Skip to content

Avindustrialiseres Norge og andre små land som følge av globaliseringen?

14. oktober 2014

I teoretisk og empirisk forskning på ny handelsteori, reises spørsmålet. Sist ut er seniorforsker Hege Medin, NUPI. I en artikkel i Samfunnsøkonomen 4/2014, drøfter hun såkalte irreversible eksportkostnader og hvordan de påvirker bedrifters eksportbeslutninger og internasjonal handel.

Norsk flagg plantet på kart

Det kan være krevende å etablere seg i utlandet (foto: Tashatuvango)

 Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

Ny og tradisjonell handelsteori

Bedrifter møter inngangsbarrierer i nye eksportmarkeder som gjør at de må betale betydelige irreversible eksportkostnader. Flere empiriske studier indikerer at slike kostnader, andre enn variable kostnader som toll og transport, er viktige.

«Ny handelsteori», ble lansert allerede i Paul Krugmans banebrytende artikkel fra 1980. Her modellerer han bedrifter, ikke bare land inn i handelsteorien.

Tradisjonell teori forklarte handel mellom land basert på teorien om komparative fortrinn. Det klassiske eksempelet er hentet fra økonomen Ricardo (1817), som bl.a. brukte handel mellom Portugal og England som eksempel. Portugal har bedre forutsetninger enn England for å produsere vin. Og selv om det også absolutt sett var billigere å produsere klær i Portugal, var den relative produktivitetsforskjellen mindre for klær enn for vin.

Ricardo viste i teorien at både Portugal og England vil tjene på at Portugal spesialiserte seg på vin og England klær. Så kunne de handle med hverandre og velferden økte i begge land.

David Ricardo

David Ricardo

Men Krugman observerte det faktum at en stadig større andel av handelen faktisk var i like varetyper. Man kjøper for eksempel hverandres biler! Årsaken til dette er forhold som imperfekt konkurranse, produktdifferensiering og ikke minst forbrukernes verdsetting av produktvariasjon.

Med ny handelsteori, og ny økonomisk geografi, kom eksportkostnader til å spille en stadig viktigere rolle i økonomiske modeller. I følge tradisjonell teori virker eksportkostnader dempende på handel og fører til forskjeller i faktorpriser mellom land. I ny handelsteori, er eksportkostnader i tillegg avgjørende for hva slags næringsstruktur og handelsmønstre man utvikler.

Og nå kommer bakgrunnen for den dystre overskriften. Stordriftsfordeler i eksportkostnader sammen med konsumenters verdsetting av produktvariasjon, gjør tilgang til et stort hjemmemarked fordelaktig. Det gjør det mindre lønnsomt for industribedrifter å etablere seg i små land. En reduksjon i eksportkostnader forsterker gjerne denne effekten og kan føre til at slike næringer flagger ut.

Hva er så disse irreversible kostnadene?

Kjært barn har mange navn. I litteraturen kalles de gjerne sunk export costs eller fixed export costs, entry costs eller beachhead costs. Irreversible kostnader i Medins artikkel omfatter alle disse begrepene. Det er andre kostnader enn variable kostnader ved eksport, herunder transport og toll. Dette er kostnader som man gjerne tradisjonelt har modellert inn og analysert på. Dette er imidlertid for begrenset, fordi engangskostnadene knyttet til å starte eksport i et land gjerne er ganske uavhengig av volum.

Eksempler på slike hindringer er for eksempel knyttet til regulatoriske forhold og ulike standarder hjemme og i det nye eksportmarkedet man sikter inn på. Ulike produktstandarder kan kreve at man må investere i nytt produksjonsutstyr. Det kan være kostnader knyttet til produkttesting, godkjenningskrav til yrkeskvalifikasjoner, sanitære og plantesanitære forhold, eller det mer praktiske som kostnader ved å etablere distribusjon og skaffe seg markedsinnsikt, kunne språk og forstå forretningskultur.

En viktig årsak til at man først de senere tiårene har begynt å studere dette, har vært mangelen på empiriske data. Først fra midten på nittitallet har man data som både omfatter eksportører og ikke-eksportører og kan sammenlikne økonomi og adferd i ulike bedrifter.

Bare en liten andel bedrifter eksporterer

Flere og flere studier har siden den gang avdekket de samme faktaene: Bare en liten andel bedrifter eksporterer, og mange av dem som gjør det eksporterer bare noen få produkter til et lite antall land. Mange empiriske studier fant også klare indikasjoner på at irreversible eksportkostnader er viktige.

Videre finner man ofte tegn til «bestandighet» eller persistens i eksport. Dette skyldes at når noen først har betalt de irreversible kostnadene, og opererer i det samme markedet man forsøker å gå inn i, er det krevende for nye aktører å lykkes med å komme inn og de som er inne, fortsetter å eksportere.

Globale og landsspesifikke kostnader

Modellene skiller gjerne mellom globale og mer landsspesifikke irreversible kostnader.

De globale er kostnader ved eksport mer generelt og skiller ikke ut kostnader knyttet til å eksportere til bestemte land eller bestemte produkter. Det har vært vanligst å gjøre studier basert på globale irreversible kostnader.

Noen få nyere artikler har funnet indikasjoner på eksistensen av landsspesifikke irreversible eksportkostnader. Moxnes (2010) fant blant norske industrivareeksportører at det var i gjennomsnitt seks ganger større sannsynlighet for at en bedrift ville eksportere til det samme landet som året før. Videre fant han at landsspesifikke kostnader var rundt tre ganger så store som globale kostnader. Maurseth og Medin (2013) fant blant norske sjømateksportører at sannsynligheten for å eksportere ble tredoblet hvis bedriften hadde eksportert det samme produktet til det samme landet året før.

Håpet er ikke ute for norsk industri

Hege Medin

Hege Medin (foto: NUPI)

Medin slår fast at modellene, både de uten og de med irreversible kostnader, predikerer at handelsliberalisering kan føre til at industrisektoren i små land reduseres dersom bedriftene kan flytte kostnadsfritt mellom land. Det betyr at man kan redusere utflyttingen om man innfører restriksjoner på flytting. Statlig eierskap kan være et slikt tiltak. Men selv om modellene viser at små land kan tape industriproduksjon ved handelsliberalisering, skal man være varsomme med å innføre slike begrensninger, fordi både de små og store landene normalt vil få økt realinntekt som følge av handelsliberalisering.

Medin hevder at det kan ha mer for seg for de små landene å satse på tiltak som reduserer de irreversible kostnadene ved salg i utlandet. Slike tiltak er spesielt effektive med tanke på å øke antallet eksportører og kan for eksempel dreie seg om å redusere ikke-tollmessige barrierer gjennom tilpasning til internasjonale standarder eller fremforhandling av handelsavtaler.

Eksportpromoteringstiltak som tar sikte på å bistå bedrifter med innhenting av markedsinformasjon eller oppbygging av kundenettverk vil ha liknende effekt. I tillegg til å dempe tapet av industrivareproduksjon vil en økning i antallet eksportører gi positive ringvirkninger i form av kunnskapsoverføring og læring.

Kunnskapsoverføring og læring er helt sentralt

Hvis mange norske bedrifter eksporterer til det samme landet, kan det tenkes at kunnskap om eksport til akkurat dette landet overføres til andre potensielle eksportører.

I en undersøkelse i sjømatnæringen (Medin og Melchior 2002) rapporterte norske sjømateksportører at de nøt godt av markedsinformasjon fra andre eksportører når de skulle begynne å eksportere til et nytt land og at de anså at det var en fordel at andre allerede var til stede, til tross for at de konkurrerte.

Medin oppsummerer at det kan være lurt å rette eksportpromoterende tiltak mot enkelte land eller av enkelte produkter, og det kan være fordelaktig for bedrifter som eksporterer til de samme markedene å organisere seg i grupper. I tillegg til å lære av andre, lærer bedrifter også av egne erfaringer.  En viktig årsak hvorfor offentlig støtte til etablering av eksport er samfunnsøkonomisk, og ikke bare bedriftsøkonomisk, er at bedriftene ikke tar hensyn til gunstige ringvirkninger som læring og kunnskapsoverføring fra eksport og derfor investerer mindre i eksportetableringer enn hva som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Studier viser at mange bedrifter eksperimenterer med eksport med små volumer til lave kostnader, og trekker seg tilbake om man ikke lykkes. Lykkes man derimot, skaleres eksporten raskt opp både i volum og antall land. Bedrifter velger mao. mellom ulike kombinasjoner av eksportkostnader. Er man usikker på om man kan lykkes i et marked, kan det være en fordel å starte litt forsiktig med en mellommann med høye variable kostnader og lave irreversible.

Trolig tar bedriftene inn over seg at læring fra egen erfaring kan påvirke de irreversible eksportkostnadene. Hvis det er tilfellet, burde en bedrift gradvis begynne å eksportere til nye land. Først bør man satse på store, nærliggende land som likner hjemlandet, for så å prøve seg på mindre, eller vanskeligere land lengre unna etter hvert.

Norske bedrifters favorittland

Pål Aslak Hungnes

Pål Aslak Hungnes

For norske bedrifter har vi sett at Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia er de viktigste landene for 1. gangs eksport (Solberg, Grimsrud og Hunneman, BI (2014)). Bedriftens valg av eksportdestinasjoner vil ikke være uavhengige av hverandre. BI fant blant annet at de som gikk i vekstmarkedene (BRIICS-landene) ofte hadde øvet seg i ett eller flere av landene Danmark, Tyskland eller Storbrittania først.

Spennende forskning i startfasen

Selv om de økonomiske modellene styrkes observeres mye adferd blant eksportbedrifter som ikke kan forklares med dagens modellering av eksportkostnader. Men det er spennende at denne forskningen bare er i startfasen, og at litteraturen på området stadig vokser.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: