Skip to content

Produktivitetskommisjonens videre analyser for en kunnskapsbasert økonomi

21. oktober 2015

Teknologi, utvikling og innovasjon for en kunnskapsbasert økonomi er ett av tre temaer produktivitetskommisjonen vil arbeide videre med i 2015. Dette fordi Norges langsiktige velferd avhenger av at private og offentlige virksomheter holder tritt med den globale teknologifronten. Norske innovasjoner bør fortsatt også kunne bidra til å flytte denne fronten framover.

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Teknologiske framskritt i vid forstand er den viktigste drivkraften bak produktivitetsvekst. Figuren viser innovasjonsgjennombrudd med stor betydning for produktivitetsutviklingen fra år 9000 fKr til vår tid. Utviklingen fra jeger og samler samfunn via et kultivert jordbruk med intensiv dyrking av matvarer til dagens avanserte bioteknologi og internett teknologi, har muliggjort både en befolkningsvekst og for mange en sterk velferdsvekst.

Kilde: NOU 2015: Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.

Kilde: NOU 2015: Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.

Regjeringen prioriterer arbeidet med produktivitet og vekstevne høyt

I denne tradisjonen prioriterer Regjeringen arbeidet med produktivitet og vekstevne høyt. Den er opptatt av å legge til rette for at forskning og utvikling kan danne grunnlaget for nye næringer når økonomien skal omstille seg. Kobling mellom næringsliv, utdanning og forskning, samt norske eieres rolle i dette er derfor spesielt interessant å forfølge videre. Dette skriver finansminister Siv Jensen for å presisere produktivitetskommisjonens videre mandat i brev til kommisjonen i april 2015.

I sin første rapport har produktivitetskommisjonen gitt en bred gjennomgang av utfordringene og behovet for omstilling i norsk økonomi. I fase 2 av arbeidet vil kommisjonen særlig jobbe med teknologi, utvikling og innovasjon for en kunnskapsbasert økonomi i tillegg til bedre bruk av arbeidskraftressursene og tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor.

Den norske kunnskapsøkonomien

Kommisjonen argumenterer for å prioritere området teknologi, utvikling og innovasjon fordi Norges langsiktige produktivitetsutvikling avhenger av at private og offentlige virksomheter holder tritt med den globale fronten. Det er også viktig at norske virksomheter er med på å flytte den globale teknologifronten framover, gjennom innovasjon av nye produkter, tjenester, produksjonsprosesser, organiseringsmåter eller ledelsesformer.

I den videre utredning vil kommisjonen legge særlig vekt på sammenheng og samspill mellom det som skjer i utdannings- og forskningssystemet og i det private næringsliv.

Jobbe smartere ikke hardere

Produktivitet handler om å øke produksjonen gjennom bedre utnyttelse av innsatsfaktorene. Det handler om mer effektiv allokering av ressurser som infrastruktur, råstoffer og arbeidskraft. Derfor handler det om kreativitet, evne til å se produksjonsprosesser fra andre ståsteder, få nye ideer til løsninger og ikke minst vilje til å endre det etablerte.

Teknologiske fremskritt og innovasjoner er gode støttespillere i omstillingsprosessene. Muliggjørende teknologi som internett er en kraftfull driver av omstilling. Men også nye forretningsmodeller og nye måter å samhandle og organisere virksomheter på bidrar til utvikling. Samfunnets modenhet for kulturell utvikling og evne til samarbeid om reformer er også en forutsetning for å utnytte den teknologiske utviklingen i en positiv retning.

Kommisjonens arbeidsform

Kommisjonen har en åpen arbeidsform med seminarer og invitasjoner til innspill. Forskere og fagpersoner inviteres til å belyse utviklingstrekk og utfordringer knyttet til produktivitetsutviklingen. I 2015 har følgende deltatt med presentasjoner for å belyse utviklingen av en kunnskapsbasert økonomi:

  • Er styring og organisering av det norske forskningssystemet optimalt av Erik Arnold, Technopolis group
  • En finansieringskilde for forskning utenfor politikken av Gunnar Sivertsen, NIFU
  • Gjennombruddsforskningens vilkår i Norge av Mats Benner, Kungl. Vetenskaps Akademien
  • Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning av Olav Spilling, NIFU
  • Barriers to Innovation av Håvard Devold, ABB
  • Investment, Innovation and Producitivity av Dirk Pilat, OECD
  • Forskning, innovasjon og verdiskaping – hvilke ambisjoner? av Karl-Christian Agerup, Oslo Tech
  • Forskning for innovasjon og bærekraft av Anne Kjersti Fahlvik, Forskningsrådet
  • Hvordan vil regjeringen heve kvalitet, relevans og effektivitet i UH-sektoren? av statssekretær Bjørn Haugstad
  • Produktivitetsforskjeller i UH-sektoren av Gunnar Bovim, NTNU
  • Hvor er UH Norge på vei? av Rune Nilsen, Høgskolen i Telemark/Universitetet i Bergen
  • Produktivitet og ny teknologi: Muligheter for Norge av Tore Tennø, Teknologirådet

Virkemiddelapparatet bør bidra

Næringslivet bestemmer selv sin innovasjonstakt basert på vurderinger av kommersiell risiko og potensiale. Beslutningene påvirkes av «den store innovasjonspolitikken», som omfatter rammevilkår som konkurranseforhold, skattesystemet, utdanning, finansiering, egenkapitalmarkeder mv. De påvirkes også av de direkte virkemidlene («den lille innovasjonspolitikken») som tilskuddsordninger, skattefordeler, offentlig finansiering av forskningsinstitutter mv.

De sentrale aktørene i den «lille innovasjonspolitikken» er det norske virkemiddelapparatet. Norges forskningsråd, som har ansvar for hoveddelen av de offentlige bevilgningene til næringslivets FoU. Innovasjon Norge som leverer kompetanse- og nettverkstjenester og har ansvar for en rekke finansieringsordninger (lån, garantier, egenkapitalverktøy og direkte tilskudd) for lønnsom næringsutvikling over hele landet. Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling av energi- og klimateknologi gjennom økonomisk støtte og rådgivning. SIVA tilrettelegger for nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur for innovasjon.

Dette er offentlige verktøy som kan støtte opp under utviklingen av den norske kunnskapsøkonomien.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: