Såkornfondenes bidrag til vekst

Denne artikkelen ser på omsetningsveksten i den andre porteføljen av bedrifter som har fått såkornmidler. (Ill: Focal Point)

I denne andre delen av sin drøfting av såkornfondenes rolle for norsk næringsliv, påpeker Sigurd Holtskog og Pål Aslak Hungnes at det er naturlig å se på fondene som en viktig del av økosystemet for innovasjon og vekst. Gjennom dem kommer privat kapital på banen og bidrar til å utløse kreativitet og ressurser i form av kapital, kompetanse og nettverk.

De finner grunnlag for å hevde at når såkornfondene, Innovasjon Norge og de andre gode hjelperne jobber sammen med teknologibedriftene, skapes bedrifter med vekstpotensial.

I denne artikkelen påpeker de at selskapene som virkelig skyter fart trenger litt tid. Til tross for flere høyvekst tilfeller i den første perioden (1-4 år) er det veksten i siste halvdel av 8-årsperioden som betyr noe volummessig. Ting tar med andre ord tid.

De skriver:

Dette er en ny påminnelse om at man må studere langtidseffekter av nærings- og innovasjonspolitiske tiltak, og at man nok oftere bør studere tiltak som samvirker, samtidig og under ett.

I forrige artikkel fant vi at Innovasjon Norge hadde finansiert mange av bedriftene med etablerertilskudd og inkubatortilskudd flere år før såkornfondene investerte. Skal man kunne studere effektene av innsatser «pre-seed» og de aller første såkornene, må man derfor ta hensyn til at et vellykket utviklingsløp fort tar 10 år før man kan høste og dokumentere de fulle effektene i teknologibedrifter.

Klikk her for å lese/laste ned artikkelen om såkornfondenes bidrag til vekst.

Les også første del: Såkornfondenes plass i virkemiddelapparatet – noen funn og refleksjoner