Skip to content

Et innblikk i hvordan Innovasjon Norge jobber for å styrke kunnskapsgrunnlaget for hva som gir effekt i nærings- og innovasjonspolitikken

15. november 2015

I Meld St 22 (2011-2012) «Verktøy for vekst. Om Innovasjon Norge og SIVA SF», fikk Innovasjon Norge nye mål. Det var resultatet av en lang prosess utløst bl.a. av evalueringen av Innovasjon Norge i 2010, som pekte på inkonsistenser i det gamle målhierarkiet. De anbefalte å gjøre endringer.  Alle departementene som bruker Innovasjon Norge og representanter for fylkeskommunene, utviklet med basis i evalueringens anbefalinger et helt nytt Mål – og resultatstyringssystem (MRS) for Innovasjon Norge.

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

Det er disse målene, øverst formålet, om å være statens og fylkeskommunenes viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet, og dernest hovedmålet om å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter, som Innovasjon Norge styres etter.

Innovasjon Norge arbeider på flere temaer som direkte adresserer formål og hovedmål. Bare det å være en kompetent, tålmodig og risikovillig samarbeidspartner å stole på, er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Bærekraft er nært beslektet med samfunnsøkonomisk lønnsomhet, bare uttrykt på litt forskjellig vis. Og når vi bygger fellesressurser, som for eksempel merkevaren Norge, gir det effekt direkte på hovedmålet.

Tre målgrupper
Men for å kunne måle effekter av innsatsen og styre virksomheten på en god måte er det viktig å være noe mer konkret. Eierne har derfor satt ekstra fokus på tre målgrupper gjennom hvert sitt delmål. Innovasjon Norge skal bidra til 1) flere gode gründere, 2) flere vekstkraftige bedrifter og 3) flere innovative næringsmiljøer.

Alle delmålene har et kvalifiserende element. Målet er ikke å bidra til flere gründere, bedrifter eller næringsmiljøer. Målet er at de skal bli bedre – og at vi skal bidra der vi kan gjøre en forskjell, dvs. utløse aktivitet eller adferd som ellers ikke ville ha skjedd, senere eller i mindre omfang.

I fremleggelsen av siste statsbudsjett (2016) fra Nærings- og handelsdepartementet er det nye og helhetlige MRS-systemet godt oppsummert i en egen tekstboks (se faksimile).

Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem. Faksimile fra NFDs statsbudsjett 2016

Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem. Faksimile fra NFDs statsbudsjett 2016

Også Forskningsavdelingen i SSBs bistand til operasjonalisering er godt beskrevet. Lenken over går til SSBs dokumentasjonsrapport som beskriver analysemetoden som er utviklet og som fra og med årsrapporten i 2013 er «satt strøm på». Vi har nå to år med analyser, benyttet i årsrapport for 2013 og 2014, og resultatene ser ut til å være ganske robuste, dvs. at de ikke ser ut til å variere så mye fra år til annet.

Nærings- og fiskeridepartementet mener resultatene fra mål- og resultatstyringssystemet indikerer at Innovasjon Norge har hatt tilfredsstillende måloppnåelse i 2014. Dette kan vi lese i siste års statsbudsjett:

– Høyere omsetningsvekst: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt nær 10 prosentpoeng høyere vekst i omsetning per år i treårsperioden enn sammenligningsgruppen.

Dette indikerer at bidrag fra Innovasjon Norge øker bedriftenes evne til å skape vekst.

– Høyere produktivitetsvekst: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt hatt over 2,5 prosentpoeng høyere vekst i produktivitet per år i treårsperioden enn sammenligningsgruppen. Dette tyder på at bidrag fra Innovasjon Norge styrker bedriftenes evne til å øke produktiviteten.

– Marginalt høyere lønnsomhet:

Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt 0,3 prosentpoeng høyere vekst i lønnsomhet per år i treårsperioden enn sammenligningsgruppen.

Videre mener departementet at selv om det er usikkerhet knyttet til målingene av effekter og resultater, gir resultatene fra rapporteringen en indikasjon på at oppdraget fra departementet i stor grad har bidratt til vekst i omsetning, og veksten er høyere enn for likeartede bedrifter som ikke er kunder hos Innovasjon Norge. Departementet uttaler seg også om måloppnåelse på de tre delmålene.

De tre delmålene
For delmål 1 Flere gode gründere, viser resultatene at gründerne er den av Innovasjon Norges kundegrupper som har høyest omsetningsvekst i forhold til likeartede bedrifter som ikke mottok støtte. Gründerne som mottar finansielle virkemidler fra Innovasjon Norge, bidrar i hovedsak til innovasjoner på internasjonalt nivå.

For delmål 2 Flere vekstkraftige bedrifter, indikerer resultatene at Innovasjon Norges finansielle virkemidler bidrar til høyere omsetningsvekst enn hos likeartede bedrifter som ikke mottok støtte.

Resultatene gir også indikasjon på noe høyere produktivitetsvekst hos bedriftene som mottok tilskudd, innovasjonslån og garantier enn likeartede bedrifter som ikke gjorde det.

For delmål 3 Flere innovative næringsmiljøer, viser resultatene at bedriftene som deltar i klynger støttet av Innovasjon Norge, har høyere omsetningsvekst de første tre årene enn likeartede bedrifter. Resultatindikatorene viser at bedriftene i klyngene støttet av Innovasjon Norge i snitt etablerte 14 nye samarbeidsrelasjoner som følge av klyngedeltakelsen i 2014, og at disse bedriftene har høyere vekst i antall ansatte enn likeartede bedrifter. For Innovasjon Norges finansielle virkemidler under ett kan det ikke slås fast at departementets oppdrag har bidratt til økt lønnsomhet.

Metodisk måleinstrument
Innovasjon Norge har over ti års erfaring med tilbakemeldinger fra kunder og forskere om kvaliteten på vårt arbeid og effekter av innsatsen. Nå har neste etappe på reisen begynt og vi er optimistiske. Det metodiske arbeidet som er gjort i tilknytning til Mål- og resultatstyringssystemet er en innovasjon i styringen av fellesskapets virkemidler. Det samme gjelder for samlingen av samtlige oppdragsgivere innenfor en målstruktur.  Målene og indikatorene er utviklet av Nærings- og fiskeridepartementet i nært samarbeid med Innovasjon Norge og øvrige eiere og oppdragsgivere. Dette er bakgrunnen for at Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) valgte å gi Bedre Stat-prisen 2014 til Nærings- og fiskeridepartementet.

MRS-systemet representerer per i dag, sammen med evalueringer, det mest systematiske og metodisk avanserte måleinstrumentet vi har for å se på virkningen av våre ordninger.  MRS-systemet skal ikke brukes alene, men inngår i den samlede styringsinformasjonen sammen med støttende statistikk og evalueringer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: