Skip to content

Frascati- og Oslo-manualene på tema FoU og innovasjon er til revisjon – det vil påvirke innovasjonspolitikken

3. desember 2014

EU og OECD reviderer sin forsknings- og innovasjonsstatistikk. Det kan få følger for hvordan vi ser på vår innovasjonsevne.

Indikator/måler

Illustrasjon ved Risto Viitanen

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

“There is no single indicator available to measure innovation” (Fred Gault)

TAFTIE (The European Network of Innovation Agencies) arrangerte en konferanse – et såkalt «Policy Forum» på tema «Measuring innovation» i den polske ambassaden i Brussel 25. november 2014. Innovasjon Norges polske søsterorganisasjon PARP  har hatt sekretariatsansvaret for nettverket i år.

TAFTIE er en gruppe på 29 innovasjonsorganisasjoner fra 27 europeiske land som har etablert et samarbeid knyttet til implementeringen av nasjonale programmer og læring. Foreningen gjør at nasjonale organisasjoner i større grad kan lære beste praksis av hverandre. Dette er til fordel for både regjeringer og kunder.

Forskningsrådet er Norges medlem i TAFTIE-nettverket, men de er flinke og inviterer Innovasjon Norge med på relevante konferanser og til å delta i relevant analysearbeid.

Manualene revideres

OECD og EU-kommisjonen (EC) har allerede startet en revisjon av den såkalte Frascati-manualen for innsamling av FoU-statistikk og forbereder nå også den kommende revisjonen av Oslo-manualen, som underbygger innsamlingen av innovasjonsstatistikken (CIS eller Community Innovation Survey).

Dette er et viktig arbeid som vil påvirke oss alle. Jeg opplever at det er ganske allment akseptert at selv om EU-kommisjonens Innovation Union Scoreboard (som til dels bygger på FoU- og innovasjonsstatistikken) er nyttig for læring, er indikatorene som ligger bak i mindre grad relevante for å gi «karakterer» og relevante sammenlikninger mellom land.

Kontekstene er så forskjellige og standardene i analysemodellene slår veldig ulikt ut for de ulike landene, noe vi jo er godt kjent med og som Per Koch har beskrevet utfyllende tidligere her på Innovasjonsbloggen. Se også artikkelen som Lars Wilhelsen, SSB, har skrevet på dette temaet i Forskningpolitikk.

TAFTIE – task force on Benchmarking Impact, Effectiveness og Efficiency (BIEE)

TAFTIE ønsker å bidra konstruktivt inn i revisjonsarbeidet og øke sannsynligheten for at indikatorene blir mer sammenliknbare.

For å bidra til å styrke sammenliknbarheten i benchmarkingen har TAFTIE etablert en «task force» som skal se både på samfunnseffekter, resultater hos kundene og effektivitet i arbeidsprosesser (effisiens) i liknende programmer på tvers av organisasjonene. 14 av 29 TAFTIE-medlemmer deltar aktivt med «in kind» bidrag i form av tidsressurser og kompetanse i prosjektet. De ønsker bedre forståelse for hva som virker og hvordan.

Prosjektet har valgt ut fire kategorier av virkemidler med ganske like målsettinger og design. De fire kategoriene som er valgt er:

  1. Tilskudd til FoU til bedrifter
  2. Tilskudd til samarbeidsprosjekter om FoU mellom bedrifter og FoU-institusjoner
  3. Programmer for klyngeutvikling og kompetansesentre
  4. Vouchers for Innovasjon i bedrifter

Ved å sammenlikne virkemidler med felles rasjonale, vil selve designet av programmet bli mindre forstyrrende for sammenlikningene. De forsker spesielt på tre tema:

  1. Er det mulig å sammenligne effekter og effektivitet av liknende virkemidler internasjonalt?
  2. Hvordan estimerer vi effekt og effektivitet i disse virkemidlene og hovrdan opererer virkemiddelaktørene i henhold til beste praksis internasjonalt?
  3. Er det mulig å benchmarke innovasjonsorganisasjoner basert på nøkkeltall fra implementeringsprosessen?

Rapport vil foreligge til våren. Det passer bra med at arbeidet med revisjon av Oslo-manualen vil starte opp i april neste år. Skal de mange små innovasjonsaktørene utgjøre en forskjell og få gjennomslag for sine forslag i OECD og EC, er det selvfølgelig langt bedre å samordne seg gjennom felles analyser og anbefalinger enn å synse litt hver for seg. Se forstudie her.

Hva sier ekspertene?

«Det finnes ingen enkelt-indikator for å måle innovasjon», sa Fred Gault, tidligere styreformann (2002-2008) i OECD Working Party of National Experts on Science and Technology Indicators (NESTI).

Han er veldig inspirerende å høre på. Utrolig kunnskapsrik, underfundig, men samtidig veldig presis i det han kommuniserer. Han kunne fortelle at Oslo-manualen ikke bare brukes av OECD-landene (36 land i tillegg til EUs 28). Også Kina og en rekke afrikanske land bruker denne definisjonen og metodikken. Gault mente det er nye trender og utfordringer i innovasjonsmåling som må tas hensyn til når manualen revideres.

Det er to interessentgrupper til disse målingene. Den viktigste gruppen er politikkutviklerne, men vel så motiverte er vi, operatørene. Vi ønsker å få dokumentert effekter av det viktige arbeidet vi gjør, og litt konkurranse oss i mellom vil ikke skade.

Siden starten er definisjonen av innovasjon utvidet med innovasjon i organisasjon og i marked. Det uformelle næringslivet (svart økonomi) er ikke inkludert, naturligvis, til tross for mye innovasjon skjer her også.

Bedrifter innoverer. Det er et faktum. Og det er flere bedrifter som innoverer enn de som forsker. Mens innovative bedrifter er bredt distribuert på tvers av sektorer og geografi, er ikke bedrifter som forsker det samme.

Bærekraft

Dr. Fred Gault (foto: Merit)

Dr. Fred Gault (foto: Merit)

Innovasjonsmålingene er ikke normative (dvs: innovasjon er hverken bra eller dårlig i seg selv). Stadig flere ønsker imidlertid bærekraft inkludert.

Gault argumenterte for en todelt tilnærming.

Han hevdet at først må vi måle innovasjon og deretter identifisere korrelasjoner og årsakssammenhenger til andre interessante emner, som bærekraft.

Tilsvarende gjelder for andre resultater og effekter som jobber, vekst, produktivitet, sosial inkludering, økt egenkapital, tilkobling til innovasjonssystemer og komplekse, dynamiske, ikke-lineære innovasjonsprosesser, og for ikke å glemme virkningen på velferd.

Gault foreslo en endring en liten ordlyd i definisjonen av innovasjon i Oslo-manualen fra «på markedet» til «til potensielle brukere». Det vil bety at det blir legitimt å inkludere offentlig sektor og sosiale innovasjoner også i innovasjonsundersøkelsene.

De andre ekspertene på konferansen, to fra EU-kommisjonen, Eurostat, Technopolis Group Ltd. og ikke minst vår egen kollega i Forskningsrådet og leder for OECD/NESTI i dag, Svein Olav Nås, var alle enige om at målingene er viktige. Det ble hevdet at Innovation Union Scoreboard er det mest leste dokumentet i EU! Og at CIS-metodikken nå eksporteres til Afrika!

Svein Olav Nås mener vi fortsatt har stor glede av Oslo-manualen fra 1992, men at vi trenger å videreutvikle den. Komplementære faktorer er sentralt for å forstå sammenhengen mellom innsats og resultater og effekter. Frascati og Oslo-manualene er del av en familie av manualer, og representerer deler av de komplementære forholdene, men ikke alle. Vi må koble data for å ta hensyn til relevante faktorer for vellykket innovasjon. Det krever tilgang til mikrodata. Han advarer imidlertid om at benchmarking er en litt farlig prosess, fordi innovasjon er å gjøre ting litt annerledes. Benchmarking kan føre til at alle prøver å bli like og ta for lite hensyn til egenart og fortrinn i form av kompetanse og næringsstrukturer. Og så peker han på at innovasjon også foregår utenfor næringslivet – og det vet vi sørgelig lite om, sier han.

Mangfold og ensretting

Det er derfor ikke slik at «one size fits all». 3-prosentmålet (FoU/BNP) er ikke relevant for alle. For i et lite land som Norge står 10-12 bedrifter for mesteparten av all forskning i næringslivets regi.

Man reiste videre spørsmål ved hva man hadde lært av alle scoreboards. Det er veldig mange av dem. Og den største omfatter hele 180 indikatorer!

Ekspertene mente at man definitivt måtte gjøre mer enn bare å samle data. Man må understøtte politikkutvikling. Man bør bruke dem som «early warnings», og til å følge med på utvikling over tid, og ikke minst bruke dem til å fange politikeres interesse. Det siste har man da tydeligvis til en viss grad klart. Og så må aktørene lære av dem.

Det er derfor fortsatt viktig å måle FoU-intensitet. I en del land øker gapet mellom ønsket nivå og faktisk, på tross av målingene og målene som er satt. Når det gjelder innovasjon er det vanskeligere. Enkelte argumenterte for at man burde se nærmere på om innovasjon faktisk fører til økonomisk vekst og utvikle bedre målemetoder for dette. Man bør også måle om tiltak for økt innovasjon ga forventede resultater.

Andre mente at det er viktigere å måle den store spredning av innovasjoner enn å måle omfanget av nye produkter. Immaterielle investeringer bør måles. Outsourcing til andre, ofte i andre land og de globale verdikjeder må også kunne måles. Innovasjon innenfor offentlig tjenesteproduksjon bør med, og sosiale innovasjoner likeså.

Alle var enige om at tilgang til bedre data var svært ønskelig og flere berømmet Eurostat for å bevege seg i rett retning når det gjelder å tilrettelegge data for forskningsformål på mikronivå. Det ble hevdet at bruken av CIS-data hadde økt.

Så, hva har jeg lært?

Innovasjonsundersøkelser og benchmarking bør også inkludere offentlig tjenesteproduksjon og sosiale innovasjoner. Selv om scoreboards er bra for politikkutvikling og «early warnings», er de ikke så gode til å sammenlikne innovasjon på tvers av land og sektorer. Vi må se innovasjonsindikatorene i relasjon til andre tall, årsakssammenhenger og utfall som for eksempel bærekraft, vekst og jobbskaping, og gjøre mer analyse på mikronivå for å kunne lære mer.

Dette høres kanskje enkelt og greit ut, men det kan jeg love at det ikke er.

Pål Aslak Hungnes

Pål Aslak Hungnes (foto: UD)

Et tips vi fikk av professor Fred Gault og som jeg gjerne deler med dere alle er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Verdensbanken og OECD, kalt IPP (Innovation Policy Platform) finansiert over CIP: https://www.innovationpolicyplatform.org/ Her kan man finne det aller meste av informasjon, finne sammenliknbare data på tvers av land og tema og leke politikkutvikler!

Men som den ekstraordinære professoren (Gault) så viselig sa: «når du utvikler innovasjonspolitikk, sørg for å ha privat sektor ved bordet, med mindre du ikke vil noe sted».

UK har noen av de samme utfordringene som Norge knyttet til å score godt på innovasjonsundersøkelsene. De rammes av at både oljeindustri og finans er definert ut av statistikkene. Derfor har Nesta, en stiftelse med base i London, som både driver veldedighet og analyse for regjeringer i hele verden, laget en langt enklere innovasjonsindeks som ser spesielt på omfanget av  immaterielle investeringer, noe som «også vi økonomer kan forstå». Det kommer en egen bloggpost om Nesta-indeksen ganske så snart!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: