Skip to content

Hvordan takler næringen nedgangen i oljeprisene?

7. mars 2016
Supplybåt. Foto: Nightman 1965

Supplybåt. Foto: Nightman 1965

Hva er egentlig utfordringene for næringslivet etter nedgangen i oljeprisen? Innovasjon Norge intervjuet 23 bedrifter fra Vestlandet og ba dem nevne mulige tiltak som kan hjelpe med omstillingen. På toppen av ønskede tiltak rangerte bedre tilgang til kapital, mindre byråkrati for leverandører, økt finansiell støtte og utbygging av nettverkstjenestene i regionen.

Av spesialrådgiver Pål Arne Kastmann, Innovasjon Norge

Oljebremsen

Det er liten tvil om at norsk oljenæring går gjennom en omfattende omstilling. Oljebremsen har hatt en negativ effekt på etterspørselen etter varer og tjenester, og i tillegg opplever de fleste bedriftene en langt tøffere priskonkurranse som er i ferd med å forplante seg gjennom hele verdikjeden.

Det er i dag overkapasitet av mennesker og virksomheter i oljenæringen og tilstøtende næringer, og denne overkapasiteten har bygget seg opp i takt med de siste årenes økte investeringer i Nordsjøen. Nå må den tas ned.

Innovasjon Norge får løpende innspill fra sine kunder via distriktskontorene og kan dra på en del kvantitative data gjennom saksbehandlingssystemet. Men vi så også behovet for å ta ut en mindre gruppe bedrifter og samle kvalitativ informasjon rundt situasjonen på Vestlandet – såkalte fokusgruppeintervjuer. Intervjuene ble gjennomført i slutten av februar, totalt 23 bedrifter fra Bergen og Stavanger deltok.

Store interne variasjoner i næringen

Et av hovedfunnene var at det er stor forskjell i oljenæringen på hvor berørte bedriftene faktisk er. Framtidsutsiktene når det gjelder utvikling og vekst varierer.

Bedriftene som deltok kan deles inn i fire grupper:

  1. systemleverandører (helhetlige utbyggingsløsninger, vedlikehold o.l.),
  2. teknologiselskaper,
  3. underleverandører (maskinering, rederier o.l.) og
  4. ringvirkningsvirksomheter (logistikk, hotell o.l.).

Systemleverandørene gjør installasjonsoppdrag primært i Norge, da oljeselskapene ofte gjør dette arbeidet selv i utlandet. Med reduserte investeringer på norsk sokkel har dette ført til mange oppsigelser hos disse bedriftene. Hovedbildet er at systemleverandørene spiller en større del av økonomien i Rogaland enn i Hordaland – derfor er dette fylke hardest rammet.

Underleverandørene og teknologibedriftene kan enklere differensiere virksomheten sin. Men noen er så nisjepreget at de kun kan levere til oljesektoren, og behøver derfor tid til å utvikle nye produkter. Men gitt at disse bedriftene ofte befinner seg i verdenstoppen innenfor sitt segment, så kan de enklere differensiere geografisk og erobre nye markedsandeler internasjonalt.

De mer generiske bedriftene innen maskinering og verft kan også enklere gå inn i nye næringer, selv om dette vil innebære store forbedringer på kostnadssiden  – men marginene i disse markedene er som regel lavere enn i oljenæringen.

Den fjerde gruppen bedrifter merker også oljeprisfallets ringvirkninger. Store deler av kundemassen for disse «ringvirkningsbedriftene» har vært direkte eller indirekte koblet til oljenæringen. I tillegg har de møtt et signifikant generelt prispress.

Dette har skapt et stort behov for effektivisering og omlegging av kostnadsstrukturer. De opplever også at de må omstille seg til et lavere markedsvolum. Enkeltvirksomheter var likevel offensive og så for seg vekst i egen markedsandel.

The new normal

Bedriftene tror ikke at man vil oppleve situasjonen man hadde i 2013 til 2014 igjen, med  tilbakegang til sysselsettingstopp. Situasjonen nå anses som the new normal. Næringen forventer konsolidering og konkurser i tiden fremover.

Det springende punktet blir å beholde kompetansen for å bevare Nordsjøen som et interessant oljebasseng. Vil man i fremtiden fortsatt levere olje fra Norge eller vil den komme fra andre land?  Dette beror på om vi greier å omstille oss på kostnadssiden.

Hvis vi kan gjøre kostnadseffektiviseringen bedre, så vil man også kunne konkurrere i internasjonale markeder. Norge har et fortrinn i det at vi har startet omstillingen tidlig, men det er en oppfatning at vi omstiller oss saktere enn andre.

Bedriftene understrekte at investeringene i oljenæringen fremdeles er veldig høye sett i en historisk kontekst.

Fremtidig konkurransevne

Hva er avgjørende for bedriftenes videre konkurranseevne? Det var i hovedsak tre tilpasningsmåter som ble fremhevet:

  • Mer effektiv jobbing. Man må redusere kostnader og produsere like mye med færre folk. Dette vil komme før eller senere. Hvis man ikke tilpasser seg, vil utenlandske selskaper ta markedsandeler.
  • Nye geografiske markeder. Mange av nisjeprodusentene har større sjanse i internasjonale markeder. Hvis de virkelig er verdensledende, så vil de også kunne gjøre det bra fremover.
  • Nye produkter. Produktdifferensiering  vil gjøre at bedriftene blir mindre sårbare for prisvariasjoner i olje og gassbransjen. Ved å utnytte kjernekompetansen i en virksomhet kan virksomheten omstille sine produkter og tjenester til andre næringer. Flere bedrifter sier at de ser på nye næringer hvor de kan møte uløste behov, blant annet innenfor helse, sjømat, flyplasser, aquakultur, offshore vind og tunneler.

Samtidig er det også eksterne forhold som vil påvirke virksomhetene fremover:

  • Det er større utfordringer knyttet til kapital; både tilgangen på kapital i form av lån samt kostnaden ved å ha kapital. Bedriftene forteller at det er mer vanskelig å få lån i banken enn tidligere. Spesielt vanskelig er det å skaffe bankgarantier for store tilbud.
  • Dokumentasjonskrav er kostnadsdrivende. Det er en bred enighet om at enklere eller standardiserte krav til leverandører vil redusere prosjektkostnadene. En slik endring vil være gunstig både for oppdragsgiver og leverandør.
  • Kronekursen har vært gunstig for virksomhetene som eksporterer varer og tjenester til utlandet. Dette gjelder spesielt for teknologiprodusenter, som øker sine eksportandeler, og servicenæringen som tiltrekker seg flere turister enn tidligere. For andre har kronekursen vært et negativt innslag – eks. næringsliv som har underleverandører med kontrakter i annen valuta.
  • Hvis eksportandelen skal økes, trenger bedriftene mer penger fra norske myndigheter for internasjonal markeds- og prosjektutvikling. Finansiell støtte kan være make or break for mange virksomheter i en internasjonaliseringsprosess.
  • Ikke minst Innovasjon Norge ble nevnt som viktig støttespiller for at bedrifter kommer seg «over terskelen» i en kommersialiseringsprosess. Dette gjelder spesielt utviklere av nye teknologiske løsninger og  mindre virksomheter . Bedriftsnettverk og tilsvarende samarbeid fremheves som positive.
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: