Skip to content

Norge trenger ny innovasjonsdrevet eksport

1. april 2016
1912-ford-model-t-2-lg

T Forden er et godt eksempel på en innovasjon som løser et eksisterende problem,
skaper et nytt marked og samtidig er med på å forandre hele økonomien.

Norge må erstatte tapte ekportinntekter fra olje og gass med nye. Da må innovasjonspolitikken se på kommersialisering, internasjonalisering og på behovet for å utnytte og utvikle nye markeder.

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Produktivitetskommisjonen

Kvaliteten og kvantiteten på norsk innovasjon er satt under lupen i Produktivitetskommisjonens andre rapport NOU 2016:3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi.

Rapporten levner ingen tvil om behovet for økt innovasjonstakt nå, men viser til at Norge får en middels score på faktorer som er viktige for vekst sammenlignet med andre OECD-land.

Men kan kommisjonen stille riktig diagnose og foreskrive riktig medisin for næringslivets og landets utfordringer når kommisjonen ikke går inn i den ekstremt kompliserte og risikofylte kommersialiseringsprosessen?

En av konklusjonene fra fase 1 i Produktivitetskommisjonens arbeid er at Norge må i bli bedre til å omsette kunnskap til verdiskaping. I fase 2 av kommisjonens arbeid understrekes det at norsk konkurranseutsatt næringsliv må utvides og at næringslivet nå i for liten grad er preget av internasjonale vekstbedrifter med tilstedeværelse i vekstmarkeder.

Rapporten har gått dypt inn i området utdanning og forskning som en flaskehals, men har i liten grad drøftet innovasjonsprosesser som løfter bedrifter ut i verdensmarkedet.

Kommersiell sukess internasjonalt

For å forbedre innovasjonspolitikken, må den designes ut fra dyp forståelse av hvordan nye varer og tjenester faktisk blir kommersielle suksesser i internasjonale markeder. Kommersiell suksess handler om å forutse hva som vil kunne etterspørres i et marked i fremtiden, for innovasjonsprosessen kan ta fra måneder til flere år. Spørsmål bedriften må stille seg er:

  • Hvordan vil kunder og markeder reagere når nye de produkter er klare til lansering i markedet? Hvilke nye konkurrenter har kommet på banen?
  • Hvilke trender er populære?
  • Har det kommet nye standarder eller reguleringer som endrer markedsmekanismene?

Dette er kritiske og relativt uforutsigbare parametre som man også må se til i utviklingen av innovasjonspolitikken.

Hva er innovasjon?

I Norge brukes det oftest en bred definisjon av en innovasjon: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»

Nå kan man diskutere om det er riktig å si at resultatene av nyskaping må ha nådd markedet for å kunne kalles en innovasjon, men i næringslivs-sammenheng er det avgjørende at ny kunnskap, idéer eller oppfinnelser kommer til praktisk anvendelse og skaper verdi for eiere eller en verdi for kundene som de er villige til å betale for.

Innovasjon er en del av et utviklingsløp som starter i en forretningside og som er ment å skulle ende i det å drive en konkurransedyktig, lønnsom forretning. Dette utviklingsløpet er også en forretningsutviklingsprosess og en kommersialiseringsprosess.

Hva er kommersialisering?

Kommersialisering betyr at en forretningside blir bearbeidet til et produkt eller en tjeneste som muliggjør salg i et marked. Dette forutsetter inngående kunnskap og kontakt med markedene i utviklingsperioden. Det viktigste verktøyet i kommersialiseringsprosessen er forretningsmodellen.

Mens forretningsideen beskriver hva bedriften ønsker å selge, beskriver forretningsmodellen hvordan bedriften skal gjennomføre det i praksis. Forretningsmodellen svarer på markedsrelaterte spørsmål som:

  • Hva er produktet og hvilket kundebehov skal løses?
  • Hvem er sluttbruker og hvem er innkjøper?
  • Hvem er konkurrenter?
  • Hvordan kan du prise produktet?
  • Hvilke salgskanaler skal velges?
  • Hvordan skal du distribuere produktet?
  • Hvordan finansiere utviklingsløp og produksjon?
  • Hvilken kompetanse og nettverk kan utnyttes?

I tillegg lages det en forretningsplan i kommersialiseringsprosessen. Forretningsplanen inneholder konkretisering av ambisjonsnivå, markedsvurderinger, planer for organisering, budsjetter, kapitalbehov og risikovurderinger og er grunnlaget for beslutningene om investeringer i forretningen.

Hvor kommer forretningsideene fra?

Kilden til og kjernen i en innovasjonsprosess er forretningsideen. Men hvor kommer disse ideene til produkter som kan vinne globale markedsandeler fra?

Oppfinnere finner ofte løsninger på problemer som irriterer dem. Globale suksesser som Google ville gjøre all informasjon lett tilgjengelig, Facebook startet for enklere for mannlige studenter å kunne sjekke damer og Ebay startet med behov for å kunne selge en laserpenn som ellers ville blitt kastet.

Seriegründeren Richard Branson, sier at stort sett alle hans forretningsideer er startet med et dagligdags problem, eller serviceytelser og produkter han manglet eller var utilfreds med. Han har etablert selskaper siden 1966 og er best kjent for Virgin Group som består av mer enn 400 selskaper som tilsammen hadde en omsetning på 15 milliarder pund i 2012 og 50.000 ansatte.

Dette kalles ofte markedsbasert innovasjoner, men disse innovasjonene etterspørres normalt ikke av kundene før de nye løsningene tilbys. Henry Ford forklarte at folk i utgangspunktet ønsket seg raskere hester for å løse transportbehovet sitt.

De beste ideene kommer ikke ut av det blå; de starter ofte i drømmer hvor det ubevisste kobler rasjonelle tanker og kunnskap til noe nytt og unikt. Ideene bygger ofte på dype sosiale og teknologiske innsikter som kobles sammen på nye måter.

Datanerden Steve Jobs hadde en visjon om at bedre grafiske brukergrensesnitt var fremtiden for PCer. Han videreutviklet eksisterende teknologi som grunnlag for suksessen Apple.

Kopiering er også kilde til mange suksessfylte bedrifter. Da kopieres ofte kjerneelementene i etablerte forretningsmodeller, mens støtte elementer som salg, produksjon og distribusjon fornyes. Lavpris-fly selskapene er gode eksempler på denne typen innovasjon for å løse transportbehov på nye og mer konkurransedyktige premisser, ofte muliggjort ved teknologiske nyvinninger.

Forskning og forretningsideer

Produktivitetskommisjonen kan synes å mene at det er forskning som er kilden til forretningsideene. Dette kan være et spørsmål om høna og egget, men eksemplene over viser at forretningsideene ikke starter i forskningen, men at innovatørene kan gjøre bruk av forskning, forskningsbasert kunnskap og teknologi og relevante forskningsmiljøer i utviklingen av nye og forbedrede varer og tjenester.

Dette underbygges også av undersøkelser i næringslivet om hva som er viktigste kilden til ny kunnskap. Bedriftene svarer at ny kunnskap og ideer i stor grad kommer fra egne ansatte, kunder og leverandører og i mindre grad fra forskningsmiljøene.

Det betyr ikke at forskningsmiljøene ikke er viktige. Utvalget viser selv til de nyutdannede kandidatene som en viktig kanal for kunnskapsoverføring fra universiteter og høgskoler til arbeidslivet. Det foregår også mye samspill mellom forskere og næringslivsfolk gjennom alt fra konferanser og seminarer til konkrete samarbeidsprosjekter.

Siden 2003 har universitetene funnet det nødvendig å bygge opp egne kommersialiseringsenheter (TTO) for å stimulere til salg av lisenser og etablere bedrifter med utgangspunkt i universitetsforskning. Denne forskningen er med andre ord i liten grad en selvgående driver for kommersialisering.

Tilførsel av ny forskning og kunnskap er kritiske innsatsfaktorer i mange kommersialiseringsprosesser, men for internasjonale vekstbedrifter trenger den ikke være norskprodusert.

Hvilket termometer skal brukes på norsk innovasjon?

Norges plassering i ulike internasjonale rangeringer av konkurransekraft og innovasjonsevne brukes ofte som et termometer for norsk innovasjon. Norge er rangert på ulike plasser innenfor de 20 beste i verden hvor Sveits ofte er på topp.

Indikatorene i disse rangeringene omfatter innsatsfaktor for FoU aktiviteter som kostnader, publikasjoner, patenter og befolkningens utdanningsnivå. Indikatorer for å måle resultater av innsatsen er faktorer som patentsøknader, lisensinntekter samt salg og eksport av nye produktinnovasjoner.

Innovation Union Scoreboard 2015, hvor Norge er på 16. plass, er basert på 25 indikatorer. Norge scorer over EU gjennomsnittet på de offentlige innsatsfaktorene og under EU gjennomsnittet på resultatfaktorene og privat FoU innsats. Det som virkelig skiller Norge fra Sveits er lave utenlandske inntekter fra lisenser og patenter.

Frem til nå har disse indikator-termometrene vist en grei normal-temperatur siden Norge lenge har kunnet vise til høy produktivitet og hatt en sterk økonomi de siste 10 -15 årene.

Diagnose: Norsk innovasjon målt i eksportinntekter er kritisk svekket

Etter det dramatiske fallet i oljeprisen kan et mer tidsaktuelt og nøyaktig termometer for helsetilstanden i norsk økonomi være vekst i fastlandseksporten. Det er denne eksportveksten som skal erstatte fallet i oljeinntektene og som vi desperat trenger for å opprettholde verdiskaping og sysselsetting og med det skatteinntekter. Det er innovasjon som må fornye produktporteføljer og skape nye bedrifter som kan fylle hullet.

Fastlandseksporten har falt med mer enn 40% siden 1998 og må øke dramatisk de kommende årene!

Norge trenger innovasjon i andre deler av samfunnet også. Spesielt i offentlig sektor for å opprettholde og videreutvikle velferden, men også for å kunne være en effektiv medspiller eksportrettet næringsliv.

Norsk innovasjon lider av livstruende underkjøling i møtet med global konkurranse.

Produktivitetskommisjonens symptom beskrivelse stemmer; Norge har for få og for liten tilvekst av internasjonale vekstbedrifter. Men diagnosen kan ikke være, som utvalget hevder, at vi har for lite toppforskning i Norge. Riktig diagnose er mangelfull internasjonalt konkurransedyktig nyskaping i etablert og ufødt næringsliv.

«Norge møter nå de samme utfordringene som Sverige og andre industriland. Vi har en relativt sett enda mindre eksportsektor (utenom olje- og gass) enn Sverige når vi nå står foran utfordringen å omstille og utvikle nytt og større eksportfundament» sier spesialrådgiver John Rogne i Innovasjon Norge.

Riktig medisin for denne diagnosen er intenst fokus på kommersialiseringsprosessen fra ide til internasjonalt marked og nødvendig risikoavlastning og særskilt innsats på internasjonal markedsadgang. Dette vil også kunne bidra til større etterspørsel etter norsk forskningskompetanse.

Norge trenger et nasjonalt eksportløft. Sverige presenterte allerede i 2015 sin Sveriges Exportstrategi for å styrke svensk eksport og internasjonalisering.

Innovasjon Norge bistår bedrifter fra ide til internasjonalt marked

Innovasjon Norge kan med sine virkemidler følge en bedrift fra den spede ide og begynnelse til lanseringen av produktene i internasjonale markeder. Innovasjon Norge støtter kundene der de er i sine innovasjonsprosesser og er også tilstede i kundenes markeder gjennom kontorer i alle landets fylker og i 36 land. Kontorene i utlandet gir innsikt i markedet og forretningskulturen i de ulike land, og fungerer som døråpnere og nettverksbyggere mellom norsk næringsliv og utenlandske aktører.

I 2014 var det en klar økning i etterspørselen etter Innovasjon Norges etablererstipend for utvikling av forretningsideer og de internasjonale tjenestene som bidrar til å nå målet om flere internasjonalt vekstkraftige bedrifter.

Denne innsatsen synes dessverre ikke å være tilstrekkelig til å fylle bortfallet av olje inntekter. Derfor trenger vi et nasjonalt eksportløft nå.

One Comment leave one →
  1. 1. april 2016 14:03

    Veldig bra beskrivelse av utfordringen, virker som kriseforståelsen i Norge ikke ennå er stor nok til at vi legger inn som du sier: «intenst fokus på kommersialiseringsprosessen fra ide til internasjonalt marked». Krevende der ute, mange om beinet, de beste vinner. Som et lite land med få hoder, er det avgjørende å løfte i flokk, her spiller IN en viktig samlende rolle.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: