Skip to content

Hvem bestemmer hva fortellingen om Norge skal være?

4. desember 2014

Strategidirektør Vincent Fleischer i Innovasjon Norge mener vi må utvikle et felles språk om innovasjon som gjør det mulig å diskutere innovasjonspolitikk på tvers av faglige og kulutrelle skillelinjer. Britiske Nesta har noe å lære oss, skriver han i denne bloggposten.

Ordsky om innovasjon og verdiskaping

Det er behov for et språk som kommuniserer betdyningen av innovasjon til alle interessentene. (Illustrasjon HerminUtomo/Koch)

Av strategidirektør Vincent Fleischer, Innovasjon Norge

Fortellingen om et land er etter hvert blitt nært knyttet til landenes evne til innovasjon, omstilling, produktivitet og vekst. Slike fortellinger styrer hvilke politiske diskusjoner som tas og hvilken politikk som føres. Derfor er det avgjørende hvilke data og analyser vi legger til grunn.

Britene kjenner seg ikke igjen i innovasjonrankingene

Britene har lenge slitt med rådende innovasjonsbarometre som Innovation Union Scoreboard (tidligere kjent som European Innovation Scoreboard). Barometeret har fortalt en historie som britene selv ikke kjente seg selv igjen i.

En viktig grunn har vært at deres to kanskje sterkeste sektorer, olje og finans, ikke har vært godt representert i statistikken. Inntil for fem år siden var ikke finanssektoren engang inkudert i den europeiske innovasjonsstatistikken.

Finans ble ikke regnet som en innovativ, eller FoU-basert, næring. Oljenæringen blir i statistikken definert som en low tech næring, og ettersom de fleste indikatorene som ligger under Innovation Union Scoreboard fokuserer på forskning og «high tech» indikatorer, trekker dette landet ytterligere nedover på barometeret.

Vi kjenner denne problemstillingen igjen fra norsk sammenheng. Vår mye omtalte 17. plass på Innovation Union Scoreboard har passet dårlig med kjennskapen vi har til norsk næringsliv landet og kysten rundt. Og selv om en samkjøring av undersøkelsesmetoden med resten av landene viste at norske bedrifter innoverer like mye som deres nordiske kolleger, gjenstår noen grunnleggende forklaringsproblemer.

Nestas dialog med økonomene

Nesta, en halvoffentlig britisk innovasjonspolitisk tenketank, gjorde noe smart. De så til hvem som dominerer rådende tenking rundt vekst og BNP. De så til Treasury, National Statistics og de nasjonaløkonomiske miljøene. Det er de som sitter rundt statsministerens bord og forteller hva de tror om landets vekst og verdiskaping.

Dersom en bredere forståelse av innovasjon skulle komme til det bordet, måtte man snakke deres språk, mente Nesta. Samfunnsøkonomene er opptatt av investeringer. Basert på investeringene kan man vurdere totalfaktorproduktiviteten i en økonomi. Altså hvor mye vi får igjen for penger investert. Men disse analysene har alltid hatt en svakhet, og det er at de hovedsaklig teller fysiske (tangible) investeringer.

Derfor startet Nesta et forskningsprosjekt der de så på hvilke myke (intangible) investeringer som gjøres. Med seg på laget fikk de noen av landets ledende økonomer fra Imperial College i London. I dag kartlegger britenes statistiske byrå hvor mye som investeres i kompetanse, produktdesign, markedsføring, software, utvikling av arbeidsprosesser m.m. Med andre ord alle de tingene som vi vet bedriftsledere investerer i når de skal legge grunnlaget for vekst.

Nesta ble invitert til Camerons bord. Endelig kunne man forstå at det ikke er noen tilfeldighet at Londons finansnæring er verdensledende. Den investerer nemlig enorme beløp i kompetanse, programvare og mange andre ting som har betydning for deres innovasjon, vekst og verdiskaping. Britene lærte både at mye av veksten kunne forklares med myke investeringer, men også at det er særlig disse investeringer bedriftene opprettholder når økonomien faller.

Innovasjon og produktivitet

Her hjemme er det dem som mener at  Produktivitetskommisjonen snakker et språk mange ikke forstår. Jeg tror Nesta sin inngang kan hjelpe oss å skape en plattform der vi får en felles faglig plattform for å snakke om produktivitet og verdiskaping.

Vi vil derfor gjerne få invitere Produktivitetskommisjonen til å ta del i en diskusjon der vi ser på hvilke samlede investeringer næringslivet gjør når de rigger seg til for vekst og produktivitet. Til diskusjonsbordet vil vi også invitere økonomer fra Storbritannia, EU og OECD. Kanskje rekker Produktivitetskommisjonen å levere før møtet er satt. Da får vi bare ønske kommisjonen lykke til og håpe på en versjon 2.0.

Se også:

Hvilken legitimitet har innovasjonspolitikken i det norske folk? (Mer om Nesta på Innovasjonsbloggen)
Anita Krohn Traaseths bloggpost om snikoptimisme og Norges innovasjonskraft (tinteguri)
Frascati- og Oslo-manualene på tema FoU og innovasjon er til revisjon – det vil påvirke innovasjonspolitikken (Innovasjonsbloggen)
Hvorfor ligger Norge så langt etter i Innovation Union Scoreboard? (Innovasjonsbloggen)
Norsk næringslivs innovasjonsevne betydelig undervurdert (Innovasjonsbloggen)

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: