Gå til innhold

Nasjonalbudsjett 2016

9. oktober 2015

På pressekonferansen understreket Siv Jensen at Norge er sårbart, at det er behov for ny aktivitet, at omslaget fra oljesektoren er blitt brattere, som følge av oljeprisfallet og følgene av dette, at det er behov for varig strukturell endring og ikke minst behov for vekst i private konkurranseutsatte næringer.

Av John L. Rogne, Spesialrådgiver, Innovasjon Norge

I Nasjonalbudsjettet gir regjeringen sin virkelighetsbeskrivelse og signaliserer de politiske tiltak og prioriteringer de vil gjøre for å oppnå sine mål om en ønsket utvikling. Statsbudsjettet er en sentral del av det økonomiske opplegget og viser hvordan de offentlige inntektene innhentes og brukes.

Forsiden av publikasjon - Nasjonalbudsjett 2016

Forsiden av publikasjon – Nasjonalbudsjett 2016

Følgende klipp fra Nasjonalbudsjettet (Stortingsmelding 1 2015-2016) viser hovedprioriteringene til regjeringen:

«Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert i mot.»

«Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i oljeprisen har gjort at omstillingen kan komme raskere enn ventet. Redusert aktivitet i oljerelaterte næringer har ført til at ledigheten har økt mer enn tidligere anslått, særlig på Sør- og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.»

«Regjeringen vil derfor arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor.»

«Samtidig med budsjettet legger Regjeringen fram en stortingsmelding (No. 4 2015-2016) om skattereform for perioden 2016–2018. I 2016 er det foreslått at selskapsskattesatsen blir redusert fra 27 til 25 prosent, og det varsles en videre reduksjon til 22 prosent i 2018.»  Skattereformen er i stor grad basert på Scheel -utvalgets innspill.

«Regjeringen en egen tiltakspakke for økt sysselsetting på 4 mrd. kroner. Tiltakspakken er innrettet slik at det bidrar til langsiktig omstilling, samtidig som den gir rask sysselsetting i områder og sektorer som er særlig rammet av ledighet. Tiltakene er utformet slik at de skal være lette å reversere. Vedlikehold, arbeidsmarked og gründertiltak er særlig prioritert.» (se figur lenger bak).

«Svekket vekst og behov for omstilling i norsk økonomi

De økonomiske utsiktene er annerledes enn vi har vært vant til de siste 10–15 årene, en periode som var preget av kraftig inntektsvekst fra petroleumseksporten, lav prisvekst på importerte varer og sterk oppgang i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien.

Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere fremover enn i perioden etter tusenårsskiftet. Veksten i produktiviteten falt tilbake i midten av forrige tiår. Aldringen av befolkningen gir trolig lavere vekst i arbeidsstyrken, og det er usikkert hvor stor arbeidsinnvandringen vil bli i årene som kommer. Lavere netto arbeidsinnvandring kan redusere virkningene av lavere etterspørsel etter arbeidskraft som følge av oljeprisfallet. Samtidig vil etterspørselen fra petroleumsnæringen avta målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien, en utvikling som er blitt forsterket av fallet i oljeprisen. Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. En kraftig bedring av bytteforholdet siden tusenårsskiftet er snudd til en markert forverring som følge av lavere priser på olje og andre eksportvarer.»

Foto: Screenshot fra budsjettdokumentet

De anslagene som ligger til grunn for prognosene i nasjonalbudsjettet er relativt optimistiske, dette gjelder både forutsetningene om konjunkturene i utlandet og norsk økonomis evne til å møte utfordringene og holde aktiviteten oppe. For eksempel er fastlandseksporten forutsatt å øke med 4 prosent i volum både i 2016 og 2017, og den registrerte ledigheten er ventet å snu etter å ha steget til rundt 3,2 prosent i 2016. Usikkerheten påpekes og det understrekes at tiltakene vil forsterkes om utviklingen blir vesentlig svakere, og kan reduseres om utviklingen blir bedre. Helt bakerst er gjengitt tabell med de mest sentrale anslagene.

Finansminister Siv Jensen avsluttet sin pressekonferanse med tre figurer. Den første viser de langsiktige og kortsiktige hovedprioriteringene, og den andre viser en mer detaljert oversikt over innholdet i den kortsiktige tiltakspakken (se figuren over). Den tredje og siste figuren viser innholdet som er knyttet til det grønne skiftet. Budsjettet kritiseres av flere for å ta for lett på dette, og det blir sikkert også gjenstand for debatt i Stortinget.

 

 

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: