Skip to content

Film for fremtiden

15. oktober 2015

Kulturell og kreativ næring er en av verdens raskest voksende næringer. For å ta del i denne veksten har Regjeringen lagt frem sitt forslag til filmpolitikk  i St. meld. 30 (2014-2015) «En framtidsrettet filmpolitikk».

Innovasjon Norge har i sin høringsuttalelse til Stortingets familie- og kulturkomiteen lagt vekt på tre områder: (1) Film som næring, (2) Filminsentiver og (3) Nasjonal FIlmkommisjon

Film som næring

I Norge har vi et relativt høyt produksjonsvolum innen kulturfeltet, men omsetningen er lav og eksportandelen beskjeden. Dette gjelder også filmbransjen.

De digitale plattformene gir mange muligheter, men fører også med seg utfordringer. De innspill vi har fått fra filmbransjen gjennom blant annet Drømmeløftet Kultur, forteller om tradisjonelle modeller som ikke er gangbare lengre, om produksjonsmetoder som med hell kan bygge mer på samarbeid og kontakt med publikum, og om et distribusjonssystem som ikke fungerer optimalt. Verdikjeden består av mange ledd og de som produserer filmen sitter igjen med lite penger. Samtidig henger det offentlige virkemiddelapparatet etter. Hvordan kan vi i Norge utvikle en økonomisk bærekraftig filmbransje?

TV-bransjen i Storbritannia er en stor og inntektsbringende eksportindustri. I 2012 eksporterte de TV-programmer for 14,3 mrd NOK, hovedsaklig drama- og faktaserier. Til sammenligning eksporterte Norge rundt 60 mill NOK i samme periode. Sherlock og Downton Abbey er gode eksempler på britisk suksess, suksess som flere land kan lære av. Skatteordningen for TV-drama har også vist seg å være attraktiv og fører til at flere innspillinger skjer i Storbritannia. Samlet bidrar dette til både inntekter for næringen samtidig som det fremmer britisk kultur, britiske verdier og britisk næringsliv i utlandet.

Spørsmålet er om norsk produksjon av film og tv-serier er for fokusert mot et hjemmemarked? Norske filmproduksjoner når bare unntaksvis ut til et internasjonalt publikum og samlet kunne eksportinntektene fra sektoren være mye større. Vår erfaring med filmnæringen viser at det finnes dyktige filmaktører med innovative ideer, men at virkemidlene ikke er helt tilpasset film som næring. Det bør være et mål å gjøre noe med denne utfordringen for å øke sysselsettingen i filmsektoren, heve kompetansenivået og følge den teknologiske utviklingen. Og på denne måten bygge opp en enda sterkere filmindustri i Norge.

Filminsentiver

Regjeringen går inn for innføring av en filminsentivordning på lik linje med andre land. Dette er vi svært fornøyde med. Tilbakemeldinger vi får fra våre kontorer i utlandet er at Norge er ettertraktet som opptakssted for film på grunn av vår gudegitte natur, infrastruktur som gjør det lett å komme seg rundt i landet, og ikke minst en fremtidsrettet filmnæring med god kompetanse og høyt teknisk nivå.

Foreløpig er utformingen av ordningen ikke kjent for oss, men vi peker på at den islandske modellen virker egnet ut i fra at den er forutsigbar for de som skal benytte den, og fordi den allerede er godkjent av ESA, noe som vil lette en godkjenningsprosess for Norge. Vi er tydelige på at ordningen bør være en forutsigbar refusjonsordning med en prosentuell andel av omsetning som blir lagt igjen i landet. Samtidig advarer vi mot at det legges et tak for den totale utbetaling i ordningen da dette kan skape usikkerhet om man kan få refusjonen, avhengig av om det er tilgjengelige rammer igjen eller ikke. Dette vil skape en uforutsigbarhet for brukerne som igjen vil gjøre ordningen mindre attraktiv, og dermed  være konkurransevridende i forhold til andre land.

Ut i fra et reiselivsperspektiv er så kan film og tv-serier gi økt turisttilstrømming ved å eksponere steder og regioner for et stort publikum. Internasjonal forskning vist at opp til 40% av de som ser en film vil høyst sannsynelig besøke opptakssteder fra filmer og tv-serier[1]. Internasjonalt kjente eksempler er New Zealands satsing på «Lord of the Rings», Østerrikes «Sound of Music» – 40 år etter filmatiseringen, og ikke minst Innovasjon Norges satsing på Disneys «Frozen» som bidro til økt trafikk fra USA til Norge. Vår erfaring er at det filmer og tv-serier som skaper reiselyst der det:

  • Finnes en sterk kobling mellom historien og stedet
  • Finnes et sterkt følelsesmessig engasjement med stedet
  • Avspeiler et autentisk bilde
  • Fanger stedets ”sjel” (sense of place)

Samtidig må det jobbes langsiktig med film, både før, under og etter lansering for å få en reiselivs­messig effekt.

Nasjonal filmkommisjon

Norwegian Film Commission og Innovasjon Norge har i lang tid jobbet strategisk sammen for å utvikle Norge som filmlokasjon, både gjennom locationturer for utenlandske produsenter og initiativ og gjennomføring av nasjonale konferanser om film og reiseliv.

Ut i fra vårt perspektiv så stiller vi spørsmål om det er samfunnsøkonomisk lurt å avvikle en nasjonal filmkommisjon for så å bygge opp regionale kommisjoner. Ut i fra et markedsperspektiv så er vi redde for at dette vil føre til en suboptimalisering ved intern konkurranse mellom regionene og kun forvirre de internasjonale filmselskapene som ikke har forhold til regioner i Norge.

Ved å overlate til de enkelte regionene å markedsføre denne ordningen, vil det bli vanskelig med en felles nasjonal satsing, da man ikke har noen til å koordinere dette og heller ikke har noe insitament til å gjøre det.

[1] Nation Brand Index (2012)

 

Foto: Vancouver Film School

One Comment leave one →
  1. 16. oktober 2015 14:19

    Hei.
    Det skrives over «TV-bransjen i Storbritannia er en stor og inntektsbringende eksportindustri. I 2012 eksporterte de TV-programmer for 14,3 mrd NOK, hovedsaklig drama- og faktaserier. Til sammenligning eksporterte Norge rundt 60 mill NOK i samme periode». Dette er ikke sammenlignbare størrelser. Her benyttes sannsynligvis tall fra eksport av kinofilm i Norge – og sammenlignes med all TV-produksjon i Storbritannia. Tallet for eksport av norske tv-programmer (serier, underholdning, dokumentar) – er sannsynligvis mye større enn eksporten av kinofilm – men her er det ike gjort en undersøkelse av dette. Og som du ser fra teksten dere skriver gjelder tallene for Storbritannia også først og fremst drama og faktaserier (ikke kinofilm). Det er fint om denne delen av teksten oppdateres til sammenlignbare størrelser. mvh Ola Hunnes, NFI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: