Gå til innhold

Hva er sirkulær økonomi?

18. februar 2016

Den sirkulære økonomien representerer muligheter og håp for en ny, positiv utvikling i global økonomi og velferd i møtet med dagens spente situasjon i Midtøsten, flyktningestrømmer og frykt for at arbeidsplasser forsvinner med digitalisering. Det er nødvendig med felles innsikt i denne økonomiske modellen, som er en parallell til jorden som et økologisk system, for å kunne innovere for fremtiden og utnytte nye markedsmuligheter.

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi forener økonomi og økologi. Foto: Thinkstock

Av Astrid Langeland, spesialrådgiver i Innovasjon Norge

Sirkulær økonomi er ikke noe nytt. Tvert imot er det en modellering av naturens kretsløp i et økonomisk perspektiv.

Økonomi

Økonomi er et begrep som beskriver produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser i et samkvem mellom samfunnets individer, husholdninger, bedrifter, ulike myndigheter og med utlandet.

Adjektivet økonomisk beskriver at ressursene benyttes effektivt. Dermed er økonomi også et uttrykk for adferd, og en beskrivelse av hvordan mennesker og bedrifter fatter beslutninger om verdiskaping, sparing eller forbruk.

Økologi

Økologi er læren om helheten i naturen, om hvordan dyr, planter og deres omgivelser virker sammen i naturens samspill. Grunnstoff tas opp i plantene, bygges inn i organiske forbindelser som utnyttes gjennom næringskjedene og frigjøres igjen etter nedbrytning. De uorganiske forbindelsene kan da på nytt bli brukt av plantene. Slik resirkuleres grunnstoffer i et evig, lukket kretsløp i naturen.

«Selskaper som arbeider med bærekraftige løsninger innen sine egne forretningsområder, utvikler raskere nye produkter og tjenester til sine kunder» sier Inger Solberg i Innovasjon Norge.

Det er imidlertid nødvendig med stadig energitilførsel i form av sollys for å holde produksjonen og det økologiske kretsløpet i gang. Energi forbrukes og kretsløpet er dermed ikke lukket. Solenergien benyttes av plantene til å danne energirike organiske forbindelser.

Dyr får energi gjennom maten de spiser. Det meste av denne energien brukes til å drive livsprosessen som vekst, kroppsvarme og bevegelse. Noe av energien blir igjen i den biologiske massen som spises av neste ledd i næringskjeden.

Sirkulær økonomi

I motsetning til en lineær økonomisk modell, basert på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med dem som søppel eller forbrenning, så er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor færrest mulig ressurser går tapt.

En sirkulær økonomi begrunnes både økonomisk og økologisk. Positive effekter ventes blant annet for naturmangfold og helse, parallelt med å sikre ressurstilgangen også for kommende generasjoner.

Sirkulær økonomi er et rammeverk som bygger på og inkluderer tidligere prinsipper og tilnærminger for å sikre bærekraftig økonomisk vekst:

  • «Vugge til vugge» eller «Cradle to Cradle» på engelsk, er en produksjonsfilosofi fra 2002 hvor alle råvarer som inngår i produksjon kan gjenbrukes kontinuerlig i nye produkters livssykler uten å forurense eller forsvinne som avfall. Økodesign fokuserer spesielt på å redusere produkters miljøpåvirkning gjennom hele livssyklus.
  • Industriell økologi. Fokuserer på samspill og ressursutnytting i det «industrielle økosystemet». Denne tilnærmingen tar sikte på å skape lukkede sløyfe-prosesser hvor avfall blir sett på som ressurs. Dermed elimineres uønskede biprodukter. Industriell økologisk filosofi har et holistisk ståsted hvor produksjonsprosesser designes i henhold til lokale økologiske begrensninger.
  • Biomimikk-filosofien er inspirert av mulighetene for å imitere naturens elementer, modeller og systemer til å løse komplekse, menneskelige problemer. Det første eksempelet på denne tilnærmingen er Leonardo da Vincis studier av fugler for å konstruere en flymaskin. I dag er biomedisin og nanoteknologi eksempler på forskningsområder som søker å kopiere naturen.
  • «Blå økonomi»-initiativet startet i 2004 og har identifisert 21 prinsipielle måter for hvordan naturen fungerer. Ett av prinsippene, som anbefales lagt til grunn for utvikling av nye grønne forretningsmodeller, er: «I naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi og alle biprodukter er kilden til nye produkter og avfall eksisterer ikke.» I en rapport til Romaklubben i 2010 beskrives “100 innovasjoner som kan skape 100 millioner arbeidsplasser de neste 10 årene». Dette er nå utvidet til 110 praktiske eksempler på grønne forretningsmodeller.

Global aksjon

FN er en koordinerende pådriver for å reversere miljøpåvirkningene og skape en bedre sosial verden: I september 2015 vedtok FNs generalforsamling en plan med 17 bærekraftsmål for en bedre verden innen 2030. Planen omfatter både økonomisk, sosial og økologisk bærekraft. I desember 2015 ble en forpliktende klimaavtale vedtatt i Paris.
Også Kina har i sine femårsplaner frontet sirkulær økonomi, som en nasjonal strategi, siden 2006.

EU har sirkulær økonomi på dagsorden

Europa 2020 er EUs vekststrategi for å skape smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Den sirkulære økonomien står sentralt i strategien. Kommisjonen kom i desember 2015 med en fornyet sirkulær økonomi-pakke med lovforslag som blant annet setter ambisiøse krav til materialgjenvinning og forbud mot deponering av visse typer avfall innen 2025.

Planen har ambisjoner om 70 prosent resirkulering av kommunalt avfall og 80 prosent av emballasjeavfall. Det er også et mål å redusere mengden matavfall og forsøpling av havområder.

Mulighetsvindu for norske eksport bedrifter

Mange av tiltakene er direkte relevante for Norge på bakgrunn av EØS-avtalen og norsk deltakelse i EUs programmer. Men EUs fokus på sirkulær økonomi har meget stor betydning for norsk eksport av varer og tjenester til EU som er vårt aller viktigste eksportmarked.

Norske eksportbedrifter må innovere for å kunne tilby nye smarte, grønne løsninger i tråd med EUs visjoner. Dette åpner et unikt mulighetsvindu fordi etterspørselen etter ressurseffektive produkter vokser raskere enn tilbudet av smarte løsninger. Sirkulær økonomien skaper et nytt vekstmarked i motsetning til overproduksjonen i de fleste av dagens globale «commodity» markeder.

Sterke internasjonale pådrivere

Mange har lenge vært bekymret for fremtiden til menneskeheten og planeten. Et av de tyngste miljøene er Roma-klubben, en tenketank som ble etablert i 1968. Deres ambisjon er å bidra på en systemisk, tverrfaglig og helhetlig måte til en bedre verden gjennom ny kunnskap og analyse.

De hevder at de økologiske utfordringene vil skape sitt eget behov for nye bærekraftige løsninger, og at bærekraft derfor blir en samfunnsomformende kraft som ligner noe på de teknologiske og økonomiske effektene som for eksempel dampmaskinen hadde.

Den veldedige organisasjonen The Ellen MacArthur Foundation er en ny organisasjon etablert i 2010 med det spesifikke formålet å skape en positiv fremtid ved å inspirere til fornying gjennom rammeverket av en sirkulære økonomi. Organisasjonen har fått internasjonalt gjennomslag for sine analyser og informasjonsarbeid om de økonomiske mulighetene i en sirkulær økonomi.

Næringslivet vil være kjernen i transformasjonen til en sirkulær økonomi, hevder de. Globale selskaper som Unilever, Cisco, Google, Philips, Renault og HM er partnere i deres arbeid.

Partnerne har forpliktet seg til å arbeide med sirkulær innovasjon i stor skala innenfor sine ulike verdikjeder. Ved å utnytte elementene i den sirkulære økonomimodellen i praksis vil de kunne demonstrere verdiskapingspotensialet i det sirkulære rammeverket.

Internasjonale rådgivere

De store internasjonale konsulentselskapene har engasjert seg sterkt i å utvikle tjenester for næringsliv i grønn omstilling. De ser sirkulærøkonomien som et viktig voksende forretningsområde for seg. McKinsey og Accenture har blant annet publisert eksempler på ulike sirkulære strategier og forretningsmodeller.

Nasjonale pådrivere

Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål og klimaavtale og vil legge til rette for en grønn, smart og nyskapende vekst i verdiskaping og sysselsetting. Noen av tiltakene Regjeringen har satt i gang er klima- og energifondet, Innovasjon Norges miljøteknologiordning, elbilsatsing, Grønn skattekommisjon og utarbeidelse av en nasjonal strategi for grønn konkurransekraft.

Innovasjon Norge har satt bærekraft som konkurransefortrinn høyt på dagsorden og Forskningsrådet har mål om forskning for bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv.

«Selskaper som arbeider med bærekraftige løsninger innen sine egne forretningsområder, utvikler raskere nye produkter og tjenester til sine kunder» sier Inger Solberg i Innovasjon Norge.

Frivillige organisasjoner som Zero, Bellona, Naturvernforbundet og WWF er også sentrale støttespillere og pådrivere for å modne etterspørselen etter bærekraftige løsninger. Like viktig er deres politiske arbeid for nye bærekraftige standarder og rammevilkår som gjør det lønnsomt å velge miljøvennlige løsninger og å investere i klimateknologi.

De frivillige organisasjonene jobber heller ikke alene. En lang rekke bedrifter og privatpersoner som er opptatt av miljøutfordringene og de samfunnsmessige konsekvensene, er sponsorer og støttemedlemmer for organisasjonene.

Matchmaking er nødvendig

Det ligger på mange måter i begrepet sirkulær økonomi at samarbeid er nødvendig. Bedrifter må kunne matche egne avfallsstrømmer med nye anvendelser, enten i egne eller andre bedrifters verdikjeder. Flere bedrifter må ofte koordinere seg og samarbeide på tvers av verdikjeder samtidig som de også må samspille med forbrukernes endringer i holdninger og verdier for å realisere et bærekraftig forbruk.

Begrepet industriell symbiose er lansert for å beskrive det nødvendige tette, symbiotiske forholdet mellom en eller flere bedrifter for å få til sirkulasjon av en virksomhets avfallsprodukt til en annens produksjon.

Sirkulær økonomi er ikke nytt i Norge

I 1972 ble Klima- og miljødepartementet, som det første i sitt slag i verden, opprettet. Samme år etablerte de to brødrene Tore og Petter Planke bedriften Tomra for design, produksjon og salg av panteautomater for innsamling av brukt drikkevareemballasje. I dag har selskapet over 67.000 pantesystemer installert over hele verden.

Produktet er kontinuerlig videreutviklet til en sensorbasert sortering med komprimering og pressing. I USA leverer Tomra nå en komplett materialgjenvinnings tjeneste som omfatter drift av et nettverk av innsamlingssteder, henting, transport og behandling av brukt drikkevareemballasje.

Norsk Gjenvinning ble startet i 1926 av Adolf Jahr som en liten skraphandel i Oslo og er i dag et norsk konsern som leverer tjenester og produkter innen områdene gjenvinning av husholdningsavfall, næringsavfall og metaller, samt industriservice, rivning og miljøsanering.

Selskapet har i dag 40.000 kunder, 1400 ansatte og 4,1 milliarder kroner i inntekter. Av 1,8 millioner tonn innsamlet avfall resirkuleres sirka 85 prosent til råmaterialer og energi. Norsk Gjenvinning har virksomhet også i England, Sverige og Danmark.

 

Les også: Grønn konkurransekraft og jakten på nye forretningsmodeller

3 kommentarer leave one →
  1. 24. juli 2017 21:11

    Hello blogger, do you monetize your innovasjonsbloggen.com ?
    There is easy method to earn decent money every day, just search on youtube : How to earn with wordai 4

Trackbacks

  1. Slik tenker du mer sirkulært - Oslo Business Forum
  2. Sirkulærøkonomi og miljø – Rikke Solberg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: