Gå til innhold

Vekst for små- og mellomstore bedrifter kan gå raskere hvis virkemidlene blir lettere tilgjengelig

29. juni 2015

Aldri før har så mye penger vært tilgjengelige for SMB- virksomheter. Aldri før har det vært vanskeligere for SMB å finne pengene. Hvordan kan Norge få maksimal uttelling for de virkemidler som allerede finnes?

Hånd putter penge på sparebøsse formet som lyspære

Vi kan gjøre det lettere for SMBer å finne frem til  offentlig kapital (foto: RomoloTavani)

Av Jan Furuvald, Kapitalguiden

Norge må etablere en tjeneste som forenkler SMBs muligheter til å finne de virkemidler som passer best for dem blant institusjoner og virkemidler. Denne forenkling representerer store potensielle samfunnsmessige besparelser i transaksjonskostnader – i.e. de samfunnsmessige kostnadene forbundet med prosessen *).

De virkemidler som først og fremst bør prioriteres er: 1) ren prosjektstøtte 2) lån 3) egenkapital 4) kreditter og 5) garantier.

Innovasjon Norges leder Anita Krohn Traaseth sa det helt riktig i punkt 4 i Innovasjonstalen (gjengitt i Drømmeløft- rapporten, s. 7):

……”og så må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital og rammevilkår i Norge til å støtte opp under det næringslivet som bygger de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover.”

…… ”og det handler om en kulturendring der stoltheten vår ikke bare går på å forske frem de gode ideene, å vinne priser for fremragende tanker – vi må også bygge en større stolthet rundt evnen til å kapitalisere på de kloke hodene, til å konkurrere internasjonalt, med norske løsninger, kunnskap og produkter.”

Hva koster og hvorfor koster det?

Av samtlige aktører innenfor finansielle virkemidler i Norge finnes ingen som har et statlig mandat til å samordne hvilke virkemidler som passer til hvilke virksomheter.  Dette statlige mandat må snarest defineres og gis til den institusjon som skal samordne de ulike aktørers virkemidler.

Transaksjonskostnadene for å få virkemidlene til å treffe riktig i SMB-målgruppen er i dag skyhøye sett i forhold til effekt og hva som er nødvendig. SMB-bedrifter bruker uendelig med tid på å finne rett institusjon – i kombinasjon med rett virkemiddel.

Et godt dokumentert eksempel er hentet fra Sverige:

«Om en institusjon har et virkemiddel finner vi at det er ca.10% av de søkende som får støtte. Om 200 søkere får støtte så er det 2.000 søkere som har brukt tid på å søke. Om respektive søkere bruker 10 timer for å finne fram til rett virkemiddel representerer dette 20.000 timer. Omsatt i årsverk er dette 12,5 og med en kostpris på 800.000 kroner gir en kontaktkostnad på 10 millioner kroner. For å søke!! Om dette multipliseres med de reelle antall søkere – også de som gir opp – blir beløpet basert på flere tusen årsverk.» **)

Hvorfor spør vi om mer kapital?

En SMB-bedrift har i de fleste tilfeller mer en nok med å utvikle sin virksomhet. Det finnes generelt ingen kompetanse for hvordan den enkelte bedrift kan identifisere et virkemiddel for sin egen virksomhet. Alle involverte aktører tjener på en enklere kontaktskapende tjeneste.

SMB sparer tid og kan høyne sin produktivitet, institusjonene bruker mindre tid på å håndtere spørsmål fra SMB og Norge får en høyere effektivitet på sine investerte midler. SMB-bedrifter må ha enklere søkemuligheter! SMB-bedrifter etterspør dette fordi de som finnes er vanskelige å finne.

Norske bedrifters naturligste startsted er å søke etter virkemiddel i Norge. Ved å jobbe via en samlingsside, med global plattform, finner vi at antallet blir ca. 10.000 ulike finansielle virkemiddel på global basis. Dette er selvsagt en lang vei å gå, men hvis Norge kan være et foregangsland kan dette gi en positiv effekt for bedrifter fra Norge når andre land tar etter og det etableres lignende nasjonale/internasjonale tjenester.

Oppsummering

Det savnes og det trengs et statlig mandat og en enhetlig plattform for alle statlige virkemiddel fra Norge der SMB-bedrifter med letthet kan kategorisere seg selv og få fram hvilke virkemiddel som passer for dem.

Ta et initiativ og etabler samarbeid både mellom offentlige institusjoner såvel som med private aktører.

En stor reduksjon av transaksjonskostnadene er effekten!

Jan Furuvald leder Kapitalguiden, et Stockholms-basert firma som bygger samlingsportaler for offentlige finansieringmuligheter på global struktur.

Jan Furvald, Kapitalguiden (privat foto)

Jan Furuvald, Kapitalguiden (privat foto)

*) Ronald H. Coase, fikk Nobelprisen I økonomi I 1991 for sin transaksjonskostnadsanalyse.  Nobelkomiteen sa i sin begrunnelse: «…. for his discovery and clarification of the significance of transaction costs and property rights for the institutional structure and functioning of the economy»

**) Tillväxtanalys.se har undersökt stötteordninger for Sveriges Vinnova fra 2001 till 2011, som gir ett godt underlag for en sammenligning. Det antas att Norge og Sverige er likeverdige i dette eksempelet.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: