Skip to content

Innovasjonsvirkemidlene utfyller hverandre

29. april 2016
Butterfly sitting in the palm of a hand

Bidrar Innovasjon Norge til innovasjon og verdiskaping? Ja, svarer Pål Aslak Hungnes. (Foto: Thinkstock)

Har den støtten Innovasjon Norge gir norske bedrifter den effekten vi håper på? Innovasjonsbloggen går nærmere inn på SSBs studie av utvalgte næringspolitiske virkemidler.

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

Åttende april la Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem sin rapport (2016/12) om effekter av utvalgte nærings- og innovasjonspolitiske virkemidler på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet. Rapporten gir ny og interessant kunnskap om Innovasjon Norges virkemidler.

«Alt i alt framstår de virkemidlene vi har evaluert som ordninger som utfyller hverandre, både når det gjelder innretning, størrelse på støttebeløpene og støtteformer», slår SSB fast. Men de mener at det er en viss overlapp også.

Noe vi vil se nærmere på er SSBs spørsmål om gründersatsingen i Innovasjon Norge kan være litt for bredt anlagt, og at beløp under 500 000 gir liten effekt.

SSB finner positive effekter på en eller flere indikatorer både for Innovasjon Norge, Skattefunn og Forskningsrådet. Eksportfinansiering gir effekt for norsk eksport og trolig norsk verdiskaping.

Viktig forskning – men krevende å analysere og sammenlikne

Nærings- og fiskeridepartementet har tatt initiativet til dette prosjektet slik at vi kan legge sten på sten for å finne bedre metoder og estimater som kan inngå i regnestykker for samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Det er imidlertid en meget krevende øvelse å se på hvordan offentlige virkemidler virker på tvers i ulike deler av innovasjonssystemet og gjøre sammenlikninger. Formål, målgrupper og arbeidsmåter varierer, innsatsen skal møte ulike behov i ulike utviklingsfaser. Det er varierende i hvilken grad man kan forvente å lese effekter i foretakenes regnskaper og når man i tilfelle kan gjøre det.

Siden Innovasjon Norges jobber mest med unge, lovende bedrifter, vil mange feile, og resultatene vil være svært skjevfordelte. Seks av ti bedrifter vi jobbet med i 2015 var under fem år gamle. De få bedriftene som lykkes skal «betale» for at de mange skal få anledning til å trene. 1 800 gründere, dvs bedrifter under tre år gamle, fikk finansiering av Innovasjon Norge og anledning til å trene i 2015.

Enkelte hevder at denne innsatsen for gründere ikke gir resultater. Blant annet hevdes det at overlevelsen blant «våre» gründere ikke er bedre enn andre. Blant «våre» lever 7 av 10 gründere etter fem år. Tilsvarende tall er 3 av 10 for alle nyetableringer i Norge.

Målt mot en kontrollgruppe er ikke forskjellene store, men det forteller mer at kontrollgruppen er «riktig» plukket ut, enn at effektene av gründersatsingen er dårlig.

Tvert om, våre gründere har en mervekst i omsetning på 14 prosentpoeng per år over en treårsperiode sett i forhold til en kontollgruppe, viser SSBs analyser for oss. Det er positive effekter på alle økonomiske parameterne vi måler på i vårt mål- og resultatstyringssystem (se figur).

ssb

En produktivitetsvekst på 3,8 prosentpoeng er ikke mindre enn imponerende! Økt verdiskaping på 8,8 prosentpoeng per år er heller ikke dårlig. At SSB nå i sin siste studie finner at vi trolig hadde gjort det enda bedre om vi hadde jobbet noe mer med noen færre, har vi notert oss og de rådene vil vi vurdere nærmere.

Å rekruttere til eliteserien

Innovasjon Norge jobber med andre ord like mye med gründere og fremtidig rekruttering til «elitedivisjonen» som å få eliteseriebedriftene til å lykkes i «Champions league» internasjonalt i globale verdikjeder. Vi tilstreber å jobbe mest med dem som må overvinne en del barrierer før de kan realisere sitt fulle potensial. Cherry-picking blant de aller beste tar andre seg av.

Noen høyst spesialiserte gründere må ut i globale verdikjeder fra dag én – og dem bør det bli flere av. Ifølge forskning har de større sannsynlighet for å lykkes ute enn de som går ut etter hvert.

Forskjellen mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge

Forskningsrådet har en litt annen målgruppe enn Innovasjon Norge og Skattefunn. Det viste seg at det er vanskelig å finne kontrollgruppe for store FoU-intensive foretak. Dette begrunner en egen effektanalyse for Forskningsrådet. Denne analysen viser store effekter.

Avkastningen av forskning som er offentlig finansiert, er syv prosent på forskningskapitalen. Hundre prosent privatfinansiert forskning har en avkastning på ti prosent. At den offentlige finansierte forskningen gir litt lavere avkastning, tolker SSB som et uttrykk for at offentlige midler utløser FoU som bedriftene ikke anser som lønnsom nok.

Enden på visa er at SSB i praksis ender opp med kun å forsøke å sammenlikne Skattefunn og Innovasjon Norge innenfor samme metode og analyseverktøy.

Både Forskningsrådet, SIVA og Eksportkreditt krever egne analyser. Sammenlikningen mellom Skattefunn og Innovasjon Norge gjøres til tross for at SSB klokelig bruker mye plass på å drøfte og forklare forskjeller.

De mener bl.a. at Innovasjon Norge jobber mye med å utløse privat risikokapital gjennom risikoavlastning ved bruk av risikolån (kapitalmarkedssvikt), mens tilskudd og skattefradrag trolig er best egnet for å utløse FoU-prosjekter.

Videre burde man ha drøftet mer inngående forskjellene på det faktum at en rettighetsbasert ordning som klokelig benyttes av solide, lønnsomme bedrifter, selvsagt vil ha alle forutsetninger for å score høyt på de fleste økonomiske indikatorer enn hva «rekruttene» blant gründerne kan varte opp med. De eksterne virkningene av å få flere gode gründere i Norge, drøftes dessverre i liten grad.

SSB «bombarderer» oss med ny, viktig kunnskap som reiser nye spørsmål

SSB finner størst effekt i prosjekter med støtte på mer enn 1,5 million kroner, mens det er svake eller ingen effekter i prosjekter med støtte under 500 000 kroner. Innovasjon Norge har lavere effekt enn Skattefunn.

Hvorfor er det slik? Har det bare med størrelsen på pengene å gjøre, profilen på brukerne eller har det noe med rekkefølgen på tingene å gjøre?

SSB har oppgitt at 23 prosent av Innovasjon Norge-kundene kategoriseres som Skattefunn-kunder i denne studien fordi de får større beløp der. Hva betyr dette for effektmålingene? SSB ser på dette.

SSB dokumenterer bl.a. at det er lav persistens (gjentatt bruk/støtte fra), kun 22 prosent har benyttet Innovasjon Norge mer enn en gang. Sammen med positive effekter på flere av vekstindikatorene avlives myten om at Innovasjon Norge holder liv i foretak uten livets rett gjennom stadige subsidier. For Skattefunn og Forskningsrådet er det langt flere som driver med «gjenkjøp», naturlig nok.

Hva betyr dette sett i forhold til utviklingen av et mer kunnskapsbasert næringsliv? Vi kan for eksempel lese at IN-støtte dobler sjansen for å bli med i et NFR-program.

Ulike verktøy for ulike mål

Virkemiddelkameratene skal alle bidra til vekst i bærekraftig verdiskaping, og da gjelder det å ha relevante virkemidler for ulike faser og ulike utfordringer.

SSB dokumenterer at det er tydelige forskjeller i begrunnelser for flere av virkemidlene. Bl.a. mener de at: «Et særtrekk ved Innovasjon Norge er at de har et innovasjonsformål som er noe videre formulert enn for NFR og SKF [Skattefunn].» Videre skriver de at risikolån har gode incentiveffekter på risikotaking gjennom å redusere risiko på egenkapitalen. Det er vi helt enige i.

På den annen side er tilskudd og skattefradrag i mange sammenhenger mer effektivt for å initiere FoU-prosjekter. I analysen er det de landsdekkende finansielle tjenestene som er med, så Innovasjon Norge kan ha hjulpet bedrifter med annen finansiering, kompetanseheving, profilering, nettverk mv. uten at dette er fanget opp i denne rapporten.

Hva betyr denne typen støtte og hva er det rette «mix’en» mellom penger, kompetanse og nettverk? Det bør vi se nærmere på. Vi kunne for eksempel ha ønsket at forskerne studerte høyvekstforetakene blant de som har benyttet virkemidlene og studert hva slags tjenester de har benyttet i ulike faser og i hvilke rekkefølger.

I 2013 var det 162 høyvekstforetak etter SSBs definisjon blant IN-kundene, så dette skulle være en håndterlig masse å studere mer i dybden. Er det et logisk mønster som går igjen? Dataene ligger klare, godt tilrettelagt av DAMVAD for NFD.

Innovasjon medfører risiko

Innovasjon Norge-kundene er mindre lønnsomme, men støttebeløpene er høyere – og betyr mer – målt i forhold til kundens finansielle ressurser på det tidspunktet vi finansierer dem. Det må bety at vi tar betydelig risiko, som det også er meningen vi skal gjøre.

Tar vi nok risiko – og tar vi «rett» risiko til «rett tid» for å utløse privat kapital slik våre interne data forteller oss at vi gjør (ca 10 mrd i året)?

Innovasjon Norge har også en lavere andel kunder i storbyregionene enn de andre, selv om SSB kun studerer de landsdekkende ordningene. Er dette et speilbilde av hvor norsk konkurranseutsatt næringsliv med potensial er lokalisert? Mye av norsk konkurranseutsatt næringsliv er lokalisert utenfor byene. Eller burde Innovasjon Norge se til de andre og sette inn mer ressurser rundt kunnskapsmiljøene i byene?

Dette er noen av de funnene vi vil se nærmere på i tiden som kommer, og vi ser frem til mer forskningsbasert kunnskap framover for å forbedre tjenestene våre for bedrifter og gründere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: