Skip to content

Universitetene må bli vekstfabrikker

5. februar 2015
Mann med lyspære

Vi må få Norges høykompetente befolkning til å drømme om å skape bedrifter med et verdensmarked. (ill: macrovector/Getty)

Skal norsk økonomi bli mindre avhengig av olje, må universitetene bli bedre på å koble forskere, studenter og næringsliv. Det virker ikke som regjeringen tar dette innover seg.

Av Hermund Haaland, leder i Tankesmien Skaperkraft

Flere Nordmenn ønsker å bli gründere enn Europasnittet og nordmenn har høy utdannelse. Det er to av Norges konkurransefortrinn når vi skal omstille økonomien.

Men fortrinnene kommer med en utfordring. De av oss med høy utdannelse er risikoaverse og vil ikke starte nye bedrifter, og syv av ti norske bedrifter går konkurs etter fem år. Svært få norske bedrifter klarer å vokse.

Vår utfordring ligger altså i å få Norges høykompetente befolkning til å drømme om å skape bedrifter med et verdensmarked.

I følge prorektor Malin Brännback ved Åbo Akademi, som har forsket mye på Finlands innovasjonssystem, finnes det mange kommersialiseringsbare ideer i skuffene til forskere ved våre universiteter. Skal de testes ut, tror jeg det er en nøkkel at nettopp unge og risikovillige med arbeidskapasitet kobles med idehaverne. I tillegg er det behov for evnen til å kommersialisere det hele – i form av engler fra næringslivet.

Vi er altså nødt til å vekke gründerånden blant norske studenter, koble studentene med forskere, og deretter gi studenten og forskeren med gode ideer mentorer fra næringslivet som hjelper dem med å kommersialisere ideen.

Inkubatorer

En mulig løsning på dette er å danne sterke inkubatorer.

Inkubatorer er ikke en ny oppfinnelse. Vi har også gode inkubatorer ved norske studiesteder: både ved NTNU og Universitetet i Oslo. Norges Handelshøyskole er også medeier i ”Nyskapingsparken” i Bergen.

Like fullt; spør du den jevne NHH-student, vet trolig de fleste langt mer om Telenor, Statoil eller Accenture enn om muligheten til å starte en ny bedrift. Bidrag til kommersialisering av nye forretningsideer er ikke høyt på agendaen til Norges mest prestisjefulle statlige økonomiske høyskole.

Det er det heller ikke ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Der la man for få år siden ned sin innovasjonsmaster, på grunn av lave søknadstall. Jeg tror det var fordi den var for teoribasert.

I Tyskland derimot, popper inkubatorene opp, både ved studiestedene og i storbedriftene. Technische Universität i Berlin alene driver hele tre inkubatorer, og har ganske imponerende resultater: 70 prosent av bedriftene som er dannet siden 2007 er fremdeles aktive, totalt har de over 1 mrd. euro i omsetning, og de sysselsetter i dag 16.000 mennesker.

Dette inspirerer: Deutsche Telekom har nylig startet sin egen inkubator kalt Hub:Raum og Springergruppen har sin HY. Begge kobler unge gründere på selskapet kommersialiseringevne samt uavhengige mentorer. På denne måten går universitetene opp veier som næringslivet også kan lære av.

Satsingen på å bygge opp bedrifter henger selvfølgelig sammen med at den tyske regjering har bestemt at universitetene skal understreke at gründerskap er den ”tredje vei” i et mulig karrierløp – i tillegg til etablert næringsliv og i offentlig sektor.

I Sverige er Chalmers Ingeniørhøyskole i Gøteborg ledende. Der drives to inkubatorer, som siden oppstart i 1999 har skapt hundrevis av arbeidsplasser. Også Handelshögskolan i Stockholm er på hugget, som bidragsyter i ”Stocholm school of Entrepreneurship”.

Finland har lenge skåret høyt på innovasjonsindekser (de samme undersøkelsene hvor Norge ligger på nivå med Malta og Slovenia). Koblingen mellom studiesteder og næringsliv skjedde naturlig i Finland da landet opplevde 25% arbeidsledighet ved kollapsen av det sovjetiske markedet i 1989. Nød lærer nakent næringsliv å gifte seg med akademia. Med oljepenger på bok har vi like fullt en unik mulighet til tidlig samboerskap – hvis makten vil det.

Det må litt styring til

For universitetene blir ikke vekstfabrikker av seg selv. I dag får forskere ære og berømmelse ved publiseringer, ikke ved kommersialisering. Skal flere forskere våge å teste ut sine ideer i et marked, må kanskje andre belønningsmekanismer enn i dag tas i bruk.

Sterke TTO`er (Technology Transfer Offices) og midler fra Forskningsrådet er tydeligvis ikke nok, i og med at vi så langt ikke ser tilstrekkelig mange voksende teknologibedrifter som kan ta opp i seg overflødig arbeidskraft i fremtidens Norge.

Nå trengs det trolig heller føringer i form av asiatiske tvangsekteskap fra regjeringens side enn bloggposter fra tankesmier for å få forskere og næringslivsledere i samme hus. Næringslivet går fortsatt godt og universitetene har fortsatt mer sans for grunnforskning enn den mer styrte og kommersialiseringsbare.

Skal universitetene bli ledende koblingsagenter for de nye ideene, tror jeg kunnskapsministeren virkelig må ville det. Med andre ord: sterkere føringer enn i dag må legges for hvor mye universitetene skal prioritere kommersialisering av forskning fremfor andre deler av universitetenes viktige oppgaver.

Hermund Haaland

Hermund Haaland. Foto: Skaperkraft

Skal norsk innovasjonspolitikk henge på greip, må studiestedene i større grad bli arnesteder for de nye vekstbedriftene. Da må gründerne synes i gangene både på Blindern og ved NHH i Bergen. Det gjør de ikke i noen særlig grad i dag. Det kan de i årene fremover – om Torbjørn Røe Isaksen vil det – nok.

Hermund Haaland er daglig leder i tankesmien Skaperkraft. Han er gründer av flere virksomheter og er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har i tillegg en bachelorgrad i kultur og samfunn fra Universitetet i Bergen.

One Comment leave one →
  1. 5. februar 2015 20:15

    Veldig godt sagt, Hermund! Vi i Start Norge har siden 2002 arbeidet for å fremme innovasjon og entreprenørskap ved landets læresteder. Med lokallag ved alle universitet og de fleste høgskoler, holder vi omlag 80 arrangementer årlig. Nå har vi inngått samarbeid med Siva, som blant annet bidrar til å kople studenter med inkubatorer. Vi har også en rekke mentorer fra næringslivet som bidrar for å hjelpe norske studenter med deres oppstartbedrifter. Start Norge vokser for hvert år som går, og gjør en veldig viktig jobb på dette området. Jeg har selv vært på besøk hos Chalmers og fikk se hvordan studentene arbeidet i sine startups basert på ideer fra forskere. De har en veldig interessant modell. Ja, i Norge har universitetene en vei å gå for å bli vekstfabrikker. Har forskere ideer de vil kommersialisere, er det ikke noe problem å kople oss på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: