Skip to content

Det er en myte at Innovasjon Norge bare støtter «gårsdagens industri»

24. april 2015

Innovasjon Norge kritiseres ofte for å gi industrien en oppmerksomhet de ikke fortjener. Det er en myte.

Arkitekter

Innovasjon Norge støtter mer enn industri (foto: shock)

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes «Gårsdagens industri» er jo per definisjon ikke lenger. Mange forsøkte å utdefinere maritim industri som en «solnedgangsnæring» for noen år siden. Den må åpenbart ha «restartet», fordi den er her fortsatt. I arbeidet med årsrapporten for 2014 fant jeg statistikk som langt på vei knuser myten om at Innovasjon Norge bare er opptatt av industri. Om vi for eksempel ser på de pengene Nærings- og fiskeridepartementet stiller til rådighet som er nærings- og geografinøytrale (landsdekkende), slik som innovasjonslån, garantier og tilskudd. Dette er «frie» midler. De er næringsnøytrale ex ante, men næringsfordelt ex post. Det vil si at fordelingen er resultatet av en nasjonal konkurranse som løper gjennom året.

Produksjon som benchmark

For å vurdere om en andel til en næring er stor eller liten, har jeg valgt å se det i forhold til produksjonsverdien. Jeg har avgrenset meg til Fastlands-Norge, fordi vi ikke er aktive med finansiering innen olje-/gassutvinning, og jeg har tatt ut offentlig tjenesteproduksjon. Da står vi igjen med en «relevant» produksjon på 2,7 billioner i 2014 skal vi tro SSB. Totalt var produksjonsverdien i 2014 nesten dobbelt så stort, hele 5,2 billioner. Industrien får som «fortjent»

27 prosent gikk til industribedrifter. Dette er noe ned fra 2013 da andelen var 32 prosent. Det er en god del. Men sett opp mot at industrien står for 31 prosent (833 mrd) av de 2,7 billionene produksjon i fjor er det om lag som man skulle kunne forvente. Om Innovasjon Norges midler – mot formodning – skulle fordeles «rettferdig», for eksempel ut fra hvor mye man produserer, ser det ut til at industrien får om lag det de «skal ha». Innovasjon Norges nærings- og geografinøytrale innovasjonsvirkemidler er imidlertid overrepresentert på en del andre områder. For eksempel innen fiske, fangst og akvakultur, med syv prosent fra de samme ordningene på et område hvor bare 2,5 prosent av produksjonen skjer. Her var det en dobling fra 2013.

Tjenestenæringene leder an

Tjenestesektoren utgjør 33 prosent av produksjonsverdien, om vi tar ut offentlig tjenesteproduksjon slik vi gjør for vårt formål her. Men samlet sett mottok tjenesteytende næringer 56 prosent av de subsidierte ordningene over NFDs budsjett i 2014. Også i 2013 var det mer enn halvparten. De to klart største områdene innen tjenesteyting var IKT og faglig/vitenskapelig tjenesteyting, begge med 21 prosent hver i 2014. I prosent av produksjonen på Fastlands-Norge står de bare for fem prosent hver, og Innovasjon Norge er enda mer overrepresentert i disse næringene enn innen fiske og akvakultur. IKT var noe lavere i 2013, med 13 prosent av tilsagnene.

Hva så med distriktene?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) stiller også næringsnøytrale virkemidler til rådighet for Innovasjon Norge. KMDs virkemidler skal være en ekstrainnsats for næringslivet i distriktene og er derfor ikke geografinøytrale. De distriktsrettede næringsnøytrale virkemidlene risikolån, garantier og tilskudd treffer industrien om lag i samme omfang som de geografinøytrale finansielle virkemidlene. Andelen til industrien var 32 prosent og til fiske, fangst og akvakultur var 10 prosent. Begge to noe over det vi fant for de geografinøytrale. Vi står igjen med 49 prosent til tjenestenæringene for distriktsmidlene. Sett i forhold til 33 prosent av produksjonsverdien er tjenestesektoren overrepresentert også i distriktene, om enn noe mindre enn de geografinøytrale. Under KMDs virkemidlene er man bare svakt overrepresentert innenfor IKT med syv prosent av tilsagnene. 5 prosent av produksjonen skjer der. I 2013 var denne andelen bare fire prosent. Innenfor faglig/vitenskapelig tjenesteyting er man langt mer overrepresentert med 13 prosent i fjor og 12 prosent året før. Et særtrekk i distriktene er at man er tyngre på forretningsmessig tjenesteyting. Hvis vi slår sammen IKT, faglig, vitenskapelig teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting, finner vi at av de geografinøytrale ordningene gikk 45 prosent til disse næringene i 2014, mens tilsvarende andel for KMD er 27 prosent. En viss forskjell er det med andre ord, men forskjellen er kanskje mindre enn mange ville antatt. Og sett i forhold til produksjonen i disse tre næringene på 14 prosent til sammen, er begge overrepresentert. Et annet særtrekk i distriktene er at hele syv prosent av midlene går til reiseliv, dvs. hoteller og restauranter samt kultur og opplevelser. Dette i et hvileår for investeringer i reiselivsbransjen. Året før var andelen ni prosent. De landsdekkende midlene brukes i liten grad til investeringer i hoteller og liknende. På den annen side stiller NFD med betydelige sektorspesifikke midler til markedsføringstiltak i reiselivet, som ikke er med i disse statistikkene.

Kunstig skille

Å skille så tydelig mellom industri og tjenesteyting slik vi gjør for statistiske formål, er imidlertid ikke lenger like relevant som før med et økende kunnskapsinnhold i produktene. Vi vet at tre prosent av eksportbedriftene eksporterer både varer og tjenester, og at de står for hele 18 prosent av eksporten. Og deres andel øker. Det viser en analyse av eksportstatistikken som BI (Solberg, Grimsrud og Aukemann) gjorde for oss i fjor. Og en kan spørre om en sterkt industrialisert akvakultur virkelig er en primærnæring, eller om bilindustrien ikke egentlig produserer transporttjenester og identitet?

Det er B2B-tjenester tidlig og sent i verdikjeden som har størst potensial i rike land

Bildet vi ser her, med en god del kunnskapsbasert industri og mye IKT, teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, viser at vi møter morgendagens utfordringer aktivt. Jeg vil påstå at man i en liten og velutviklet økonomi i Vest-Europa må finne muligheter i høyt spesialiserte nisjer med et verdiskapingspotensial som kan møte kravene et høyt lønns- og velferdsnivå stiller. Da er det å forvente at de delene av næringslivet som får størst oppmerksomhet i innovasjonsarbeidet typisk er avansert industri, profesjonelle tjenester og muliggjørende teknologier som næringslivet trenger, og ikke så mye varer og tjenester rettet inn mot personmarkedet. Fisk og reiseliv er «unntakene som bekrefter regelen» i Norge, etter mitt syn. Posisjonen rike land bør ta er for øvrig godt beskrevet i World Economic Forum sin relativt ferske rapport «A Global Perspective on Entrepreneurship, Competitiveness and Development» (2015).

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: