tjenester og produkter til kundene og også å ta i bruk avanserte digitale produksjons- og distribusjonsformer blir en nøkkel for fremtidig suksess.

Hva er digitalisering?

At noe er digitalt betyr at informasjon i form av bilder, tekst, lyd etc. er forvandlet til tall som er lesbare for en datamaskin. Digitalisering beskriver prosessen som forvandler analog informasjon til digital eller maskinlesbar form. Den store fordelen med digitalisering er fleksibiliteten som gjør at digitale media kan gjenbrukes og manipuleres i det uendelige.

Datamaskinen er det viktigste elementet i digitaliseringsbølgen. Den ble utviklet under andre verdenskrig, men ble tatt i omfattende bruk på 1980-tallet etter at mikroprosessorene var utviklet og muliggjorde mindre og billigere personlige datamaskiner med tekstbehandlingsprogrammer og regneark.

Internett revolusjonerer

Det er kombinasjonen av digitalisert materiale, datamaskiner og internett som har gitt den eksplosive endringskraften vi har sett siden 1991, da internett ble allment tilgjengelig gjennom World Wide Web.

Internett er effektivt for informasjonsspredning, kommunikasjon, handel, forvaltning, fjernstyring av tekniske innretninger, observasjon og rapportering av tilstander.

Internett er fortsatt i sterk utvikling og åpner opp for stadig større utbredelse og nye anvendelser. Økte hastigheter på informasjonsutvekslingen (bredbåndshastigheten) er en av de viktigste utviklings-parameterene.

Kapasiteten for å lagre all digital informasjon er økt dramatisk de siste år gjennom tilgangen på skytjenester (cloud computing) som er lagringsløsninger i eksterne serverparker for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare. At datakapasitet leies ut, gjør at skalering av dataoperasjoner kan gjøres uten egne investeringer i infrastruktur.

Mobilt internett

De trådløse smarttelefonene kom på 1990-tallet og ble da gjerne omtalt som  personlige digitale assistenter. Dagens smarttelefoner har flere og bedre funksjoner, er billigere i innkjøp og i bruk. Dette har ført til at mobilt internett nå er i bred anvendelse over hele verden.

I 2010 hadde antallet nettbrukere økt til 2,08 milliarder og nå nærmer antall mobiltelefon abonnementer seg 7,1 milliarder og mobilnettet når nær 95 prosent av verdens befolkning. Samtidig faller prisene på mobilt bredbånd og muliggjør bruk av smarttelefoner på tvers av sosiale skiller.

Internet of things and services (IOTS)

Allerede i 1999 ble Internet Of Things  et begrep for hvordan datamaskiner og sensorer kunne samle, registrere, analysere og presentere data via nettet. Utbredelsen av internett koblet med ulike sensorer har eskalert. Vi står overfor et gjennombrudd for bruk av «tingenes internett» som nå også i stor grad er integrert med tjenester, samlet referert til som Internet of Things and Services (IoTS).

I dag er hovedtyngden av IoTS innrettet mot produksjon, transport, energieffektivisering og forbruker-applikasjoner, men i løpet av de neste årene vil nok IoTS ha en betydelig innvirkning på nesten alle bransjer, fordi systemene muliggjør nye forretningsmodeller, nye arbeidsprosesser og ny operasjonell effektivitet.

Dette vil påvirke nesten alle sosiale og økonomiske sektorer, herunder utdanning, helsetjenester og landbruk, gjennom prosessering og analyse av nye og store datamengder. Også store samfunnsutfordringer knyttet til mega-byer, klimaendringer, matsikkerhet og ressursforvaltning vil dra nytte av IoTS og store data-analyser.

Tilgjengelig IKT-infrastruktur, spesialiserte sensorer og databehandlingskapasitet samt graden av interoperabilitet på tvers av ulike produsenter i samme bransje og på tvers av bransjer, er parametere som er viktige for bred utnyttelse av potensialet som ligger i IoTS.

Noen av mulighetene IoTS gir

Industri 4.0 beskriver produksjons- og distribusjonsverdikjeder der IoTS er integrert. Fremtidens automatiserte og robotiserte maskiner vil med IoTS kunne organisere seg selv ved at bestillinger fra kunder blir direkte konvertert til fabrikasjonsinstrukser og maskinene kommuniserer direkte med underleverandørkjeder via internett.

Siden produksjonssystemer basert på IoTS vil er mer intelligente, forutsees det at de vil kunne gjøre produksjonen 30% raskere og 25% billigere fordi de organiserer seg selv og kan gjenkjenne og korrigere feil selv.

Fremtidens fabrikker vil kunne være så fleksible at hvert enkelt produkt kan skreddersys etter kundenes behov, uten at det koster mer enn for tradisjonell storskala-produksjon. Selv de minste deler og prosesser i en fabrikk vil være online, og vil kunne gi nye muligheter for effektiv styring og drift. Muligheten til å kunne sjekke alt, hele tiden, og ha full kontroll over data, gjør at man kan ha kvalitetskontroll og sikring i sann tid.

Big Data er ny teknologi som gjør det mulig å analysere større og mer komplekse datamengder hurtigere og mer nøyaktig enn tidligere. Det genereres enorme mengder data fra ulike interne og eksterne kilder, som kombinert kan gi bredere analysegrunnlag og ny informasjon.

Dette kan være data om kunder, produkter, transaksjoner, osv. som kan benyttes til å få ny innsikt som grunnlag for beslutningsstøtte og innovasjon.

Smart Grid er betegnelsen på en ny generasjon av elektrisitetsforsyning hvor internett bidrar til å utnytte infrastrukturen bedre. Alle systemer og komponenter knyttet til produksjon og distribusjon av elektrisk strøm er koblet sammen via internett.

Dette muliggjør at distribuert, småskala produksjon av strøm kan kobles på distribusjonsnettet. En visjon er at kraftnettet på alle kontinenter kan knyttes sammen via internett til ett globalt energi nett.

App-økonomien. App er forkortelse for det engelske ordet application. En app er et lite program som har én spesiell oppgave i motsetning til et internett-søk som gir mange alternativer. For eksempel gir appen til Yr.no væroversikter for hele verden direkte til mobiltelefonen og på appen til Ruter.no kan du kjøpe  bussbilletter.

App-økonomien består av alle som tjener penger på, og har en jobb knyttet til, mobile apps innenfor de fleste bransjer, herunder bank, detaljhandel, flyselskaper, delingstjenester, og offentlige etater. Men spill og media representerer de største markedene i dag.

Innen 2020 kan app-økonomien ha fått en størrelse på 100 milliard dollar. Dette er en dobling fra 2015, drevet i hovedsak av flere spill for mobiltelefoner og flere brukere spesielt i raskt voksende markeder som Kina, India, Indonesia, Mexico og Argentina.

Delingsøkonomien utnytter overskuddsressurser i samfunnet til å dekke andres behov. Ved hjelp av digitale tjenester kan hvem som helst dele eiendom eller bil, kunnskap og kompetanse, tid eller penger. Logikken er at man ikke trenger å eie, så lenge man får tilgang til ting og tjenester på en enkel og rask måte

Utviklingen av selskaper i delingsøkonomien har gått svært fort de siste årene, og her finner vi nå noen av verdens raskest voksende selskaper. Uber og Airbnb har på få år blitt verdens største aktører i taxi- og hotellbransjen, uten at de selv eier noe fysisk. Gjennom privatpersoner som bruker egen bil til å transportere andre eller leier ut et gjesterom i eget hus, har de vokst forbi de tradisjonelle aktørene

Blockchain er et system som kan brukes til å utveksle reelle verdier og sensitiv informasjon på en måte som er nærmest umulig å forfalske. Alle medlemmer av et datanettverk får tilgang til og innsyn i en felles transaksjonsoversikt, men ingen kan manipulere den. En slik delt transaksjonsoversikt vil kunne gi store effektiviseringsgevinster både innenfor finans- og offentlig sektor.

Andre viktige digitale teknologier

Datamaskinenes sterke egenskaper utnyttes til fortsatt innovasjon og det nevnes noen nyskapende områder det er knyttet store forventninger til:

Kunstig virkelighet eller virtuell reality (VR) er en datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterlikne en virkelighet. De kunstige skapte miljøene, som også kalles holograf teknologi, omfatter både syns- og lydinntrykk og blir vist på en skjerm eller gjennom stereoskopiske apparater.

VR gjør det mulig for brukeren å påvirke elementer i den kunstige virkeligheten i avanserte simulatorer og i underholdningsindustrien. I økende grad er det mulig for systemet å gi svar på deltagerens reaksjoner i sann tid.

Kunstig intelligens og lærende datamaskiner er et felt i sterk vekst. Datamaskiner som er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer, kalles kunstig intelligens. Maskinene er programmerte til å observerer sitt miljø og ta egne avgjørelser for å gi en mest mulig intelligent respons.

Militære anvendelser står sentralt, men også næringslivet og utdanningssektoren ser store muligheter for å oppnå konkurransefortrinn gjennom å anvende kunstig intelligens-teknologi. Enkle ekspertsystemer er allerede i bruk som beslutningsstøtte i banker og finansinstitusjoner.

3D-printing representerer en ny produksjonsmetode for komponenter basert på nye materialer som legges lagvis ved avansert datastyring og internett kommunikasjon med oppdragsgivere. I dag brukes dette først og fremst til prototyping hos bedrifter, men teknologien er på vei til å bli vanlig i fremstilling av kompliserte former for støpe verktøy og reservedeler.

I del 2 ser Langeland nærmere på hvordan tingenes og tjenestenes internett på virker forretningsmodeller og forbrukeradferd.

Les også om digitaliseringens betydning for energiproduksjon og energidistribusjon.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: