Skip to content

Innovasjon Norges innspill til revisjon av åndsverkloven

11. juni 2015

Vi må legge til rette for økt kunnskap om kommersiell utnyttelse av immaterielle rettigheter, utvikle brukervennlige og gode legale rammeverk, samt bidra til innovasjon og teknologiutvikling som gir publikum  lovlige alternativer.

Av seniorrådgiver Margit Klingen Daams, Innovasjon Norge

Tirsdag 9. juni 2015 inviterer departementet til innspillseminar om ny åndsverklov. Innovasjon Norge var en av de inviterte parter. Det var et åpent seminar med bred deltakelse fra rettighetshaverorganisasjoner og brukerinteresser. Vi fikk muligheten til å holde et 5 minutters innlegg hvor følgende spørsmål var i fokus:

”Åndsverkloven er under revisjon og hele loven skal gjennomgås og oppdateres. Utviklingen går raskt på opphavsrettens område, noe som skaper store utfordringer for både rettighetshavere og brukere. Spørsmålet til seminardeltakerne i dag er derfor: På hvilke områder mener vi det er ekstra viktig at åndsverkloven endres?”

For oss i Innovasjon Norge er kunden vår viktigste ressurs og vi bygget mye av vår tilbakemelding på innspill fra næringen, tusen takk til DryLab, Hamar Game Collective og Phonofile. Bård Stranheim, direktør for Gründerdivisjonen holdt innlegget. I teamet fra Innovasjon Norge har flere deltatt – IPR-rådgiver Lars-Erik Solvang, jurist Håvard Kjærstad, seniorrådgiver for kulturell og kreativ næring Margit Klingen Daams og direktør for Gründerdivisjonen Bård Stranheim, som også holdt innlegget.

Innspill til ny åndsverklov

En oppdatert og harmonisert åndsverkslov som holder følge med teknologiutviklingen, og gir norske opphavsmenn og kvinner best mulig vern for sine verk, er vesentlig for Norge.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder digitalt kulturkonsum, men etterslep innen digital tjenesteutvikling gjør at vi kan miste dette mulighetsrommet. Som utgangspunkt kan vi ikke lovregulere oss ut av denne markedsmessige utfordringen.

I flere land er investeringer i immaterielle verdier nå viktigere for verdiskapingen enn tradisjonelle investeringer i fysisk kapital. Men i Norge er slike investeringer i dag lavere enn i de fleste andre OECD-land. Mange norske bedrifter vet for lite om hvordan man håndterer immaterielle verdier.

Kunnskap om kommersiell utnyttelse av immaterielle rettigheter er i økende grad nøkkelen til kommersiell suksess. Møtepunktet mellom film- og TV-produksjon og teknologi, viser godt hvilke utfordringer en god åndsverkslov har.

Selskapet DryLab har film- og TV-selskaper som hovedkunder, og ønsker å lage film av høy kvalitet på bærekraftig vis, også økonomisk. Seere ønsker bredt, lett tilgjengelig og rimelig priset utvalg av filmer og programmer, uavhengig av tid og sted. Som teknologiselskap ønsker de seg en åndsverkslov som gagner både innholdsprodusentene og borgere flest. Et hovedpoeng er her å forenkle lovlig distribusjon både nasjonalt og internasjonalt.

Hamar Game Collective opplever at håndhevelse av immaterielle rettigheter er komplisert og kostbart. På dette feltet jobbes det i mange land med å etablere fond og kollektive forsikringsordninger for nasjonale rettighetshavere, samt å tilrettelegge for rene kommersielle tjenester. Dette feltet ble også adressert i stortingsmeldingen om immaterielle rettigheter og verdier fra 2013.

Norske gründere og SMB bedrifter oppdager fort at deres immaterielle rettigheter, gjerne patenter de har brukt millionbeløp på å søke, er null verdt om de havner i en konfliktsituasjon.

Phonofile poengterer at deres kommersielle suksess er betinget av legale strukturer. Erfaringene fra Sverige, der musikkmarkedet i en årrekke var dominert av Pirate Bay, er at kombinasjonen av legale rammeverk og tiltak som IPRED (direktiv for innskjerping av immaterialrett) i kombinasjon med innovasjon og teknologiutvikling som responderer på brukernes ønsker – Spotify spesielt – var avgjørende for å snu utviklingen og legge grunnlaget for økonomisk vekst for rettighetshavere. Her har vi mye å lære i Norge.

Dagens åndsverkslov bygger på et prinsipp om full avtalefrihet. Partene står med andre ord fritt til å avtale hvilke opphavsrettslige beføyelser og hvilke vilkår som gjelder. Dette prinsippet bør videreføres i ny lov. Den ulovfestede hovedregelen i norsk rett, er at rettigheter til åndsverk skapt av arbeidstakere fortløpende overføres til arbeidsgiveren. Dette ulovfestede prinsippet vises blant annet i åndsverkloven § 39G, som slår fast at opphavsrett til datamaskinprogrammer overføres fra arbeidstaker til arbeidsgiver med mindre annet er avtalt.

Av informasjonshensyn og for å redusere tolkningstvil, bør ny åndsverklov inneholde en bestemmelse som uttrykkelig adresserer overdragelse av opphavsrett i arbeidsforhold generelt, med andre ord omfatte alle typer åndsverk.

Når det gjelder åndsverk skapt av oppdragstakere, oppstår det ofte tolkningsspørsmål om hvilke rettigheter som er overdratt og hvilke vilkår som gjelder. For å avklare hva som faktisk er overdratt, må man tolke avtalen mellom partene i tråd med alminnelig norsk avtalerett, supplert med de spesielle tolkningsreglene for overdragelse av åndsverk (det såkalte spesialitetsprinsippet).

Tolkningen av avtalen gjør at man ofte må koble inn juridisk ekspertise og ofte vil ekspertisen heller ikke ha et «fasitsvar». Resultatet kan bli at partene må leve i rettslig usikkerhet eller gå gjennom en tidkrevende og kostbar rettslig prosess der utfallet er usikkert. Verken for gründere eller andre er dette en tilfredsstillende situasjon.

Det bør derfor vurderes om ny åndsverklov også bør inneholde enkelte rettslige utgangspunkter for overdragelse av opphavsrett i oppdragsforhold; med andre ord at loven oppstiller et «sikkerhetsnett» som vil komme til anvendelse dersom ikke annet er skriftlig avtalt.

En slik løsning vil opprettholde prinsippet om full avtalefrihet og samtidig fjerne eller redusere tolkningstvil og rettslig usikkerhet. «Sikkerhetsnettet» vil kunne bygge på samme struktur som hovedreglene for overdragelse av opphavsrett i arbeidsforhold.

Den teknologiske utviklingen går raskt. Forbrukere legger ned mye penger på nett, og markedet blir bare større. Fokuset for fremtiden bør derfor være å tilrettelegge for økt kunnskap om kommersiell utnyttelse av immaterielle rettigheter, å utvikle brukervennlige og gode legale rammeverk, samt å bidra til innovasjon og teknologiutvikling som gir publikum  lovlige alternativer.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: