Gå til innhold

Produktivitetsutvikling er viktig for velstandsnivået i Norge

21. oktober 2015

Utviklingen i et lands produktivitet er et mål på hvor vekstkraftig samfunnet er. I internasjonale sammenligninger ligger Norge på en god 11. plass, men den norske Produktivitetskommisjonen er likevel bekymret for framtiden og trekker frem 9 viktige faktorer for produktivitetsvekst i sin første rapport.

Av Spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Produktivitet handler om hvor effektivt et land produserer varer og tjenester. I næringslivet har det stor betydning hvor store inntekter salg av disse produktene gir. Mens produktivitet i offentlig sektor måles både i kvantitet og kvalitet på tjenestene som leveres til innbyggerene. Både politikere og økonomer er opptatt av utviklingen i norsk produktivitet fordi den er en nøkkel til å forstå konkurranseevne og økonomisk utvikling, men også fordi produktivitetsveksten er et uttrykk for velferdsveksten i landet.

Kilde: NOU 2015: 1

Kilde: NOU 2015: 1

I to parallele internasjonale rangeringer av produktivitet ligger Norge både på en syvende og en ellevte plass i 2015. Dette viser at måling av produktivitet ikke er en eksakt vitenskap, men at den utgjøres av mange integrerte variabler. Betydningen av de enkelte faktorene og samspillet mellom dem kan tolkes og vektlegges på forskjellige måter og gi ulike resultater i rangeringer.

Regjeringen oppnevnte 7. februar 2014 en kommisjon for å kartlegge årsakene til svakere norsk produktivitetsvekst og å fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi.

Mekanismer som driver produktivitetsveksten

Å forstå de enkelte faktorenes betydning, gir innsikt i eget lands muligheter og utfordringer for å øke produktiviteten. Produktivitetskommisjonens rapport fra februar 2015 trekker frem 9 viktige faktorer for produktivitetsvekst.

Innovasjon og teknologiadopsjon

Produktivitetskommisjonen utpeker teknologiske framskritt i vid forstand som den viktigste drivkraften bak produktivitetsvekst. Den teknologiske fronten bestemmer på lang sikt vekstraten til alle land i verden.

Det foreligger lite empiri som kan belyse Norges plassering nærmere, men noen studier tyder på at Norge ligger et stykke bak teknologifronten i mange næringer. For land som ligger bak teknologifronten er det billigere å ta innpå teknologifronten gjennom å ta i bruk teknologi som er utviklet i andre land gjennom kunnskapsoverføring, teknologioverføring og teknologiadopsjon, enn det er å utvikle ny teknologi selv gjennom egen forskning.

Et lands evne til å adoptere ny teknologi kan også omtales som landets lærings- og omstillingsevne. Dette er nært knyttet til landets kunnskapsbase, som påvirkes bl.a. av nivå og kvalitet på utdanning og investeringer i FoU, og åpenhet overfor omverdenen gjennom handel, utenlandsinvesteringer og mobilitet av arbeidskraft. En god kunnskapsbase og åpenhet legger til rette for at nye ideer og teknologier kan flyte over landets grenser. Dette gir opphav til kostnadsreduksjoner og dermed produktivitetsgevinster.

Produktivitetskommisjonen mener at det største potensialet for produktivitetsvekst for et lite land som Norge trolig ligger i å lære av andre land gjennom teknologiadopsjon som forutsetter høy absorpsjonskapasitet (evne til å fange opp og kapasitet til bruk og videreutvikling av ny teknologi).

Innenfor enkelte områder mener Produktivitetskommisjonen det også er mulig for Norge å flytte teknologifronten gjennom å investere i egen innovasjon. OECDs definisjon av innovasjon inkluderer en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform (som også kan inkludere ledelse) som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen i privat eller offentlig sektor for å skape verdier.

Det er et uklart skille mellom innovasjon og teknologiadopsjon, men det er en forutsetning for høy produktivitetsvekst at landet har institusjoner som fremmer innovasjon og konkurranse.

Den nasjonale kunnskapskapitalen

Sammenhengen mellom kunnskapsnivå og vekst er så tydelig at den har avgjørende effekt på økonomisk velstand i et land. I tillegg til utdanning øker forskning og utvikling (FoU) kunnskapsnivået i økonomien. Studier viser at effekten av andre lands FoU er større enn effekten av egen FoU, fordi det meste av ny kunnskap genereres i utlandet. Å kunne høste av utenlandsk forskning forutsetter absorpsjonskapasitet som avhenger av landets utdanningsnivå og egen FoU-innsats.

Åpenhet: Handel, utenlandsk eierskap og mobilitet

Internasjonalisering gjennom handel og outsourcing, utenlandsinvesteringer og migrasjon er viktige kilder til både konkurranse, større markeder og teknologiadopsjon som igjen er avgjørende for produktivitetsveksten.

Konkurranse

Økt konkurranse ser ut til å være en generell mekanisme som fremmer produktivitet. De svakeste bedriftene blir konkurrert ut og markedsandelene øker for de mer produktive bedriftene. Produktiviteten i en økonomi kan øke både ved at eksisterende virksomheter blir mer produktive og ved at mer produktive virksomheter vokser på bekostning av de mindre produktive. Dette fordi kapital og arbeidskraft flyttes til de bedriftene som har best teknologi og produserer billigst.

Ledelse

Ledelse kan ses på som en form for teknologi, som er med på å bestemme hvor effektivt innsatsfaktorer omsettes til produkter og tjenester.

Institusjoner og godt styresett

De økonomiske forskjellene mellom rike og fattige land skyldes først og fremst kvaliteten på samfunnets institusjoner. Avgjørende for produktivitetsveksten i et land, er at landet har institusjoner som fremmer innovasjon og som sikrer innovatørene eiendomsrett til avkastningen av innovasjonene. Myndighetenes sentrale rolle i denne sammenhengen er å sikre et velfungerende rettssystem, inkludert håndhevelse av kontrakter, og et godt utdanningssystem. Aktiv statlig innovasjonspolitikk og et sosialt sikkerhetsnett som gjør det enklere å ta stor risiko er også av betydning.

Arbeidsmarked og kapitalmarked

Produktiviteten bestemmes delvis av hvordan ressurser allokeres mellom mer og mindre produktive regioner, sektorer og bedrifter. Dette forutsetter at arbeidsmarked og kapitalmarked er tilsvarende fleksible. Det vil si at arbeidstagere er omstillingsdyktige og mobile og at nødvendig kapital flyttes til nye og ofte mer risikofylte områder.

Urbanisering

Det er observert store forskjeller i inntekt og produktivitet mellom regioner og områder innen de enkelte land. Noe av variasjonen er knyttet til befolkningstetthet da store byer ofte har høy produktivitet. Dette kan skyldes ulike forhold, som i noen grad kan være historisk og kulturelt betinget eller naturgitt. Karakterisk for byene er imidlertid at de innebærer nærhet; de har lave transportkostnader for varer, de har et felles arbeidsmarked, og det er lett å spre kunnskap og ideer mellom folk og bedrifter. Spredningen av ideer er høy i byer og dette stimulerer innovasjon.

Infrastruktur

Infrastruktur inkluderer transportsystemer som veier, jernbane og havner samt telekommunikasjon, kraftforsyning, vannforsyning, avløp og avfallshåndtering. Effektiv infrastruktur er en forutsetning for produktivitetsvekst.

Gode transportsystemer kan bidra til at større geografiske områder blir sentrumsnære og drar nytte av urbaniserings effektene. God kommunikasjon bidrar dessuten til at mindre tid går med til transport.

4 kommentarer leave one →
  1. 21. oktober 2015 08:22

    Her har du blandet sammen konkurranseevne og produktivitet. De to internasjonale undersøkelsene forsøker å måle konkurranseevne, og har en bred liste av indikatorer om alt fra ansvarlig finanspolitikk til utbygging av infrastruktur. Produktivitet handler om hvor mye vi får ut av tilgjengelige produksjonsfaktorer. Arbeidsproduktivtet er det vanligste målet. Og som figuren fra kommisjonen viser har Norge ligget svært godt an her siden 1990.

  2. 21. oktober 2015 14:28

    Hei Roger Schjerva! Takk for interessen! Vi vil gjerne ha en debatt om forholdet mellom innovasjon og produktivitet!

    Jeg var kanskje litt upresis siden jeg tenker totalfaktorproduktivitet. World Economic Forum (WEF) kobler i sin Global Competitiveness Report konkurransekraft og produktivitet («If competitiveness is interpreted as productivity…»). WEFs indikatorer knyttet bla til innovasjon, avansert forretningsdrift og markedsstørrelser er sentrale som uttrykk for innovasjons effektivitet.

    Det er vanskelig å få et godt mål på totalfaktorproduktivitet og derfor brukes ofte arbeidsproduktivitet. I makro (BNP) med olje regnet i dollar, har vi kommet godt ut i gjennomsnitt. Nå faller vi tilbake med fall i oljepris og valutakurs.

    Jeg ønsker derfor å rette fokus mot de mer mikrobaserte faktorene som kan bidra til å øke produktiviteten og lønnsomheten til bedriftene. Styrket konkurransekraft blir spesielt viktig for bedriftene utenom oljesektoren som vi nå trenger.

    Hva mener du om dette resonnementet bak relasjonen mellom innovasjon, konkurranskraft og produktivitet?

    • 15. mars 2017 18:42

      Asa e. Generatii de constipati, care se scobesc cu alea in cur. Nu mai e omul ce-a fost.Eu am banuiala ca ni se trage de la “n-ai voie sa-ti bati coui#pl&l8221;. Pasul urmator a fost sa respectam partzarii. Urmatorul pas va fi “n-ai voie sa nu te lasi futut in cur”.

Trackbacks

  1. Produktivitet og human kapital | Innovasjonsbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: