Skip to content

Norsk næringsliv møter oljesmellen med fokus på nyskaping

11. august 2015

Norge har startet reisen fra særstilling til omstilling. På Vestlandet, men også i andre deler av Norge, er etterspørselen etter midler til innovasjonsprosjekter og nyetableringer eksepsjonelt stor. Ikke siden 2009 har vi sett så stort tilfang av gode prosjektsøknader.

Av Mona Skaret, direktør for Vekstbedrifter og klynger og Bård Stranheim, direktør for Gründere og Oppstartsbedrifter i Innovasjon Norge  

Stafjord A-plattformen

Fallende oljepris gir stor pågang i Innovasjon Norge (Foto: Harald Pettersen -Statoil ASA)

Industri – og næringslivet svarer på omstillingsbehovet med innovasjon og nyorientering. Tendensene er helt tydelige både blant gründere og modne bedrifter. Innovasjon Norge opplever nå en kraftig økning i etterspørselen i hele bredden av vårt tilbud. Selv med tilførsel av nærmere 900 millioner ekstra til industri og næringsliv via Innovasjon Norge i 2015 klarer vi ikke å møte den store etterspørselen fra nye oppstarts- og omstillingsprosjekter. Det ser ut til at omstillingen av norsk økonomi er i full gang og inntreffer raskere enn forventet. Det er gode nyheter.

Høyt tempo i hele landet

Søknader om risikoavlastende lån og tilskudd øker i hele landet med unntak av Nord-Norge. Den største økningen i innovasjonsaktivitet finner vi i Rogaland, Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane, noe som er en direkte følge av nedgangen i oljeprisen og stillstand i oljerelatert industri. På Vestlandet ser vi nesten en dobling av søknadsbeløp sammenliknet med første halvår i fjor.

Også på Østlandet, Sørlandet og i Midt-Norge ønsker langt flere bedrifter risikoavlastning for å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Samlet har vi en 60 prosent økning i søknadsinngang i disse landsdelene gjennom første halvår. Vi må tilbake finanskriseåret 2009 for å finne et år med liknende pågang.

Graf

Omsøkt beløp risikolån og tilskudd pr. 31/7 2014 mot 31/7 2015

Oljenedgang gir økt innovasjonstakt

Forsknings og utviklingskontrakter (IFU/OFU ordningen) gir risikoavlastning til vekstselskaper og grundere som utvikler nye løsninger i samarbeid med en pilotkunder fra offentlig eller privat sektor. Næringslivet etterspør denne risikoavlastningen som aldri før. Ved tertialrapporteringen etter april var innvilgede prosjekter på nivå med tidligere år, men aktivitetsnivået har økt betydelig de siste 3 månedene. Tilfanget av gode prosjekter har vært så stort at pengene nå i praksis er fordelt.

Vi opplever økt etterspørsel etter støtte til slike utviklingsprosjekter fra alle bransjer, men olje og gass øker klart mest. Det tyder på at bransjen er offensiv i møte med oljenedgangen. Folk med høy kompetanse starter for seg selv og bedriftene utvikler nye løsninger for å bli mer kostnadseffektive og få flere ben å stå på. Også innen Marine næringer ser vi en betydelig økning i antall innovasjonssamarbeid med pilotkunder så langt i år sammenliknet med tidligere år.

 

Graf

Antallet innvilgede forsknings- og utviklingskontrakter per sektor pr 31/7 2014 og 31/7 2015

Det er svært positivt at så mange nå reorienterer seg og søker nye muligheter. Fokus på grønn teknologisk omstilling er gjennomgående. Gjennom IFU/OFU-ordningen har rekordmange innovative prosjekter og selskaper fått nødvendig risikoavlastning fra Innovasjon Norge i 2015.

Økte rammer, økt etterspørsel

Vi opplever en økende interesse for å drive egen bedrift i Norge. OECD bekrefter at entreprenørskapslysten i Norge er en all-time high. Det er god timing når behovet for å skape nye arbeidsplasser har økt dramatisk for de som direkte eller indirekte er rammet av nedgangen i oljesektoren. Det har medført at en rekke medarbeidere, som tidligere har jobbet med utvikling internt i større selskaper, når går ut og prøver seg som entreprenører.

Dette er svært gledelig og viser at det var riktig å kanalisere mer midler til gründerskap nå. Videre satsing på dette viser seg også gjennom ytterligere 300 mill. NOK bevilget til to nye såkornfond, og en 40 mill. NOK er i revidert statsbudsjett bevilget til et «pre-såkornfond» hvor ordningen er under konstruksjon.

Parallelt med økt etterspørsel, har  Innovasjon Norge også arbeidet aktivt med å markedsføre mulighetene og vi har forenklet tjenestene våre slik at de treffer bedre. Vi har blant annet lovet gründerne at vi innen utgangen av 2015 ikke skal bruke mer enn 4 dager for å behandle etablerertilskudd fase 1. Den kraftige nedgangen i saksbehandlingstid vi har hatt i 2015 er svært gledelig, og gjør at mange søknader, som i fjor ville ha ligget i kø til behandling over sommeren, allerede er besluttet.

De som går ut og starter nye bedrifter er viktige for omstillingen av norsk økonomi. Ved inngangen til 2015 ble det derfor bevilget over 100 millioner ekstra til etablerertilskudd. Likevel var 184 mill. av den samlede rammen på 190 mill. NOK bevilget ved utgangen av juli måned. Selv om vi bistår langt flere gründere enn før, klarer vi altså ikke å holde tritt med den økte etterspørselen.

Innovasjon Norge omdisponerer nå våre midler slik at det likevel er ca. 50 millioner kroner øremerket til landsdekkende etablerertilskudd ut året. I tillegg har vi redusert størrelsen på tilskuddene noe. Vi ønsker kort og godt å bidra til at de landsdekkende midlene til etablerertilskudd varer lenger utover høsten, slik at vi kan bistå flere gründere med vekstpotensial enn vi ellers kunne gjort.

Hvor mye kan jeg få i Etablererstøtte?

Maksgrensen for Etablerertilskudd fase 1 er nå mellom 50.000 og 100.000 kroner. For Etablerertilskudd fase 2 er maksgrensen 500.000 kroner.

Årsaken til at vi har justert satsene noe ned, er stor pågang fra kreative, skaperlystne gründere og ønske om at tilbudet skal holde året ut.

Husk at for deg som er gründer, har vi også mange andre spennende og nyttige tilbud, som mentortjeneste, IPR-rådgivning, EU-rådgivning, designrådgivning, business bootcamp og internasjonal kompetanseutvikling.

Les mer om etablerertilskudd

Trangt nåløye 

Til tross for økte rammer i 2015 er det svært mange om beinet. I et gjennomsnittsår startes det opp ca 50 000 nye bedrifter i Norge. Kun en brøkdel av disse, i overkant av 1000 gründere hvert år, er kunder hos Innovasjon Norge i oppstarten.

De ideene som får statlig støtte til å forbedre og teste sin ide i markedet holder derfor høy kvalitet. Vi gir støtte til gründere som evner å se et nasjonalt eller internasjonalt markedspotensial, og har relevant kompetanse for å utnytte dette og utvikle idéen. Her kommer nåløyet til å bli trangere.

Også i 2015 er det en klar overvekt av gründere med høy kompetanse, der ny teknologi er et vesentlig element av løsningen. Mange forfølger nå markedsmuligheter innenfor utdanningsteknologi, skytjenester, helseteknologi og nye løsninger for betaling og finans.

Gjennom første halvår 2015 har vi mottatt svært mange gode søknader, og vi har kunnet bidra til at grundere og vekstbedrifter finner nye markeder og skaper nye tjenester når aktiviteten i tradisjonelt sterke bransjer nå synker. Effekten av den raske omstillingstakten er imidlertid at rammen for landsdekkende etablerertilskudd snart er brukt opp.

Hva betyr det i praksis for kundene?

Gründere kan fortsatt søke om etableringstilskudd fra Innovasjon Norge, men nåløyet vil bli trangere. Regionalt finnes det i noen fylker ekstra midler til hjelp for oppstartsbedrifter. Oppstartsbedrifter kan også nyttiggjøre seg av andre tjenester utover de finansielle, som for eksempel støtte til mentor og kompetanseprogrammer som Business Bootcamp, TINC, og GET.

Det er også viktig at gründere oppsøker de kommunale veilederne samt gjør seg kjent med andre aktører som har kapital, nettverk eller kompetanse rettet mot oppstartsvirksomheter (banker, lokale næringsfond o.l).

I januar begynner vi med blanke ark. Søknader som kommer på slutten av året vil måtte skyves på til over nyttår. Hadde vi visst at omstillingen kom så raskt og med så stort trykk, ville vi sannsynligvis gjort tiltak tidligere. Dersom trykket fortsetter på samme nivå utover høsten, vil vi se på strategien for 2016 sammen med våre eiere, kunder og samarbeidspartnere.

For søkere til forsknings- og utviklingskontrakter vil Innovasjon Norge gå i dialog med bedriftene, for å prøve å finne andre løsninger, eller modne prosjektene best mulig for søknadsbehandling på nyåret.

For mange prosjekter kan innovasjonslån være et godt alternativ eller supplement til privat kapital. SkatteFUNN er en rettighetsbasert og generell FoU-støtteordning som alltid bør utnyttes der det er mulig. Det er fortsatt midler igjen til gode miljøteknologiprosjekter og for noen bedrifter vil også Forskningsrådets utlysninger være aktuelle.  Innenfor EUs innovasjonsprogram Horisont 2020 er det muligheter for kompetente og innovative bedrifter. Norske søkere har lykkes godt i første halvår 2015. Våre EU-spesialister kan veilede bedriftene i søknadsfasen.

Vi oppfordrer både gründere og bedrifter med internasjonale vekstambisjoner til å styrke sine nettverk og gjennomføringsevne ved å benytte våre kompetanse- og rådgivningstjenester innen innovasjon, eksport og internasjonalisering.

En god investering

Innovasjon Norge er fornøyd med den store pågangen denne våren. Den viser at nordmenn ikke møter oljesmellen med resignasjon, men med nyskaping og entreprenørskap. Å bruke mer ressurser på etablerertilskudd og forsknings- og utviklingskontrakter i omstillingsperioder er en god investering.

Statistisk sentralbyrå analyserer hvert år hvordan det går med gründere og bedrifter etter at de har fått støtte av Innovasjon Norge. SSB sammenlikner våre kunder med bedrifter som ligner, men som ikke har mottatt noen tjenester fra oss. Analysen viser at «Innovasjon Norge bedriftene» i snitt har nesten 10 % mer vekst i omsetning pr år i minst tre år etter at de mottok støtte sammenliknet med kontrollgruppen. De skaper også flere arbeidsplasser og har litt høyere produktivitetsvekst.

Tilsvarende overlever noen flere av de gründerne vi bistår syrebadet (ofte omtalt som «dødens dal») enn liknende nyetableringer som ikke er kunder av oss. De gründerne vi jobber med har over 20 % mervekst i omsetning hvert år sammenliknet med kontrollgruppen.

Figur

Våre midler er kritisk viktige for at flere vellykkede innovasjonsprosesser blir gjennomført i norsk næringsliv. For de bedriftene som nå står midt i et krevende utviklingsløp og blir forsinket eller ikke lykkes med å finne alternative finansieringskilder, er det uheldig at våre rammer går tomme i som følge av stor etterspørsel.

Samtidig vet vi at Innovasjon Norge nå bistår flere gründere og bedrifter med vekstambisjoner enn vi har gjort på mange år og at midlene kanaliseres til ordninger som vil gi flere arbeidsplasser og økt omsetning i næringslivet. Det lover godt for landets fremtidige vekst og verdiskaping.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: