Skip to content

Oljepris og norsk økonomi – hva mener våre ledende økonomer?

11. mai 2015
Graf med søyler som truer med å falle over mann

Står norsk økonomi overfor en stor krise? Økonomene er uenige. Illustrasjon: alphaspirit

Nylig kom Samfunnsøkonomen 2/2015 ut. Tema er oljeprisen og norsk økonomi. Ledende norske økonomer som SSB-forsker Ådne Cappelen, professor Hilde C. Bjørnland og sjeføkonom Knut Anton Mork tar for seg temaet fra sine respektive ståsteder.

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

Det har også vært flere gode kronikker i avisene, bl.a. av ovennevnte Bjørnland og Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse under overskrifter som «Omstillingsdebatt på avveie» og «Depresjonens sanne ansikt».

Sentralbanksjefen startet «ballet» i sin årstale der han uttaler at vi går «fra særstilling til omstilling». Statsminister Erna Solberg har varslet at regjeringen vil arbeide for en politikk som bygger opp under en omstilling av norsk økonomi rettet mot store utfordringer.

Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, fulgte umiddelbart opp med å uttale at næringslivet må komme opp med forslag til hva som bør gjøres. Hun mener det er på tide «å ta på seg arbeidshanskene». Redaktør i Samfunnsøkonomen, Klaus Mohn, har sin variant over samme tema når han i sin leder skriver «etter festen kjem testen».

Hva skjer?

Det er naturlig nok meningsforskjeller blant de lærde. Opplyst meningsbrytning er viktig for utvikling av innsikt. Men alle synes å anerkjenne et behov for omstilling av norsk økonomi og næringsliv. Uansett hvor oljeprisen lander.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad mener vi må gå bak den rike verdens vedvarende depresjon og jobbkrise for å forstå at den viktigste årsaken til det vi ser er endret inntektsfordeling globalt sett. Kapitaleierne har fått mer, og investerer ikke i verdiskaping, men bidrar til bobler i sin jakt på lønnsomme investeringer. Dette er helt i tråd med økonomen Thomas Pikketys analyser. En omstilling, mener han krever at man tar tak i disse grunnleggende problemstillingene.

Sjeføkonom Mork mener et tosifret prosentvis fall i oljeinvesteringene oversettes raskt til et negativt etterspørselssjokk for fastlandsøkonomien på et par prosentpoeng. Dette mener han er nok til å forårsake en resesjon.

Professor Hilde C. Bjørnland mener problemet er at vi har for få næringer i Norge som drar nytte av oljeprisfallet. Oljeprisen er volatil, men vil trolig ikke nå gamle høyder. Konkurranseevnen var svekket både i oljenæringen og for fastlandsnæringene før oljeprisen falt. Oljenæringen var blitt for dyr, og måtte effektivisere. Dersom investeringene reduseres på varig basis, snakker vi om behov for store og varige strukturelle endringer i norsk økonomi.

Forsker Ådne Cappelen & al mener ikke oljeprisfallet gir noen krise. De mener norsk økonomi har innebygde rutiner, handlingsregler og systemer som gjør at økonomien er godt rustet til å møte et sjokk. Åtte av ti er i dag sysselsatt i privat og offentlig tjenesteyting, og andelen vil trolig øke. Redusert oljeaktivitet vil imidlertid, isolert sett, bety en større omstilling i retning av andre konkurranseutsatte næringer.

Hvordan møter vi utfordringene?

Bjørnstad mener massive offentlige investeringer er løsningen. Det finnes ikke noe bedre tidspunkt enn nå. Det er dårlig infrastruktur i mange land, myndigheter kan låne til null renter – de som trenger det og ikke allerede er for forgjeldet – og det er masse ledig arbeidskraft til å gjøre jobben.

Mork mener som statsminister og finansminister at pengepolitikken er førstelinjeforsvaret mot økonomiske svingninger, men når grensene for hva pengepolitikk kan utrette nærmer seg, vil presset på politikerne øke for «å gjøre noe», dvs. finanspolitiske tiltak. Mork ramser opp en rekke mulige tiltak, alt fra skatteletter til å utvikle kunnskap og talenter, og la næringslivet få mest mulig frie tøyler til å utøve sin kreativitet.

Bjørnland peker på at myndighetene burde ha tenkt slik en investor som diversifiserer sin portefølje gjør, og sørget for å bidra til å utvikle næringer som har nytte av lavere oljepriser og fått en større bredde i næringslivet. Da hadde vi stått mer stødig. Diversifisering har vært fokusert i en del andre oljerike land, som f.eks. Abu Dhabi. Hun mener investeringer i infrastruktur, skatteincentiver og stimulering av forskning er riktig medisin for å utvikle «det nye».

Cappelen & al i SSB, mener politikerne ikke må miste hodet og tror at de må gjøre mange nye ting for at ikke alt skal gå galt. De må hegne om de institusjonene som er på plass for å sikre omstillingene. Norge har ikke blitt et av verdens rikeste land bare som følge av flaks eller fordi vi har hatt olje. Euroområdet er ikke i krise på grunn av uflaks, men som følge av uheldig politikk, store budsjettunderskudd med ditto gjeldsoppbygging, samt manglende eller svake institusjoner.

Hva kan man trekke ut av dette?

Ekspertene mener omstilling må til. Vi må få opp mer konkurranseutsatt industri og tjenesteyting som ikke er oljeavhengig.

Norge har vært i verdenstoppen i utvikling av nisjeprodukter bl.a. knyttet til utvinning av olje på dypt vann. Det anslås (Rystad Energy) at 40 prosent av totalomsetningen på 461 mrd. kroner i 2014 fra leverandørindustrien til olje- og gass var eksport! Hvordan skal vi kunne erstatte en mulig eksportreduksjon i denne størrelsesorden dersom oljeinvesteringene går ned også internasjonalt?

Men det er likevel ingen grunn til panikk. I følge Cappelen og hans kollegaer i SSB, er vi godt rustet mot krisa. Institusjonene og «samfunnskontrakter», som trepartssamarbeidet, gode sosiale sikkerhetsnett, pensjonsfond og handlingsregel, er av uvurderlig betydning for at en liten, åpen økonomi skal kunne være smidig og tilpasningsdyktig. Å lansere store finanspolitiske tiltakspakker som massive skatteletter eller subsidier i en situasjon med tilnærmet full sysselsetting, er ikke smart.

I tillegg til målrettede tiltak gjennom eksisterende institusjoner for å øke næringslivets omstillingsevne og –takt, bør bygging av infrastruktur, som økt innsats for FoU og innovasjon, samt utdanning for å legge til rette for en omstrukturering og utvikling av konkurranseutsatt industri og tjenesteytende sektor.

Kanskje vil vi bli mer like resten av Europa med hensyn til hvilke vekstmuligheter vi får fremover, men utgangspunktet vårt er i alle fall en godt utdannet og trenet arbeidsstyrke.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: