Skip to content

IKT-næringen er vår tids store vekstnæring, hevder Menon i fersk rapport

9. juni 2015

IKT-næringen løfter produktiviteten og lønnsomheten i norsk økonomi, både fordi det er høy produktivitet og lønnsomhet i næringen og fordi IKT har stor betydning for andre deler av økonomien.

Laptop og symboler for kommunikasjon

Illustrasjon: Ellagrin

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

Menon presenterte tirsdag 19. mai en analyse som de har gjort på oppdrag for IKT-Norge i BIs lokaler i Nydalen. Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge innledet seminaret med å spørre «Hvem er vi egentlig?».

Det er det de har søkt svar på – og langt på vei fått. De har forsøkt å gå til kjernen av næringen de representerer for bedre å forstå. Det er en spennende kunnskapsreise de har lagt ut på og med god hjelp av Menon.

IKT-næringen er en vekstnæring – også i Norge

Vestlige økonomier har etter krigen i stort monn omstilt seg fra vare- til tjenesteproduksjon, og siden den informasjonsteknologiske revolusjonen på 80-tallet, har kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting hatt en enorm vekst i sysselsetting og verdiskaping sammenliknet med resten av næringslivet. Blant disse utmerker IKT-næringene seg, mens de andre delene av dette næringslivet har benyttet IKT stadig mer intensivt i sin produksjon.

Den norske IKT-næringen sysselsetter mer enn 100 000 og står for om lag 5 prosent av verdiskapingen på Fastlands-Norge. Den fremstår i dag som en produktiv fremtidsnæring med høy vekstkraft, mener Menon.

Hva sier studien av verdiskapingen i Norge?

Menon deler inn næringen i to. Den ene er omtalt som kjernenæringen, bestående av telekom og IT-tjenester, og den andre som IKT-støttenæringen, bestående av IKT-industrien og IKT-handelen.

Mens førstnevnte hadde en vekst i verdiskapingen (løpende priser) på syv prosent årlig i perioden 2000-2013, hadde støttenæringen en vekst på bare vel 1 prosent årlig. Samlet vekst var på 5,8 prosent, noe som betyr at telekom og IT-tjenester veier langt tyngre i et verdiskapingsperspektiv enn støttenæringene, og derfor er det jo godt at det er her veksten er størst.

Om vi studerer kjernenæringene hver for seg, er IT-delen av IKT er den store vekstnæringen. Telekom har imidlertid størst vekst i arbeidsproduktiviteten. Selv om vi har sett et fall i sysselsetting i industrien, har vi de siste 30 årene fått en oppblomstring av høyteknologisk industri hvor IKT spiller en avgjørende faktor for produktivitet og verdiskaping.

Hva sier forskningen?

Menon gjør en nyttig gjennomgang av økonomisk forskning på IKT-feltet. Det er en ganske omfattende litteratur på IKT og betydningen av digital teknologi for økonomisk vekst, så en sammenstilling er både nyttig og interessant.

Produksjon av IKT-produkter er konsentrert om få land. Og selv om næringen har hatt høy vekst i mange land, representerer de en liten andel av samlet verdiskaping. Prisene har falt kontinuerlig parallelt med en høy innovasjonstakt. Stadig mer av gevinstene av økt kvalitet har mao. kommet forbrukerne til gode, ikke så mye produsentene.

IKT har dessuten viktige særtrekk som at den både utgjør en generell bruksteknologi og en nettverksteknologi, og ved at det muliggjør digitale varer og tjenester. Litteraturen om bredbånd og internett er av nyere dato og studier om bruk av IKT spriker noe. Mens noen studier gir støtte for stor optimisme om økonomiske virkninger av IKT, er andre mer moderate.

Det ble sett på som et paradoks at IKT ble innført i alle deler av næringslivet, samtidig som veksten gikk ned. En viktig forklaring på dette er at kvalitetsforbedringer i liten grad fanges opp av fastprisjusteringene knyttet til offentlig statistikk, noe som fører til at brukernes nytte av bruk av IKT ikke fanges opp.

Studier på foretaksnivå og studier som anvender foretaksdata viser ofte at bruk av IKT gir økt produktivitet. Analyser på meso- (bransje/region) og makronivå (land) er mer sprikende. Blant tjenesteytende næringer synes imidlertid IKT å være en viktig driver for høy vekst. Innføring av bredbånd har gitt land som har vært tidlig ute både et engangsløft i verdiskaping per innbygger og høyere veksttakt.

Politikkimplikasjoner?

Rapporten gir god innsikt. Nå vet jeg mer om hvem IKT-næringene er og hva de produserer og skaper. Mye av innovasjonen som skjer i næringslivet er knyttet til anvendelse av generiske teknologier (energi, nanotek, biotek og IKT). Sannsynligheten for at teknologiene blir anvendt på områder der vi har fortrinn, er stor. Det er viktig at de spres og kommer til anvendelse og skaper verdi framover.

Det er neppe næringer vi i dag vet navnet på som vil kunne «redde oss», men bedrifters adopsjon av teknologi og annen innovasjon kan klare det. Og til det trenger vi relevant kompetanse. Som professor Hilde C. Bjørnland konkluderer i DN torsdag 4. juni 2015; la ungdommen få programmering som obligatorisk fag i skolen. Programmering for framtiden vil neppe skade.

Per-Botolf Maurseth, Rasmus Bøgh Holmen og Tori Haukland Løge: Den norske IKT-næringens verdiskapingsbidrag. MENON-PUBLIKASJON NR. 1/2015

One Comment leave one →
  1. perrongmannen permalink
    29. juni 2015 20:16

    Takk for et interessant innlegg med utgangspunkt i Menon-rapporten.

    Men en kommentar presser seg fram:
    Paradokset med at veksten gikk ned parallelt med innføring av IKT i alle deler av næringslivet forklares delvis her med at kvalitetsforbedringer ikke fanges opp av statistikk. Men dessverre kan dette være en forenklet og avsporende analyse. Kanskje er det heller slik at kvalitetsforbedringer i for liten grad finner sted, for eksempel pga. svak innovasjonsforståelse (IKT som «oppfinnelser», «verktøy», i stedet for «samspill» «nye arenaer for samhandling og forretningsutvikling», åpen innovasjonsarena).
    Snarere tror jeg altså at dette viktig påpekte paradokset (ikke forventet vekst-rate) vel så mye preges av det beklagelige og smale perspektivet på ikt – når denne betraktes som et «hjelpemidddel» (støttestruktur) mer enn som sentral, organisk del av den totale forretningsmodell. IKT som surdeig for innovasjon i forretningsmodellen(e)s mange innovasjonspotensielle områder (partnersamarbeid, f. eks. i form av åpen innovasjon, delings-perspektivet, «wiki-delen» i form av økt medvirkning på kollegialt og kundenivå osv). utnyttes for dårlig. Det er et stort problem, en slags «possibility-drain». Det haster med å korrigere dette, ikke minst i lys av de store omstillinger som presser på i lys av paradigmeskiftet i økonomien som finner sted i dag og årene framover.

    Pål Reinholdt, blogg «perrongmannen».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: