Skip to content

Hvilken legitimitet har innovasjonspolitikken i det norske folk?

30. november 2014
Lyspære med tannhjul

Hvordan engasjere folk for innovasjonspolitikk? (Illustrasjon:designaart)

Innovasjonspolitikken er ikke lenger et ungt politikkområde. Den er godt forankret hos regjeringer og fagfolk i de fleste avanserte økonomier, i OECD og i EU. Men hva mener folket om innovasjonspolitikken? Kan politikere vinne stemmer eller valg på en bedre innovasjonspolitikk? Jeg tror gründerskap og miljøteknologi er de to områdene som så langt kommuniserer best med velgerne. Hva skal til for at resten av innovasjonspolitikken vinner folkets hjerter?

Av strategidirektør Vincent Fleischer, Innovasjon Norge

En sur novemberdag dro min kollega Pål Aslak Hungnes og jeg til London for å møte Nesta, en tenketank og policy lab for den britiske regjeringen. Ikke bare lærte vi et par ting, men vi fikk også satt våre egne grublerier i perspektiv.

Den mest spennende diskusjonen vi hadde dreide seg om innovasjonspolitikkens legitimitet, eller popular vote, som de kalte det det. Vi diskuterte også hvordan innretningen av internasjonale innovasjonsindekser påvirker nasjonale fortellinger om fremtidig konkurranseevne. Nestas nytenking med hensyn til indekser har satt Storbritannia på nye og mer konstruktive spor, men det vil jeg ta i en annen bloggpost.

Innovasjon i norsk politikk

Både fagfolk og byråkrater er opptatt av at Norge skal ha en god innovasjonspolitikk. Internasjonalt er dette et bredt forskningsfelt, og de fleste regjeringer har en innovasjonspolitikk de kan skilte med. Dette er likevel et relativt ungt politikkområde.

OECD lanserte tanken om en egen innovasjonspolitikk i begynnelsen av 1990-tallet. Moderne innovasjonsteoretisk tenkning ble presentert i Gudmund Hernes sin forskningsmelding av 1993. Men Norge fikk sitt første rene innovasjonspolitiske politikkdokument  med Bondevik II regjeringens Plan for en helhetlig innovasjonspolitikk i 2003. Da var stort sett bare land som New Zealand og Canada som var før oss.

Hva er Nesta?
Nesta er en slags stiftelse som tar på seg oppdrag for den britiske regjeringen og regjeringer og private og offentlige organisasjoner verden over. De jobber særlig med spørsmål knyttet til innovasjonspolitikk og hvordan få satt gode ideer ut i praksis. De samarbeider tett med britiske universiteter.

Fremveksten av innovasjon som politikkområde har fulgt etter utviklingen av innovasjon som strategi for bedrifter. Alle tekniske eller økonomiske høgskoler og universiteter har nå programmer på innovasjon, fordi det er allment akseptert at næringslivets fremtidige konkurranseevne avhenger av bedriftenes innovasjonsevne.

Hvorfor skal folket ønske seg en innovasjonspolitikk?

Hva har skjedd siden 2003? Innovasjonspolitikken har fått fotfeste i et lite knippe stortingsdokumenter. Men jeg tror det er riktig å si at innovasjonspolitikken fortsatt er et marginalt område. Om man for eksempel skal dømme på pressedekningen etter fremleggelse av statsbudsjettet, skal det godt gjøres å finne oppslag som omtaler de endringene som regjeringen la opp til i år.

Kanskje er det ikke så rart. Innovasjonspolitikken når ikke opp i de store høydene med hensyn til utgifter. Fire-fem milliarder er kanskje lite på et norsk statsbudsjett, men man skal også være fartsblind om man ikke forstår at det er veldig mye penger.

Kanskje er det en annen langt mer tungtveiende grunn til at innovasjonspolitikken ikke har en bredere oppslutning. Våre venner hos Nesta i London var svært bevisst på en ting. Innovasjonspolitikken er marginal fordi den ikke betyr noe for folk direkte. Den skal kun få bedrifter til å yte bedre. Den løser ingenting for oss!

Vincent Fleischer

Vincent Fleischer fotografert av Morten Brun

Nesta går til BBC

Blant tilhengerne kan innovasjonspolitikken sette hjertene i brann. Ingenting er vakrere enn å slippe løs skaperkraften blant norske gründere, bedrifter og næringsmiljøer. Den kreative løsningskraften som ligger her har igjennom alle tider gitt oss løsninger på utfordringer som samfunnet har stått overfor.

Da Sam Eyde startet gjødselproduksjon i 1905 ga det ikke bare muligheten til å øke matproduksjonen, men det friga også arbeidskraft til de voksende industri- og servicenæringene. Sykdommer som før tok livet av oss, kureres nå lett som bare det. Hele vårt levesett bygger på den innovasjonskraften som våre samfunn har hatt. Det var denne tråden Nesta nøstet videre på.

De gikk til BBC og fikk dem til å lage en stor programserie der man presenterte seks av de største utfordringene vi står overfor i dag («If you had ten million pounds to change the future of the world, what would you do?», sjekk omtale på Nestas nettsted). Og så spurte man publikum om hvilke av disse man ville at næringslivet skulle slippe løs sin innovasjonskraft på. Folket valgte antibiotikaresistens. Nestas innovasjonsvirkemidler ble rettet inn mot å løse nettopp denne utfordringen.

Programmet ble en suksess målt i seertall, og målt i den legitimiteten innovasjonspolitikken plutselig hadde fått. For Nesta var dette et eksperiment. Hva om hele innovasjonspolitikken ble innrettet mot å løse utfordringer vi står overfor? Da ville det kanskje bli opportunt for politikere å slåss for en bedre innovasjonspolitikk.

Økende interesse for innovasjon i Norge

Ung mann med gatedekorasjon

Nesta inviterer til Longitude Prize 2014 (illustrasjon: Nesta)

Vi ser gryende tegn til dette i Norge i dag. Både entreprenørskap og miljøteknologi har vært vinnere så langt i høstens budsjettdiskusjoner. Drømmen om å starte sin egen virksomhet lever sterkt og tanken på at vi må finne nye bedrifter som vi kan leve av «etter oljen» gir også rom for dette. Miljøutfordringene er blitt en allmenn bekymring og incentiver som kan fremme nye miljøvennlige løsninger, uten at noen blir påført avgifter eller reguleringer, er derfor lette å bli glad i.

Verden står overfor store sosiale og miljømessige utfordringer. Det er et skrikende behov for, og et raskt voksende marked for, bærekraftige løsninger. Norge står selv overfor sin særegne utfordring med den omstillingen vi skal gjøre i retning av en mer bærekraftig økonomi. Innovasjonspolitikken vil stå helt sentralt fremover. Spørsmålet er om det fagfolk, byråkrater og dedikerte politikere som skal drive fram en bedre og sterkere innovasjonspolitikk, eller om denne utviklingen i større grad kan drives frem av et bredere ønske i folket.

Behov for bred dialog om innovasjon

La oss inspirere av Nestas eksperiment for en liten stund: Hva om vi i en bred dialog mellom næringsliv, forskere, det sivile samfunn, organisasjoner og myndigheter definerte noen sentrale utfordringer vi ønsket å løse. Hva om vi ved hjelp av innovasjonspolitikkens virkemidler samlet kompetente og motiverte aktører rundt disse utfordringene og skapte små og store kommersielle løsninger til glede for bedriftene, samfunnet og miljøet? Kanskje vi da hadde vunnet the popular vote? Kanskje det da hadde vært gjevt å være innovasjonspolitiker. Kanskje vi da hadde fått fart på omstillingen i norsk økonomi. Kanskje. Vi skal i hvert fall sende NRK et forslag til programsatsing.

Sannheten er at vi i dag allerede er snublende nær en slik tilnærming. Forskningsrådets rekordstore utlysning forrige uke til sentre for forskningsdrevet innovasjon, handler om å samle næringsliv og forskning rundt noen store utfordringer. Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge utløser miljøvennlige løsninger på tvers av alle bransjer. I porteføljen av klynger er det en stor andel som eksplisitt har som mål å skape løsninger som gir gevinst ikke bare for bedriftseierne, men også for miljø og samfunn. Kanskje kunne en enda større del av virkemidlene innrettes med krav om en slik trippel bunnlinje?

Når innovasjonspolitikken likevel ikke er noe som folk flest snakker om, så er det kanskje fordi vi ikke har lykkes med å fortelle hvilke bærekraftige løsninger som skapes hver dag blant våre gründere, bedrifter og innovative næringsmiljøer.

Med den omstillingen Norge står overfor, tror jeg det er avgjørende at vi lar det norske folk ta del i hvilke samfunns- og miljøutfordringer innovasjonspolitikken besvarer.

5 kommentarer leave one →
  1. 1. desember 2014 07:42

    Dette er en kjepphest for meg: om man snakker om «innovasjon» uten å være mer spesifikk blir samtalen ofte for difus til at folk skal bry seg. Det blir som å si «vi driver med innovasjon»… ehm, what? Hva vil man forbedre? «Alt» er et for generelt svar.

    • Vincent permalink
      1. desember 2014 22:03

      Helt enig. Det er mye mer kraftfullt om vi forteller om løsningene. En batteridreven ferge. En lommebok som lader mobilen. Funksjonshemmede som går på Epleslang for å lage premium juice. Fiskeavfallet som brukes i kosmetikk. Osv osv.

  2. 1. desember 2014 14:18

    Bra arbeid, Vincent. De flestes svar på ditt spørsmål er nok «hæ…?» Dessverre.

    • Vincent permalink
      1. desember 2014 22:05

      Ja vi må fortellingene ut. Det er du god til.

Trackbacks

  1. Hvem bestemmer hva fortellingen om Norge skal være? | Innovasjonsbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: