Skip to content

Den fjerde ‘frustrerende’ revolusjon

3. februar 2016
Millenial

Mange fra Millenials-generasjonen vil komme til å velge freelance-rollen før fast ansettelse.
Foto: Chris Zerbes / Flickr

Den fjerde industrielle revolusjon, den digitale revolusjon, den sjette innovasjonsbølgen, freelanceøkonomi, delingsøkonomi, appøkonomi, sirkulærøkonomi, grønn vekst, artificial intelligence, generasjon Y, millenials, nett generasjonen. Mange begrep om hverandre. Viktig innhold. Vi har mye og mangt å holde oss oppdaterte på nå.

Å ikke å vise genuin nysgjerrighet. Å ikke søke innsikt i hva disse begrepene og trendene betyr. Trender og utvikling som vi i Norge ikke er driverne bak. Å ikke forsøke å forstå hvordan de henger sammen, og hvilke konsekvenser dette kan ha også for oss i Norge. Fordi gårsdagens og dagens tallfakta ikke reflekterer dette – det må vi ikke glippe på nå.

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge

Konsekvenser av den digitale, også kalt den fjerde industrielle revolusjonen gjør at vi står ovenfor et paradigmeskifte på mange områder. Det er vanskelig og komplekst å holde oversikt. Vi ser en massiv inntreden av den rekke ‘nye’ begreper som delingsøkonomien, freelanceøkonomien, sirkulærøkonomien, millenials-generasjonen (1982-2003).

Samtidig har vi full fokus på å forstå og mestre den praktiske omstillingen av etablerte næringer, av offentlige tjenester, den økte ledigheten, oppvekst av nye næringer, nye selskaper og å forstå det økte fokuset på entreprenørskap.

Samtlige næringer, bedrifter, det offentliges rolle, eierskap, politikkutforming, ledelsesfokus og oppgaver, medias rolle og ikke minst arbeidslivssiden vil bli påvirket av dette. Ingen slipper unna, alle vil bli berørt.

Selv om mange av disse endringene er drevet internasjonalt fra, vil de også påvirke Norge. I hvor stor grad, og i hvilken retning – det er det ingen av oss som vet ennå. Den eneste måten å finne gode, fremtidige løsninger på dette for oss i Norge, er å debattere det mer, sette det enda litt høyere på samfunnsagendaen.

«Prekariatet» – den nye samfunnsklassen?

«Det vil vokse frem en ny samfunnsklasse løsarbeidere/freelancere uten fast tilknytning til arbeidslivet»,  sier professor Guy Standing ved Universitet i London og kaller denne nye samfunnsklassen «prekariatet» og mener det er den største endringen i arbeidsmarkedet på 100 år. Det må vi også forholde oss til selv om ni av ti i Norge har fast jobb nå.

Standing var nettopp på besøk hos en dansk fagbevægelse ved en konfereanse i LO-Huset med følgende budskap: «Hvis ikke fagforeningerne fornyer deres forståelse af, hvordan arbejdsmarkedet fungerer, vil de ganske enkelt forsvinde.» og følger opp med: «I skal modernisere jeres retorik og italesætte, at I også vil repræsentere folk i prekariatet,» lyder det fra Guy Standing.

Og videre:  «Danmark er i den heldige situation, at fagforeningerne stadig er forholdsvist stærke. Spørgsmålet er, hvor længe de bliver ved med at være det. De skal ændre strategi, mens der stadig er en kollektiv styrke,» siger han og fortsætter: «Vi har brug for en strategi, der mindsker den usikkerhed, som mange løstarbejdere møder i dag.»

Dette lover også godt for norske fagforeninger, det er uten tvil behov for den norske og nordiske modellen, men i en revidert utgave som inkluderer det nye arbeidslivet.

Alle i arbeid= alle i fast arbeid?

«Alle i arbeid» blir ikke ensbetydende med alle i fast arbeid i fremtiden tror jeg, selv om 9 av ti er det i Norge i dag. Vi kommer til å ha en større miks av faste ansatte, midlertidig og freelancers fremover. Claus Kjeldsen, administrerende direktør i det danske Instituttet for Fremtidsforskning ser også til en utvikling på arbeidsmarkedet der færre har fast jobb.

Fra Aftenposten i en artikkel i september 2015 .

– Verden forandrer seg så hurtig at det blir vanskeligere for bedrifter å innovere seg nok til å være relevante over lang tid. Ser man på de 1000 største virksomhetene notert på den amerikanske børsen for ti år siden, er 70 prosent av disse ikke lenger en del av indeksen. Usikkerheten medfører at arbeidstagerne går fra å prioritere jobbsikkerhet ett sted, til karriéresikkerhet,

Millennials-generasjonen

Skal vi forstå forskjellen på å prioritere jobbsikkerhet ett sted til å forvalte karrieresikkerhet, da må vi forstå millenials-generasjonen. Eller som Dan Tapscott (som besøkte Norge under Aftenpostens konferanse) sa denne uken, når han snakket om den teknologiske utviklingen: «Forstå den generasjonen, og du forstår fremtiden».

Millenial

Mange i millenials-generasjonen vil velge freelaner-rollen før fast ansettelse. Foto: James Russo / Flickr

Det er laget en rekke forskningdokumenter og rapporter om denne generasjonens inntreden og betydning for det fremtidige arbeidslivet, og ingen sitter med fasiten. Men de bør leses, som denne Millenials at work, Reshaping the Future fra PwC.

Hvordan flere nordmenn, av eget valg og i andre tilfeller fordi de ikke har noen valg, vil lage seg en portefølje av ulikt arbeidsinnhold og arbeidsforhold i sin karrière, vet vi ikke. Men flere vil nok ha en miks med ulike arbeidsår der de er fast ansatt, freelancer og eller har midlertidig status. Hvordan pensjonister og seniorer vil bruke freelance muligheter, hvordan nordmenn blir del av globale nettverk som organiserer seg i nye foreninger som Freelancer Union, det vet vi heller ikke ennå.

Men det er mange, spesielt fra millenials-generasjonen, som vil velge freelancer rollen før fast ansettelse. Selv med usikkerheten. Daglig leder i Deloitte i Norge, Aase Aamdal Lundgaard, skriver  i NRK Ytring at det er blant frilanserne de kommer til å finne noen av de største talentene fremover og viser til Procter & Gamble som har mer enn 10.000 avtaler med eksterne innovatører, primært organisert som frilansere. Denne gruppen har hjulpet Procter & Gamble til å ta frem hundrevis av vellykkede innovasjoner, som blant annet Swiffer Duster, Olays antirynkekrem og nye elektriske tannbørster.

Det er også slik at mange av de beste frilanserne ikke ønsker fast ansettelse sier hun. De beste globale frilanserne kan se på arbeidsgiverne som en aksjeportefølje og spre risikoen ved å velge i oppdrag. Jeg tror hun har rett. Hun sier også: – Frilansere er den nye arbeidskraften, og for de beste kan fordelene med å være løsere tilknyttet arbeidslivet være i deres favør, ikke bare arbeidsgiverens

Det vi kan være rimelige sikre på, er at slike endringer også vil påvirke og utfordre våre hardt opparbeidede sikkerhetssystemer og ordninger rundt det etablerte arbeidsmarkedet i Norge. Liker vi det? Hvordan vil balansen se ut? Ingen vet, men fordi vi også er i massiv omstilling om dagen, bør interessen være stor for å se på dette.

Dette er ikke et fenomen som går over

Det blir mindre faste jobbmuligheter i etablerte norske selskaper og industrier som omstiller seg. De nedbemanner og automatiserer for å overleve. Samtidig vil vår millenials-generasjon også sette nye krav til sine arbeidsgivere, og ikke minst nye forslag til utvikling av det norske arbeidsmarkedet og hvordan det er regulert. Vi kommer til å se flere kategorier enn fast ansatte og midlertidige fremover i Norge, selv om dagens tall ikke viser den utviklingen ennå. Dette skjer nå, og vi bør være nysgjerrige.

Dette betyr ikke at denne generasjonen vil forkaste alt tidligere generasjoner har bygget opp. At de ikke opptatt av økonomisk sikkerhet, ikke vil eie hus, ikke er opptatt av å sikre pensjon eller arbeidsrettigheter. Eller at ingen vil ha fast jobb og følge blindt og naivt internasjonale trender, som Ingrid Ytreberg Skogholt beskrev i Klassekampen i går:

«Unge ønsker ikke egen leilighet eller fast jobb. De vil ha deling og frihet, sa Anita Krohn Traaseth under Agderkonferansen 26. januar. Ja, og ikke bare fordi deling er kult, men fordi økonomisk sikkerhet og tvungen pensjonsrett er gammeldags og umoderne. Unge vil springe rundt med lasersverd og hoppestokk mellom ulike deltidsjobber på leting de mest fleksible løsningene, ikke være bunnet til faste arbeidstider i tvangstrøye. Vi ønsker å være fri fra arbeidsmiljøloven, fri fra økonomi, fri fra innflytelse, og frihet bort fra å kunne velge. Det er drømmen.»

Eie, leie, dele=?

Millenials-generasjonen, den er global og den mest teknologiske avanserte hittil. De kombinerer sin digitale kunnskap og ferdighet med verdier som frihet, fleksibilitet, deling, rettferdighet og samfunnsansvar. De endrer seg raskere, har et annet forhold til å håndtere usikkerhet og risiko, og det kan også påvirke dere prioriteringer og valg når det gjelder å inngå forpliktende, høye boliglån som binder de.

Dette skjer allerede i USA. Drømmen om ‘white picked fence’ og å eie egen bolig tidlig ikke nødvendigvis pri 1 lengre, av flere årsaker skriver SIS International Research :

For the most part, Gen-Y is renting, and it’s not always out of necessity. Truth is, they’re not keen on long-term commitment. They would rather share something or borrow it than buy something and own it outright. In the past, it was much easier to own a home. Banks were known to give 400K mortgages to people who made as little as 15K a year. Today, banks sometimes ask for huge down payments that few young people can come up with. The house and the picket fence that’s been the hallmark of middle-class American life, seems to be a disappearing dream. For this reason, Gen-Y and most people under age 35 rent.

Hvordan dette vil påvirke kommende arbeidsgenerasjoner i Norge, som har en kultur og historie for faste ansettelser og høy prosentandel som boligeiere, vet ingen av oss.  Men vi bør sette det høyere på agendaen, se til internasjonale trender og debatter, for det er nå dette skjer.

Agderkonferansen og Twitterdebatt

Dette var bakgrunnsforberedelsene til presentasjonen jeg hadde på Agderkonferansen denne uken. Utgangspunkt var internasjonale trender. Presentasjonen var ikke basert på norske tall eller statistikk for den norske Millenials generasjonen. Norske forhold på boligeiersiden ble heller ikke presentert.

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten, var også tilstede på presentasjonen. Med rette satte han budskapet på spissen med sin tweet som skapte en debatt vi sårt trenger:

Unge ønsker ikke egen leilighet eller fast jobb. De vil ha frihet og deling sier @KrohnTraaseth #agderkonferansen

Presentasjonen fra Agderkonferansen kan du se her.

 

 

One Comment leave one →
  1. Arne Isaksen permalink
    10. februar 2016 15:02

    Dette er spennende og viktige tanker. Men det bør også diskuteres hva økt antall frelancere og korte arbeidsforhold betyr for bedrifters og næringers innovasjonsevne. Det er vel kjent at bruk av frelancere og tidsbegrensede prosjekter kobler ulike typer erfaring og kunnskap i bedrifter og bringer inn ‘fersk’ kunnskap – som stimulerer til innovasjon og gir fleksibilitet. Men bakdelen er at kunnskap også raskt kan forsvinne fra bedrifter, noe som hemmer mulighetene for å omgjøre gode ideer og kunnskap til produkter og tjenester som kan produseres effektivt. De fleksible, prosjektbaserte bedriftene er kreative og gode til å få fram nye ideer, men svakere på å kommersialisere den nye kunnskapen. Derfor: ikke la oss ukritisk se på alle nye trender som noe vi absolutt må følge uten å tenke oss mer om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: