Skip to content

Andelen høyvekstforetak er langt høyere blant Innovasjon Norge-kundene

29. mai 2015

I analyser SSB har gjort på oppdrag fra Innovasjon Norge har de beskrevet andeler høyvekstforetak blant våre kunder versus en sammenliknbar kontrollgruppe. De finner tydelige forskjeller, noe som både kan skyldes at kundegruppen er selektert blant vekstforetak og effekter av Innovasjon Norges virksomhet.

Potteplante som vannes

Stimulerer Innovasjon Norge til vekst i selskapene? (foto: Fuse)

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

I henhold til OECD-definisjonen er foretak med en gjennomsnittlig vekst på 20 prosent per år over en treårsperiode såkalte høyvekstforetak. Vekst måles på omsetning, ansatte, eller begge. SSB har gjort en analyse der begge kriteriene er benyttet.

Figuren under viser andelen vekstforetak blant Innovasjon Norge-kundene og i en kontrollgruppe av sammenliknbare foretak. De er sortert etter stiftelsesår. Det gir et interessant mønster.

Vi ser umiddelbart at det er langt større andeler høyvekstforetak blant IN-kundene enn i kontrollgruppen. Årsaken til at det er færre høyvekstforetak i de senere årgangene er at færre har rukket å vokse. Foretak stiftet før 2001 er samlet i én gruppe (incumbent). Foretakene som er 10 år eller eldre i 2015, ser ut til å stabilisere seg på et nivå som er om lag 2,5 ganger høyere for IN-kundene enn kontrollgruppen.

Nyere årganger kan ikke klassifiseres som høyvekstforetak fordi vi ikke har mange nok år med regnskap tilgjengelig I de nyeste årgangene vi har data for, er andelene langt høyere, inntil 33 ganger så høyt for 2010-årgangen! Flere av IN-kundene tilfredsstiller kravene raskere enn kontrollgruppen.

Figur 1

Figur 1

Man kan med rette hevde at man bør sette et krav til hvor stor man skal være før man måler vekst. Å vokse 20 % i året fra lite eller ingenting er enklere, kan man hevde. En mye benyttet terskel er derfor å se isolert på foretak som har 10 eller flere ansatte før vekstperioden. SSB har gjort dette også for de samme foretakene, og da får vi enda større forskjeller enn om vi ser på alle uavhengig av størrelse.

Vi ser imidlertid at profilen endrer seg noe i begge ender av årgangene. De eldste IN-kundene (eldre enn 2001) er relativt sett i forhold til kontrollgruppen mer enn 4 ganger så mange nå, mot bare 2,5 ganger så mange når vi ser på alle. Blant de to yngste årgangene og «uendelig» store forskjeller blant de to nyeste årgangene i figuren, fordi ingen i kontrollgruppen tilfredsstiller kravene. Andelen høyvekstforetak synker naturlig nok betraktelig.

Figur 2

Figur 2

Figur 3

Figur 3

En annen måte å sammenstille data på er å studere vekstperioder, i stedet for etableringsår. Figuren over viser allikevel at det er flere høyvekstforetak blant våre kunder enn i kontrollgruppen av sammenliknbare foretak. Vi ser også at høyden på søylene varierer med konjunkturene og at samvariasjonen er veldig sterk mellom de to populasjonene over tid (korr. 0,91). Men nivåforskjellene bekreftes. I snitt over tid er det 3,6 ganger flere høyvekstbedrifter i vår portefølje enn i kontrollgruppen (søylene til høyre).

Oppsummert

Disse resultatene viser at det er en høyere andel høyvekstforetak blant våre kunder. Det er imidlertid usikkert om dette er kausale effekter, eller om det er et resultat av vår seleksjon. En åpenbar kilde til informasjon som kan gi skjev seleksjon er høyere vekst allerede før vi velger å samarbeide med selskapet. Matchingen som SSB har gjort er bl.a. basert på karakteristika ved bedriften i deres første fulle regnskapsår (året etter stiftelse). Det fanger derfor ikke opp forskjeller mellom selskapene før de benytter seg av Innovasjon Norge første gang.

Derfor har SSB sett på om IN-kundene bare er et resultat av cherry-picking, dvs. de som har hatt større vekst i omsetning, sysselsetting eller verdiskaping enn kontrollbedriftene i årene før de benyttet Innovasjon Norge første gang.

Analysene ga ingen klare indikasjoner på at det er systematiske forskjeller mellom IN-foretakene og kontrollgruppen hva gjelder vekst i forkant, dog med ett unntak. Relativt unge foretak, 6-8 år gamle på det tidspunktet de benyttet seg av Innovasjon Norges geografi- og næringsnøytrale, innovasjonsrettede virkemidler for første gang, hadde vokst en god del mer i forkant enn tilsvarende selskap i kontrollgruppen. Dette er trolig en konsekvens av at nåløyet for å komme i betraktning for disse virkemidlene har vært svært trangt. Kanskje kan dette kalles en form for «cherry-picking» basert på observert vekst i omsetning og verdiskaping.

Dette gjelder dog ikke for vekst i sysselsetting som er om lag på nivå med kontrollgruppen. Ingen av de andre gruppene som SSB studerte ga slike utslag, enten de først hadde benyttet seg av distriktspolitiske virkemidler eller lavrisikolån, ei heller de som var eldre eller yngre enn 6-8 år og hadde benyttet seg av de geografi- og næringsnøytrale innovasjonsrettede virkemidlene først.

Det kan selvsagt være andre forhold enn observert realisert vekst ex ante som gjør at Innovasjon Norge selekterer bedre enn gjennomsnittet. Det kan for eksempel ha med uobserverbare forhold å gjøre som tålmodighet, ikke-aggressivitet, transparens, gjensidig tillit og ditto god informasjonstilgang å gjøre.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: