Skip to content

Grønn konkurransekraft og jakten på nye forretningsmodeller

2. februar 2016
Bærekraft ThinkstockPhotos

Er både bærekraft og økonomisk vekst mulig? Foto: Thinkstock

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Regjeringens mål for fremtidens arbeids- og næringsliv er å opprettholde høy verdiskaping og sysselsetting, men den må være grønn, smart og nyskapende. Er det realistisk at norsk næringsliv vil klare både økonomisk vekst og en grønn omstilling?

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

For å skape et fundament for å kunne lykkes med en grønn omstilling er Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft opprettet. Utvalget skal i perioden juni 2015 til oktober 2016 lage en overordnet strategi for grønn konkurransekraft.

Strategien, som skal fremmes av Regjeringen i 2017, skal beskrive en offensiv og vekstorientert politikk for å styrke næringslivets evne og muligheter til å konkurrere globalt under strengere klimapolitikk. Utvalget består av danske Connie Hedegaard som har ledet klimaarbeidet i EU og Idar Kreutzer i Finans Norge sammen med et sekretariat.

«Potensialet for å utvikle lønnsomme løsninger innenfor den sirkulære modellen vil trolig gi noen av de største forretningsmulighetene fremover»

«Potensialet for å utvikle lønnsomme løsninger innenfor den sirkulære modellen vil trolig gi noen av de største forretningsmulighetene fremover», sier direktør Inger Solberg i Divisjon Bærekraft i Innovasjon Norge.

FNs bærekraftsmål og Parisavtalen

Fokuset på bærekraft startet allerede på 1960-tallet med etablering av nasjonal miljøvernpolitikk, et internasjonalt fokus på de viktigste miljøproblemene og påfølgende FN-avtaler.

I vestlige land har dette gitt renere produksjonsprosesser, reduserte utslipp fra biler og økt bevissthet om miljøkonsekvensene i den industrialiserte verden. Likevel holder ikke miljøpolitikken tritt med miljøødeleggelsene.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Grønn økonomi er definert som en økonomi som resulterer i økt menneskelig trivsel og sosial likhet, samtidig som den betydelig reduserer miljørisiko og økologiske fotavtrykk.

FN er en koordinerende pådriver for å reversere miljøpåvirkningene og skape en bedre sosial verden: I september 2015 vedtok FNs generalforsamling en plan med 17 bærekraftsmål for en bedre verden innen 2030. Planen omfatter både økonomisk, sosial og økologisk bærekraft. I desember 2015 ble en forpliktende klimaavtale vedtatt i Paris.

Omstillingsdynamikken

FN skaper konsensus om en visjon og et høyt ambisjonsnivå, men det er opp til nasjonale politikere, næringsliv og samfunn å utvikle og ta i bruk nye, grønne løsninger og gi dem global spredning.

Som en del av bevisstgjøringsarbeidet er det i løpet av få år utviklet et helt nytt grønt vokabular. Miljøøkonomi, grønn strategi, grønn innovasjon og grønt regnskap er nye begreper innenfor økonomi og strategifagene.

Universitetene underviser i grønn økonomi med fag som helhetstenkning, systemanalyse og bærekraftige forretningsmodeller. Dette gir et viktig, felles språk for å forstå og i fellesskap kunne løse utfordringene.

Politisk pisk og gulrot

Hva er det som driver utviklingen mot en grønnere økonomi? Elbil-politikken er et eksempel på et politisk skapt miljø-marked gjennom en målrettet avgiftspolitikk, og vrakpant for bruktbiler er et sterkt incentiv for kildesortering.

CO2-avgift er et eksempel på at forurensing som kostnad kan unngås ved å endre forbruk og produksjonsprosesser. Politikerne har også skatteregler, lover og forskrifter i verktøykassa si.

Sirkulær økonomimodell

Bærekraftsproblemet løses ikke bare med ambisiøse mål og politikk alene. Det må radikal retenkning og omfattende adferdsendringer til. I de siste årene er modellen for en sirkulær økonomi etablert: Ressurser forblir i økonomien, selv om produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.

Dette er i motsetning til dagens bruk-og-kast-filosofi. Den sirkulære økonomimodellen motvirker sløsing, fremmer gjenvinning og alternativ bruk av ressurser, samt motiverer til innovativ produktdesign og materialbruk.

Innovasjon Norge løfter fram sirkulære forretningsmodeller

Dette er bakgrunnen for at IN har satt bærekraft som konkurransefortrinn høyt på dagsorden. «Innovasjon Norge lykkes med sin rolle som pådriver for bærekraftig utvikling ved at norske bedrifter blir en del av løsningen på de globale utfordringene» mener Inger Solberg.

«Innovasjon Norge lykkes med sin rolle som pådriver for bærekraftig utvikling ved at norske bedrifter blir en del av løsningen på de globale utfordringene»

En forretningside beskriver hvilke kundebehov som skal dekkes, mens forretningsmodellen beskriver hvordan bedriften skal skape, levere og ikke minst få inntekter.

«Ved å tenke sirkulært og bærekraftig i revisjonen av eksisterende forretningsmodeller, vil det avdekkes nye perspektiver og muligheter i forretningsdriften» lover Inger Solberg videre.

Mange alternative forretningsmodeller

De store internasjonale konsulentselskapene har engasjert seg sterkt i å utvikle tjenester for næringsliv i grønn omstilling. McKinsey har identifisert seks strategier for å inkorporere sirkulær økonomi i forretningsmodeller.

Accenture mener at svaret ligger i en sirkulær økonomi og forretningsmodeller basert på levetid, fornying, gjenbruk, reparasjon, oppgradering, oppussing, deling kapasitet og dematerialisering. Dette vil gi selskaper fordeler både med henblikk på ressurseffektivitet og kundeverdi. Selskapet fremhever fem forretningsmodeller:

  1. Bruk av resirkulerbare materialer: Utnytte fornybare, resirkulerbare eller biologisk nedbrytbare ressurser som innsatsfaktorer for å understøtte sirkulære produksjons- og forbrukssystemer.
  2. Gjenvinning: Å utnytte produkters returstrømmer.
  3. Forlengelse av produktenes levetid: Å forlenge livssyklusen til produkter og eiendeler ved reparasjon, oppgradering og gjenbruk.
  4. Delingsplattformer: Fremmer en plattform for samarbeid mellom produktbrukere, enten enkeltpersoner eller organisasjoner.
  5. Produkt som en tjeneste: Produktene er brukt av en eller mange kunder gjennom en leieavtale eller betale-for-bruk arrangement i motsetning til det tradisjonelle «kjøpe og eie».

Bevisst forbruk

Den tredje og siste gruppen som muliggjør et grønt skifte, er forbrukere og kunder. Forbrukermakt er en kjent og kraftig endringsagent.

Et bærekraftig forbruk, som har utgangspunkt i en etisk-politisk overbevisning om hvilke konsekvenser enkeltmenneskers handlinger og forbruk har for miljøet, blir mer og mer utbredt.

Både forbrukere og profesjonelle innkjøpere i privat og offentlig sektor vil endre sin adferd og forsøke å handle mest mulig bærekraftig og miljøvennlig. De vil velge bort dårlige produkter og etterspørre grønne løsninger som erstatning.

Næringslivet som er avhengig av betalingsvillige kunder må derfor tilpasse seg det nye etterspørselsbildet.

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Utvalget skal bidra til en opplyst offentlig debatt og vil i løpet av utredningsperioden aktivt engasjere næringsliv, arbeidslivs- og næringslivsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre relevante aktører.

Utvalget har så langt hatt møter i Trondheim, Bergen og Kristiansand med forskere, næringsliv og myndigheter. Temaer kommisjonen tar med seg fra møtene inn i det videre arbeid er bl.a. statlig og privat innovasjonskapital, offentlige innkjøpsstrategier og sirkulærøkonomien.

Strategi for grønn konkurransekraft

Grønn økonomi er definert som en økonomi som resulterer i økt menneskelig trivsel og sosial likhet, samtidig som den betydelig reduserer miljørisiko og økologiske fotavtrykk.-Strategien for grønn konkurransekraft må omfatte tiltak som tydeliggjør det politiske lederskapet, styrker næringslivets omstillingsevne og stimulerer kundenes bærekraftige etterspørsel, ønsker Inger Solberg.

Det er tre markedsmekanismer som må samspille for å realisere FNs bærekraftsmål: Politisk lederskap, næringslivets grønne forretningsmodeller og miljøkonsekvente innkjøpere og forbrukere. Dette krever ny kunnskap, nye tankemønstre og ny adferd hos alle tre gruppene!

Les også: 5 strategiske råd til næringslivets bærekraftige omstilling

3 kommentarer leave one →
  1. 3. februar 2016 11:28

    Vel og bra, men hvorfor er designes og bygges det smarteste og mest bærekraftige bygget i Holland og ikke i Norge? Ta en titt her (klikk på «Watch the video»): http://www.bloomberg.com/features/2015-the-edge-the-worlds-greenest-building/

  2. 3. februar 2016 15:19

    Takk for et godt eksempel på hva gjennomført, helhetlig og konseptuell nytenkning kan skape!

    Deloitte har nok vært en iderik og krevende kunde som leietaker?

    Det trengs både gode ideer og noen som vil og kan betale for løsningene for å lykkes i en grønn omstilling.

Trackbacks

  1. Hva er sirkulær økonomi? | Innovasjonsbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: