Skip to content

En nasjonal dugnad for økt eksport er nødvendig for å forsvare velferden

13. mai 2016

 

fly, tog,skip, lastebil

Illustrasjon ved S-S-S

Norge må doble eksporten fra fastlandet for å kompensere for fallet i inntektene fra oljen, viser beregninger utført av Innovasjon Norge og SSB.

Av Spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

Nasjonalregnskapstallene for første kvartal viser at eksportveksten er negativ også i volum.  Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram for kort tid siden. Det viser at veksten i norsk økonomi er svak. Ja, uten stimulansene fra tilførte penger over statsbudsjettet er veksten negativ.

Regjeringen fant det nødvendig å øke uttaket fra «pensjonsfondet», slik at det oljekorrigerte underskuddet økte med vel 10 milliarder kroner, til nær 206 milliarder. Vi nærmer oss raskt øvre grense i følge handlingsregelen. Med god grunn stilles spørsmålet om dette utsetter de store omstillingsutfordringene, er det økonomisk bærekraftig.

Det bredt sammensatte, Thøgersen-utvalget (ledet av professor Øystein Thøgersen ved NHH), kom i NOU 2015:9 med klare råd og advarsler om å belaste fondet for mye for tidlig.

SSBs framskrivinger

Allerede i 2013, i tilknytning til arbeidet i Holden-lll utvalget, ga Finansdepartementet Statistisk sentralbyrå  (SSB) i oppdrag å gjøre en alternativ framskrivning av utviklingen i norsk økonomi til 2040, for å studere effekten av negative sjokk i oljeprisen. Formålet var å kaste lys over hvor stor den konkurranseutsatte delen av næringslivet bør være, og styrke grunnlag for å vurdere om norsk økonomi er på en langsiktig balansert (bærekraftig) bane.

Ved hjelp av den makroøkonomiske modellen MODAG utført SSB beregninger av utviklingen mot 2040.

Det er lagt til grunn en referansebane som beskriver en balansert økonomisk utvikling i norsk økonomi. Her er blant annet aldrende befolkning lagt inn.  Da var oljeprisen rundt 94 USD per fat, og framskrivningene i basisalternativet forutsatte en oljepris på dette nivået, regnet i 2015 kroner i hele perioden fram til 2040.

I det alternative scenariet regnet man med at oljeprisen falt sterkt fra og med 2015 og ble liggende på rundt 60 2015 USD i hele perioden fram til 2040. Dette ligner mye på det som skjedde i 2015, bortsett fra at prisen foreløpig ligger rundt 45 USD per fat.

SSB valgte å lage to scenarier av dette. Et der de regnet at det var etterspørselen som var hovedårsak til oljeprisfallet, og et der de forutsatte at det var økt tilbud av olje/energi som ga prisfall. I det første tilfellet er også markedsveksten i utlandet svak. Dette gir svakere vekst i eksport og dermed en markert svakere utvikling, spesielt i de første årene.

I det andre tilfellet er veksten i utlandet bedre og eksporten vokser mer i hele perioden i modellberegningen. Dette gir også grunnlag foren bedre økonomisk utvikling innenlands.

I begge alternativene søker SSB å legge rammer som gir en bærekraftig utvikling, med bruk av petroleumsfondets avkastning innenfor handlingsregelens rammer. Svakere forbruksvekst og skatteøkning må da bidra til realisering av slike «bærekraftige» utviklingsbaner.

Vi har oppdatert noen av disse beregningene.

Kritiske forutsetninger

Naturlig nok bygger slike framskrivninger på flere kritiske forutsetninger. Som vi alt har nevnt er veksten i markedene i utlandet helt avgjørende for en liten økonomi som den norske. Dette sammen med vår evne til å forsvare vår posisjon i disse markedene.

Det blir viktig å forsvare og vinne markedsandeler i tilstrekkelig grad for å oppfylle en utvikling, minst på linje med det modellberegningen viser. Den er basert på historiske sammenhenger.

Og her er mitt hovedpoeng – det er norsk næringsliv og vi sammen som må få dette til. Det kommer ikke av seg selv! Modellen gjør ikke jobben for oss, selv om den viser at sentrale forutsetninger er til stede.

Hvor stor er oppgaven?

Hvor stor er så denne oppgaven? Hvor mye må nå norsk eksport utenom råolje og naturgass øke de neste ti-årene?

Selv i basisalternativet, med oljepris over 90 2015 USD  per fat, er det nødvendig med sterk vekst i annen eksport. Ja forskjellen mellom de alternative scenariene er ikke så stor i 2040.

Referansescenariet viser at det selv med en høy oljepris og stabil utvikling i aktiviteten i petroleumssektoren, vil være nødvendig med mer enn dobling av eksporten utenom petroleum fra 2015 til 2040, målt i faste 2015 kroner. En økning på 854 milliarder, fra 713 til 1566 milliarder 2015 kroner.

For å illustrere hvor mye 854 milliarder 2015 kroner er kan nevnes at hele statsbudsjettet i 2015 utgjorde 990 milliarder kroner, samtlige skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 922 milliarder, Folketrygdens utgifter 419 milliarder, utgifter til alderspensjon 190 milliarder, utgifter til forsvaret 44 milliarder og jordbruksavtalen 14 milliarder.
Screen Shot 2016-05-13 at 16.23.19

Tradisjonell vareek sport økes fra 374 i 2015 til 872 milliarder i 2014 i disse beregningene. Trendveksten i samlet eksport utenom råolje og naturgass må, selv i basisscenariet økes fra 2,5 til 3,5 prosent årlig, målt i faste priser.

For å utnytte mulighetene en bedre markedsvekst gir, og realisere en utvikling i tråd med alternativet med tilbuds-årsaket fall i oljepris, må alternativ eksport ytterligere 85 milliarder opp i 2040. Gjennomsnittlig årlig volumvekst bør minst være 3-3,5 prosent.

Det betyr at vi står foran en oppgave å heve vekstraten i denne delen av eksporten fra historiske rundt 2,5 prosent til nærmere 3,5 prosent.

john2

 

Figuren over er basert på oljepris rundt 60 2015 USD og Oljedirektoratets nye anslag  er brukt for 2025.

Mer om forutsetningene

Realisering av eksportvekst blir som vist en kritisk suksessfaktor. Utvikling i internasjonale markeder og i markedsandeler blir avgjørende. Elles er renten som virkemiddel allerede «brukt opp» i forhold til det SSB så for seg i 2013.

Uttaket fra petroleumsfondet er også allerede høyt og nærmer seg toppen av handlingsregelens bane. Utsiktene til realavkastning på fire prosent årlig synes nå svært optimistisk.

SSB la Oljedirektoratets ressurs- og utvinningsanslag til grunn i 2013. Disse ble reviderte i 2015, og er nedjustert for de nærmeste 10-12 årene. Det gjelder spesielt årene i begynnelsen av 2020 tallet.  Samtidig er den generelle veksten og vekstutsiktene på kort sikt svake. Alt i alt er dette forhold som vil gjøre det enda mer krevende og som tilsier at ambisjonene om økt eksportvekst bør heves ytterligere, selv om det ser ut til å bli enda mer krevende.

Realvekst i offentlige pensjoner og stønader vil legge beslag på en stor del av handlingsrommet i finanspolitikken framover, og behovet for helse- og omsorgstjenester vil etter hvert øke kraftig.

I basisalternativet er lagt til grunn at BNP utenom petroleumsvirksomheten, per innbygger fra 2012 til 2040 vokser med 1,2 prosent per år  Dette er 0,5 prosentpoeng per år lavere enn veksten de 15 foregående år.

Fall i oljeprisen til rundt 60 USD, vil kreve økt eksport, høyere skatter eller lavere forbruksutvikling.

Blir eksportveksten svakere eller faller oljeinntektene enda mer vil politikken også måtte strammes enda mer til, forbruket reduseres, skattene økes mer, eller petroleumsfondet belastes utover handlingsregelens begrensninger. For å unngå en slik velferds-skvis er det derfor viktig at vi lykkes i de omstillingene vi har foran oss og klarer å realisere ny eksportvekst.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: