Gå til innhold

En fremtid uten arbeid?

20. oktober 2015

At maskiner gjør stadig flere av jobbene våre er ikke noe nytt. Automatiseringen har pågått i over to hundre år, men fortsetter i økende takt. Martin Ford spår en mørk fremtid for arbeidstagerne i sin bok Rise of the Robots – Technology and the Threat of a Jobless Future (2015).

Av spesialrådgiver Dag Ivar Brekke, Invest in Norway, Innovasjon Norge

At maskiner gjør stadig flere av jobbene våre er ikke noe nytt. Automatiseringen har pågått i over to hundre år, og ikke uten problemer. De fleste kjenner begrepet sabotasje, populært avledet av det franske ordet for tresko (sabot). Myten sier at tekstilarbeiderne kastet treskoene sine i fabrikkens hjul og reimer i protest mot maskinene som tok arbeidet fra dem.

Cyber worker

Foto: Thinkstock

Er automatiseringen en trussel for vårt samfunn?

Dermed er det ikke en ny situasjon Martin Ford beskriver i sin bok Rise of the Robots – Technology and the Threat of a Jobless Future (2015). Boken bygger videre på The Lights in the Tunnel fra 2009. Ford er selv IT-ingeniør og grunder fra Silicon Valley, og ingen typisk teknopessimist. Likevel er det dramatiske spådommer han lanserer.

Fords bekymring er at den stadig raskere automatiseringen er i ferd med å bli en trussel mot hele vårt økonomiske system, og at vi i løpet av få år kan komme i en situasjon som setter vår samfunnsorden på prøve. Han peker på flere faktorer som etter hans syn skiller dagens utvikling fra historien vi har bak oss.

Om 20 år kan halvparten av jobbene våre erstattes av maskiner

For det første skjer automatiseringen mye raskere enn før, og over hele verden. Flere forskere, herunder Frey og Osborne ved Oxford (2013) spår at allerede om 20 år kan halvparten av dagens jobber være erstattet av maskiner. Med «reshoring» flyttes produksjonen tilbake fra lavkostland, men det er ikke arbeidsplasser som kommer tilbake. Utviklingen vil dermed berøre både vekstøkonomiene, som hittil har tjent på å tilby billig arbeidskraft, og høyindustrialiserte land som får produksjonen tilbake i robotisert form.

Økende arbeidsledighet til tross for høy utdanning

For det andre virker det ikke lenger som om høyere utdanning løser problemene. I vår del av verden har stadig lengre utdanning vært veien til trygge og givende jobber, men tross dette ser vi at stadig større deler av arbeidsstokken sliter med å få seg arbeid.

Overkvalifisert, underbetalt

Alternativt må de ta til takke med jobber de er overkvalifiserte for, med fallende lønninger, uklare fremtidsutsikter og tung studiegjeld på ryggen. I USA er reallønnen allerede betydelig lavere enn den var for 30 år siden. «Kompetansestigen», som egentlig er en pyramide, har ikke bedre plass på toppen enn før.

Roboter gjør inntog i «høykvalifiserte» yrker

Videre, og kanskje spesielt urovekkende i Fords øyne, er at maskinene ikke lenger bare gjør manuelt eller repeterende arbeid. I 2011 gjorde IBMs superdatamaskin Watson rent bord i Jeopardy! og feide to tidligere storvinnere av banen. Robotene gjør nå inntog i «høykvalifiserte» yrker; de tyder røntgenbilder bedre enn spesialleger, skriver juridiske betenkninger for brøkdelen av advokatens salær, de gjør allerede finansielle transaksjoner og analyser raskere og bedre enn kremen av våre aksjemeglere. Og utviklingen fortsetter.

The winner takes it all

Er dette et problem? Vil ikke bare nye jobber dukke opp og erstatte de som forsvinner? Her kommer skeptikeren Ford frem. Den digitale økonomien, skriver Ford, bygger på premisset «the winner takes all». Robotiseringen favoriserer sentralisering og kapitaltilgang, rikdom og innflytelse oppkonsentreres i en fart verden aldri har sett.

Blir vi ofre for en tekno-føydalisme?

Fords skremmebilde er en fremtidig verdensorden han kaller «tekno-føydalisme». Makt og eierskap blir samlet hos en liten teknologisk elite, mens majoriteten av befolkningen tilbys en hverdag med passelig utporsjonerte ressurser og få utfordringer for øvrig. Veien er kort til de klassiske dystopiene vi kjenner fra film og skjønnlitteratur.

Bortfallet av arbeid må kompenseres

Hva kan gjøres? Fords ideer sannsynligvis mer kontroversielle i USA enn her hjemme, med interessante paralleller til den franske økonomen Thomas Pikettys teorier. Fordelingen av kapital og eierskap må settes på prøve. Videre, siden arbeid ikke bare er produksjon, men også vår viktigste metode for å distribuere kjøpekraft, så må bortfallet av arbeid kompenseres for å sikre både aktivitet i økonomien og befolkningens behov for meningsfulle liv.

Spennende lesning

Som kjent er det krevende å gå fra problembeskrivelser til løsninger, og derfor er dette kanskje bokens svakeste del. Likevel er også disse kapitlene spennende lesning fordi kjente løsninger presenteres i tidsaktuelt lys og får ny vekt.
Boken er rik på fakta og godt dokumentert med referanser, der Ford viser stor innsikt i både teknologiske trender, politikk og makroøkonomi. Anbefales for alle futurister og teknologiinteresserte!

Rise of the Robots: Technology and the Threat of a Jobless Future, Martin Ford, Basic Books, Perseus 2015. 352 sider

Se også:

The Lights in the Tunnel: Automation, Accelerating Technology and the Economy of the Future, Martin Ford, Acculant Publishing 2009. 253 sider

3 kommentarer leave one →
  1. 20. oktober 2015 11:54

    En av hypotesene den norske Produktivitetskommisjonen arbeider etter, er at på lang sikt er produktivitetsutviklingen og velferdsutviklingen bestemt av den globale teknologifronten. Derfor er det vanskelig ikke å være teknologi optimist.

    Bortfall av dagens manuelle arbeidsoppgaver skaper rom for nye arbeidsplasser – sannsynligvis i tjeneste sektoren som allerede vokser sterkt?

    Teknologi pessimistene bidrar uansett til økt innsikt ved å belyse utvikling fra flere sider. I boken Rise of the Robots vises på ny mulige ulemper ved digitalisering.

    “A pessimist sees the difficulty in every opportunity; an optimist sees the opportunity in every difficulty.” – Winston Churchill

    • Dag Brekke permalink
      7. januar 2016 22:48

      Å avfeie en bekymring er ikke det samme som å ha en løsning. Et helautomatisert næringsliv utfordrer den sosiale kontrakten vårt samfunn er bygget på. Å redefinere denne kontrakten blir en viktig oppgave.

Trackbacks

  1. Hva er egentlig Industri 4.0? | Innovasjonsbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: