Skip to content

Gründer-dannelse bør inn i skolen

6. november 2015

Arbeidsløsheten stiger. En gruppe unge studenter mener likevel at det må langsiktig satsing på kultur og holdninger til entreprenørskap i samfunnet for å bedre situasjonen. Er dette en oppgave for skolen?

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

En gruppe studenter, som deltar i programmet Talentjakten, fikk nylig i oppgave å gi råd til Innovasjon Norge om hvor hovedstøtet må settes inn for at flere unge i dag tør å satse på egne ideer, innovasjon og nyskapning.

David skulpturen i Florence. Foto: Thinkstock

David-skulpturen i Firenze. Foto: Thinkstock

Hovedbudskapet deres var, noe overraskende, at fokuset må ligge på styrket kultur og holdninger til entreprenørskap i samfunnet. Motivasjonen og holdningen til å bli gründer og etablere egen virksomhet må starte tidlig. Allerede på barneskolen og ungdomsskolen bør dette være tema, og Innovasjon Norge må være involvert også i denne tidlige fasen.

Tydelig råd fra de unge

Dette var et tydelig råd fra de unge til Innovasjon Norge som i stor grad har orientert seg inn mot mangel på kapital, forretningskompetanse og markedsorientering som flaskehalser for gründerene.

Viktig med både faglig og personlig utvikling

Dette fikk meg til å reflektere over skolens mange oppgaver og utviklingen av budskapene elevene innprentes. De første skolene som ble etablert i Norge i 1152 var katedralskoler for prester hvor det religiøse innholdet var det første elementet av karakterbygging. Dette budskapet er fortsatt et fundament i skolen, men er utvidet med spørsmål om etikk og ikke mist mobbing som grunnsteiner i oppdragelsen.

Er vi fremdeles flittige fabrikkarbeidere i hodet?

Dannelse er også en av skolens oppgaver. Kanskje henger samfunnets behov for flittige fabrikkarbeidere fortsatt noe igjen i undervisningsgrunnlaget? For ikke så altfor lenge siden ble vi trent til å bli effektive arbeidere til etablerte arbeidsplasser i industrien og offentlig sektor. Ved å øve på å tegne C-border ble vi flinke til tålmodig og nøyaktig å kunne gjennomføre repeterende arbeidsoppgaver i hierarkiske systemer.

Dannelse forklares med tanken om at ved menneskets indre utvikling formes det bilder som idealer mennesket skal strebe etter. Lærdommen vi har tilegnet oss, blir internalisert på en slik måte at vi ikke lenger trenger å huske den bevisst (for eksempel har du engang lært å sykle, så kan du det for alltid).

Utvikle den naturlige nysgjerrigheten tidlig nok

Dannelse defineres også som fostring av individet til forståelse av den kulturelle begrepsverden. Dersom entreprenørskapsånden tidlig blir identifisert for barna som en attraktiv del av den norske kulturen, vil de kunne utvikle en helt naturlig lyst og nysgjerrighet knyttet til det å skape egne arbeidsplasser.

«Nå er vi 25 år, men gründerskap burde vi ha vært motivert til allerede for 10 år siden»

Dette sier de unge, kanskje som en erkjennelse av at noe kunne vært bedre i de tidlige skoledagene. For i dag er det stor generell mangel på arbeidsplasser og det er ungdommene som rammes hardest i nedgangstider. I noen europeiske land er ungdomsarbeidsløsheten på opptil 50 prosent.

Fremtidens ungdom vil trenge gründerånd

Dagens og fremtidens ungdom vil i større grad måtte sørge for egne arbeidsplasser som freelansere eller gründere. Dersom dette er en del av ungdommens indre bilder og idealer, vil de kunne velge studier og forfølge drømmer tidligere og på en mer bevisst måte enn i dag.

Noen få vil kunne skape internasjonale vekstbedrifter, noen vil kunne skape arbeidsplasser for flere, og de fleste vil skape sine egne levekårsbedrifter. Men målet er at alle skal kunne ta ansvar for eget liv og kulturen former oss mer enn vi tror.

One Comment leave one →
  1. 16. november 2015 11:33

    Ett eksempel på hvordan kultur preger barns idealer finner vi i artikkelen «Barn som søker asyl i Norge vil hjelpe familien i hjemlandet»:

    – Storfamilien og naboer i hjemlandet forventer gjerne at de unge guttene skal hjelpe dem. For barna kan det bli en konflikt mellom å ville gjøre det bra på skolen på den ene siden, og å skulle forsørge familien på den andre, sier psykolog Guro Brokke Omland, UiO.

    – Barna føler fortsatt en tilhørighet til kulturen hjemme og føler et stort ansvar for å ta vare på dem som er igjen. Selv om tanken på å skulle hjelpe familien hjemme, ofte er en byrde for de unge guttene, er det også det som gir dem mening i livet. Det en viktig drivkraft for mange av dem og en del av det å bli ansvarlig voksen.

    http://www.apollon.uio.no/om/pdf/Apollon-2015-utgave4.pdf

    Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: