Skip to content

Sverige satser på eksportindustrien

9. februar 2016

Gjennom fallet i oljeprisen og utviklingen i oljesektoren, har Norge ikke lenger den sterke særnorske vekstmotoren. Vi må finne andre vekstmarkeder. Vi står med andre ord overfor de samme utfordringene som andre land har. Hva gjør så disse?  Sverige satser nå tungt på å øke eksporten. Ny strategi skal gi en kraftsamling som styrker industriens utvikling.

Stempel Made in Sweden

Illustrasjon ved Hung Kuo Chun

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

Strategien, kalt Smart industri – en nyindustrialiseringsstrategi for Sverige, identifiserer fire utfordringer som industrien står overfor: digitalisering, bærekraft, kompetanse og innovasjonskraft.  Strategiskiftet innledes med denne setningen:

«Sveriges välstånd är byggt på innovativa och framgångsrika exportföre­tag som gång på gång klarat av att förnya och ställa om produktion och produkter i takt med att marknaderna förändrats.»

Det sterke fokuset på eksport har ledet til at det inngår en egen understrategi, Sveriges Exportstrategi. Den innledes med å slå fast at eksporten er krumtappen («grundbulten») i svensk økonomi som skaper grunnlaget for vekst, sysselsetting og økt velstand. Gjennom eksport og import av varer og tjenester har svensk næringsliv kunnet vokse seg sterkt langt utenfor landets grenser og tatt del i den globale økonomien.

Videre understrekes at globaliseringen innebærer at økonomiene i verdens land blir stadig mer sammenflettede. For et lite eksportavhengig land som Sverige skaper dette enorme muligheter, men også hard konkurranse for næringslivet.

Den svenske regjeringens overordnede og ambisiøse mål er at antall sysselsatte og antall arbeidstimer skal økes så mye at Sverige oppnår den laveste arbeidsledigheten i EU i 2020. (EUs statistikk viser at det nå er Tyskland og Tsjekkia som ligger lavest med 4,5 prosent, Norge har 4,6 og Sverige 7,1 prosent).

Bakteppet for eksportstrategien

Rapporten begynner med å slå fast at «Sveriges välstånd ar beroende av vår export».

I 2014 tilsvarte den samlede vare- og tjänesteeksporten 45 prosent av BNP. Svensk eksport står fortsatt sterkt, men taper eksportandeler i forhold til omverdenen. Etter nedgangen i kjølvannet av finanskrisen i 2008-2009 har eksportens «återhämtning» vært svak og det er innenlandsk forbruk som har vært drivkraften i svensk økonomi de siste årene.

Nær 70 prosent av den svenske eksporten går til EUs indre marked. Svak vekst i Europa er derfor en viktig forklaring til at den svenske eksporten har utviklet seg langsomt. Dette har ikke blitt kompensert med sterkere eksport til vekstmarkedene spesielt i Asia. Dette er en av forklaringene på at Sverige har hatt vansker med å opprettholde sine markedsandeler i verdenshandelen. Dersom svensk eksport ikke lykkes i å stille seg om og i større grad nå ut til vekstmarkedene vil Sverige stå overfor betydelige utfordringer, da den sterkeste veksten fram mot 2020 ventes å finne sted der.

Det påpekes også at dette må sees i sammenheng med den svakere økningen i produktiviteten i Sverige, som OECD også retter oppmerksomheten mot.

Dette er bakgrunnen for at den svenske regjeringen har besluttet å utarbeide en eksportstrategi med tiltak (insatser) for å styrke svenske foretaks eksport- og internasjonaliseringsmuligheter på viktige markeder og øke antallet eksportforetak.

Det legges spesiell vekt på å styrke de små og mellomstore foretakenes eksport- og internasjonaliseringsmuligheter, da det er blant disse en venter å finne fremtidens storforetak. Det er også her nye utfordrende arbeidsplasser skapes. Det understrekes imidlertid også at det er viktig at tradisjonelle eksportforetak øker eksporten med Sverige som hjemmebase.

Sentrale trekk i strategien

Eksportstrategien er utviklet i dialog med næringslivet, både enkeltbedrifter og bransjeorganisasjoner. Med eksportstrategien retter regjeringen søkelyset på de utfordringene som svensk utenrikshandel står overfor.

  • Svensk eksport må i større grad nå vekstmarkedene
  • Flere små- og mellomstore bedrifter må våge å ville eksportere
  • Svenske varer, tjenester og systemleveranser må nå enda høyere opp i verdikjeden
  • Sveriges attraksjonskraft for investeringer, kompetanse og turister må økes
  • Den globale handelen må holdes åpen

Det inngår også om at Sverige skal ha verdens mest ambisiøse miljø- og klimapolitikk. Omstilling til grønn økonomi gjennom ressurseffektivisering og cirkulær økonomi, bærekraftig forbruk og produksjon.

Miljøteknologi og innovasjon innebærer også muligheter for forretningsmulighet, samtidig som det bidrar til å bedre miljø og klima.

Det statlige främjandet av næringslivets eksport og internasjonalisering skal, innenfor rammene for EUs statsstøtteregelverk, avhjelpe den markedssvikt som omgir internasjonal handel gjennom spesielt å støtte små og mellomstore bedrifter med følgende:

  • Informasjon om eksport og internasjonalisering
  • Informasjon om de enkelte eksportmarkeder
  • Informasjon om virkemidler (främjande) i form av garanti og finansiering
  • Kontakter med innkjøpere og beslutningsfattere
  • Samlet presentasjon av svenske løsninger og erfaringer
  • Hjelp med byråkratiske handelshindre

Virkemidlene bør spesielt rettes mot land som viser sterk BNP vekst, stor ventet vekst eller høye terskler for bedriftene for å nå inn i markedet. Det understrekes også at strategien ikke er regjeringens eneste svar på de utfordringer som gjelder eksporten.

Rapportomslag.

Den svenske nyindustrialiseringsstrategien.

Utviklingen i markedsandeler            

Siden en svak utvikling i markedsandeler er en viktig begrunnelse for den svenske eksportstrategien, har vi sett på utviklingen i markedsandeler globalt.

Med utgangspunkt i sammensetningen av enkeltlands handel og markedsinnretning, beregner OECD den reelle (volum)markedsveksten for landets eksport. Dersom en ser dette i forhold til den faktiske utviklingen i landets eksport, vil en se om landet vinner eller taper markedsandel.  Vokser eksporten like mye i prosent  som markedene vokser beholder landet sine markedsandeler.  Denne differansen, som viser utvikling i markedsandeler kaller OECD, export performance. Det gjelder volumutvikling og omfatter både varer og tjenester.

For å se utviklingen over tid har vi her laget en indeks på bakgrunn av de årlige endringene og satt 1998 som basisår. Den viser at Sverige har hatt en svak utvikling i sine markedsandeler. Sverige hadde en god utvikling fram til rundt 2004, men har deretter tapt.

exportperformance1

Norge har tapt andeler i hele perioden. Ingen andre land har tapt mer markedsandeler enn Norge. Dette har likevel ikke vært noe problem så lenge oljeprisen stadig nådde nye høyder. Vi vant på bytteforhold som det heter når eksportprisene øker sterkere enn importprisene.

Nå faller imidlertid bytteforholdsgevinsten. Da møter Norge også de samme utfordringene som Sverige og andre industriland. Med bakgrunn i den historisk svake volumveksten, har vi nå et relativt sett en enda mindre eksportsektor (utenom olje- og gass) enn Sverige når vi nå står foran utfordringen å omstille og utvikle nytt og større eksportfundament.

exportperformance

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: