Skip to content

Innovasjonspolitikk er et kraftig virkemiddel om man er villig til å bruke det

18. november 2014

Innovasjonspolitikk er et kraftig virkemiddel om man er villig til å bruke det! Det hevdet Jan Fagerberg på Fafo-konferansen «Den nordiske modellen mot 2030 – et nytt kapittel?», fredag 14. november 2014.

Hender som omfavner et innovasjonssystem

Innovasjonspolitikken trenger en systemisk tilnærming, mener Jan Fagerberg

Av spesialrådgiver Pål Hungnes, Innovasjon Norge

Jan Fagerberg er professor ved Universitetet I Oslo, hvor han er tilknyttet Senter for teknologi, Innovasjon og kultur (TIK).

Han mener innovasjonspolitikk, i bred forstand, er viktig for å fremme omstilling. Det er et kraftig virkemiddel som kan ha store effekter om man er villig til å bruke det. Gjenoppbyggingen etter krigen, og i Finland da de måtte omstille seg etter frigjøringen fra øst, er gode eksempler.

Nå er det nye utfordringer. Vi har vi en meget stor utfordring som innovasjonspolitikk kan avhjelpe, nemlig overgangen til en karbonnøytral fremtid. Innovasjonspolitikken kan bli en helt avgjørende. Men man må tenke bredere rundt innovasjon, på tvers av politikkområder og departementer, mener Fagerberg.

Men før han konkluderte, presenterte Fagerberg funn fra delrapporten under Normod-prosjektet «Innovation and innovation policies in the Nordic region» (rapport her). Overskriften på foredraget var noe mer spisset: «Innovasjonspolitikk, økonomisk utvikling og samfunnsmessige utfordringer. Nordiske erfaringer.»

Fagerberg argumenterer for et bredt perspektiv på innovasjon fordi det er mest relevant om man er opptatt av effektene. Innovasjon er ikke bare nye, spektakulære «dingsebomser», men hele prosessen fra tanke til bruk (diffusjon).

Innovasjonspolitikk er et ganske nytt begrep. På seksti, sytti og åtti tallet var det bare en engelsk professor som brukte begrepet. Nå er det langt mer alminnelig. Et Google-søk på bruk av termen «Innovation Policy» viser en kraftig økning i siste halvdel av nitti-tallet.

Dette reiser et interessant spørsmål. Eksisterte det ikke en innovasjonspolitikk før 2000? Kanskje ikke når det gjelder politikk med et uttalt mål om å påvirke innovasjon. Men hvis vi mener politikk som faktisk påvirker innovasjon, har det eksistert like lenge som menneskeheten.

Er det en nordisk modell på dette området?

De nordiske landene er blant innovasjonslederne i Europa. Men historien er litt ulik. Nasjonale innovasjonssystemer utvikles gjennom interaksjon mellom det økonomiske (industrielle) og det politiske systemet. Ulike land har ulike spesialiseringer og ulik historie. Sverige og Danmark har hatt sterke nasjonalstater og velutviklede universitets-systemer allerede for flere hundre år siden. Finland og Norge har etablert sentrale organisasjoner (VTT/SINTEF) utenfor universitetene. Men ulike strukturer, kan være like effektive. Det er resultatene som teller.

Jan Fagerberg

Jan Fagerberg, foto: Universitetet i Oslo

I tidlig etterkrigstid (50- og 60-tallet)etablerte man offentlig FoU-støtte og forskningsråd som ledd i en fragmentert forskningspolitikk. Vi hadde den gang eksperimentering med proaktiv, målrettet innovasjonspolitikk («mission-oriented») i Sverige og Norge, noe senere i Finland, mens man ikke har hatt dette i Danmark.

Fra 90-tallet har globaliseringsutfordringen gitt økt vekt på FoU (Lisboa-prosessen og 3 % – målet) og gitt universitetsreformer og nye mer helhetlige perspektiver på innovasjonssystemer. De nye trendene er at innovasjonspolitikken dreier seg om mer enn FoU og høyteknologi, bl.a. tjenestesektoren, offentlig sektor, sosial innovasjon, entreprenørskap, store samfunnsmessige utfordringer, mv.

Det har dukket opp nye offentlige innovasjonsaktører i alle nordiske land. I Finland ble TEKES, som den dag i dag er den største aktøren i Norden, etablert allerede i 1983. I Sverige ble VINNOVA etablert i 2001, i Danmark ble Rådet for Teknologi og innovasjon etablert i 2002/2003, mens den siste nyvinningen i Danmark er Innovasjonsfondet, etablert i år. I Norge ble Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet etablert i 2002, og Innovasjon Norge i 2004.

Strategic innovation-systems management

En effektiv innovasjonspolitikk krever fokus på innovasjonseffekter og koordinering av politikk på tvers av forvaltningsnivåer. Det er liten hjelp i å ha kunnskap, hvis du mangler ferdigheter til å utnytte den, nødvendig finansiering eller om etterspørselen mangler («lack of complementary factors»). Hvis en kritisk faktor mangler eller ikke utvikles, kan det blokkere utvikling og spredning av ny teknologi. Fagerberg mener at slik koordinering krever utvikling av nye styringsformer og han presenterte en modell han kalte «Strategic innovation-systems management», (SIM).

Strategisk innovation systems managment (SIM), etter Jan Fagerberg

Strategisk innovation systems managment (SIM), etter Jan Fagerberg

Finland er klart det mest ambisiøse landet i Norden når det gjelder innovasjonspolitikkens rolle for økonomisk utvikling og samfunnsendring. De har utviklet nye former for koordinering med involvering av politiske myndigheter. Innovasjonsrådet ledes av selveste statsministeren. Det kan imidlertid være potensielle problemer med sterke styringsinstrumenter. Potensielle utfordringer ved sterk koordinering og samordning kan bl.a. være svekket demokrati, selvutnevnte eliter får bestemme, manglende risikospredning – alle egg i samme kurv (NOKIA) og innlåsing i allerede eksisterende teknologier eller næringsområder. Faren er store konsekvenser for feil.

Når man skal evaluere målrettede satsinger er det viktig ikke bare se på hva som skjedde med bedriftene som fikk oppmerksomhet, men se bredere på hva som skjedde med kompetansen som ble utviklet. Innovasjonspolitikk i bred forstand har et stort potensial for å fremme samfunnsendringer.

Veien mot en «karbon-fri økonomi» er kritisk avhengig av utvikling og spredning av nye teknologier, produksjonsformer og nye konsummønstre. Men Fagerberg mener at skal vi lykkes kreves et bredere perspektiv på innovasjonspolitikk enn det som har vært gjengs i Norge, og utvikling av nye, mer helhetlige styringsformer (SIM).

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: