Skip to content

Virkningen av lav oljepris på norsk økonomi

18. juni 2015

På grunn av petroleumsavhengigheten må vekstprosenten vi trenger i fastlandsindustrien være større enn i andre industriland, for å sikre full kapasitetsutnyttelse og videreføring av velferden.

Sprøyte med olje

Norsk oljeavhengighet gjør økonomien sårbar. Illustrasjon: Marcela Barsse.

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

Olje og råvarer har historisk svinget med konjunkturer, og endringer i tilbudet. Olje har gjennomgående vært en svært anvendbar og etterspurt vare, der etterspørselen har vært stor i forhold til tilbud. Derfor har lønnsomheten i utvinning vært god, det har vært en «grunnrente» knyttet til aktiviteten.

Norge har kanalisert en stor del av denne grunnrenten inn i «oljefondet» (Statens pensjonsfond utland). Det har vært to hovedbegrunnelser for dette: Begrense kostnadsvekst og omstilling til ensidig oljeavhengighet og la deler av oljeformuen også komme de neste generasjoner til gode.

Kinas rolle

Etter at Kina ble integrert i den globale økonomien steg etterspørselen etter energi og råvarer, mens prisene på industrivarer (som Kina overtok produksjonen av har falt). Spesielt med mindre oljetilbud fra Midtøsten (Iran, og Libya), ga dette en periode med høy og stabil oljepris.

Redusere kostnader

Norge var i en luksussituasjon, men hadde problemer med kostnadsutviklingen i petroleumssektoren. Det siste hadde ledet til at Statoil og andre oljeselskap allerede før fallet i oljeprisen i 2014, hadde satt fokus på å redusere kostnader.

Det var klart at investeringene på norsk sokkel var i ferd med å passere en historisk topp. Det var også klart at tilbudet av olje ville øke som følge av ny teknologi i USA, og mulig avklaring i Midtøsten og Libya. Samtidig hadde de høye prisene satt økt fokus på energieffektivisering.

Fallet i oljepris mot slutten av 2014 forsterket kostnadsfokuset og utsatte prosjekter. Slik fikk det umiddelbar virkning på sysselsettingen hos vare og tjenesteleverandører til petroleumssektoren. Oljeselskap krever nå store prisjusteringer av sine leverandører.

Lav oljepris stimulerer økonomien

For industrilandene (og andre land som ikke er oljeprodusenter) virker lavere oljepriser stimulerende. Det bidrar til økt kjøpekraft og økt aktivitet. Dette kommer tydelig frem i EU-kommisjonens siste konjunkturrapport «European Economy 2/2015» nå i mai.

Her påpeker de at europeisk økonomi nå stimuleres av medvind (tailwinds). Det er tre stimulanse, lavere energikostnader, svakere eurokurs som gir god konkurranseevne og politiske stimulanser (spesielt pengepolitikken).

Dette kan en også si gjelder de deler av norsk økonomi som er arbeider i internasjonal konkurranse og ikke konkurrer med utlandet, og er uavhengig av oljeindustrien (eller drar fordel av redusert lønnsomhet/aktivitet i denne). Det gjelder fiskerinæring, andre råvarer (metaller og kjemiske produkter/råvarer), andre ferdigvarer og verkstedprodukter som ikke har petroleumssektoren som kunde (direkte eller indirekte). I den grad lavere oljepris gir økt global vekst, vil det også gi økt vekst i markedene for de nevnte norske bedriftene.

Oljeproduserende land vil få lavere inntekter når oljeprisen går ned. Dette reduserer kjøpekraften, og gir normalt lavere investeringer, og økt kostnadsbevissthet. Dette reduserer etterspørselen mot næringer som leverer varer og tjenester til petroleumsnæringen. Dette forplanter seg gjennom økonomien som en negativ vekstimpuls.

Fall i petroleumsinvesteringene senker veksten

Statistisk sentralbyrå(SSB) har i «Økonomiske Analyser 2/2015», regnet ut virkningene av at oljeinvesteringene faller, slik prognosen deres nå viser (ned 14,5 prosent i år og ned 8,3 prosent i 2016), sammenlignet med et scenario der de fortsatte etter tidligere trend (kontrafaktisk utvikling med 2,25 prosent årlig vekst fra toppen i 3. kvartal 2013).

Norsk økonomi rammes bredt etter som de aller fleste næringer leverer direkte eller indirekte til petroleumsnæringen. Ringvirkninger i form av svakere etterspørsel fra fastlandet kommer med et tidsetterslep.

Figur 1 Virkninger petroleumsinvesteringer

SSB beregninger gir en reduksjon i Fastlands- Norges BNP på 2,4 prosent neste år, industriens verdiskapning vil være 3,2 prosent lavere, boligprisene 5 prosent lavere og boliginvesteringene 3,6 prosent lavere enn de ellers ville vært.

Nivået på arbeidsledigheten vil være 0,4 prosent høyere enn i den kontrafaktiske utviklingen. Realdisponibel inntekt vil ligge 1,8 prosent lavere.

Beregningene er basert på SSBs modellkjøring, og forutsetter en rekke input som det knytter seg usikkerhet til. Selv om vi mestrer tilpasning og nyskapning slik SSBs eksempel innebærer, må vi altså regne med en svakere utvikling over noen år enn om trenden i oljesektoren fortsatte.

Figur 2 Petroleumsinvesteringene

Både fordeler og ulemper

Etter som Norge nå har et ben i hver leir, både er oljeøkonomi og industriland, vil vi få begge virkningene.

Oljens vekst og store plass i økonomien gjør oss sårbare. Den øvrige del av næringslivet er relativt til totaløkonomien blitt mindre. Den må nå ta over oppgaven å skape vekst i økonomien, noe vi har ikke vært avhengig av på lang tid (siden oljenæringen har ordnet det).

Vekstprosenten vi trenger i fastlandsindustrien må derfor nå være større enn i andre industriland, for å sikre full kapasitetsutnyttelse og videreføring av velferden. Her ligger en ekstra utfordring.

Aktiviteten i norsk økonomi har jevnet seg ut i 1. halvår 2015

Figuren under er hentet fra Norges Banks regionale nettverk (publisert 4. juni 2015). Den viser at kapasitetssituasjonen i næringslivet har mindre variasjon enn normalt, og at den har jevnet seg ut fra januar til mai i år.

Nå rapporterer alle de 7 landsdelene i nettverket at de er i gruppe 2 eller 3, mens det i januar var spredning fra gruppe 1 til 4. Sørlandet, som var svakest i januar, har økt aktiviteten. Aktiviteten har også økt i region innland (Oppland og Hedmark), mens den har falt i Nord Norge og det sentrale Østlandet.

Figur 3

Når det gjelder tilgang på arbeidskraft er det også jevnere etter at det er blitt mindre stramt i Nord-Norge (fra 4 til 3). Det er nå Nord-Norge og Innlandet som rapporterer om det strammeste arbeidsmarkedet (gruppe 3), mens det er Sørlandet og det sentrale Østlandet som har minst stramt arbeidsmarked nå (gruppe 1). Vestlandet og Midt-Norge er i samme gruppe (gruppe 2) og ligger mellom de to andre.

Høyeste ledighet på 10 år

NAV-sjef Kjersti Monland varsler nå i juni den høyeste ledigheten på 10 år neste år. NAV har oppjustert ledighetstallene med 2000 neste år og venter nå at den gjennomsnittlige registrerte ledigheten vil stige fra 82000 i år til 92000 i 2016. Fra 3,0 til 3,3 prosent av arbeidsstyrken.

I slutten av mai var det 88600 personer på tiltak eller registrert ledige. Arbeidsledigheten har økt mest i fylker som er nært knyttet til petroleumsvirksomheten, mens den har falt i andre fylker. Den største økningen er ventet å komme blant ingeniører, IKT-arbeidere og industriarbeidere som jobber i tilknytning til oljesektoren. Samtidig vil fall i oljeprisen gi positive konsekvenser for tradisjonell eksportindustri, mener Nav.

– Fallet i oljeprisen har bidratt til en svekkelse av kronekursen, og det er godt nytt for bedrifter som lever av å selge varer og tjenester til utlandet. Det er også en bedring i de økonomiske utsiktene og dermed kjøpekraften til noen av våre viktigste handelspartnere, sier Monland.

Statistisk sentralbyrå (SSB) regner med at arbeidsledigheten vil stige fra dagens nivå på 4,1 prosent (Arbeidskraftundersøkelsen AKU-ledighet) til gjennomsnitt på 4,2 prosent (i gjennomsnitt) i år og nå en topp på 4,3 prosent i 2016. Et nivå vi må tilbake til 2005 for å finne. SSB regner med at bedre konjunkturer deretter vil redusere ledigheten igjen.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: