Gå til innhold

Kunnskap øker produktiviteten – men hvilken kunnskap?

4. august 2014

Produktivitetskommisjonen bør være opptatt av sammenhenger mellom kunnskap og produktivitet, samt hvordan vi møter fremtidens kunnskapsbehov gjennom forskning og utdanning.

Kunnskap gir ideer. Ideer gir produktivitet. Illustrasjon av choness/iStock

Kunnskap gir ideer. Ideer gir produktivitet. Illustrasjon av choness/iStock

Av Michael Mark, Principal Economist, Damvad

Kilder til produktivitet

Produktivitetskommisjonen skal legge grunnlaget for økt norsk produktivitet. En av de sterkeste driverne for økt produktivitet er kunnskap. Både investeringer i FoU og høyt utdannet arbeidskraft øker verdiskaping og produktivitet i samfunnet.

I Norge er dessuten høyt kvalifisert arbeidskraft relativt billigere fordi lønnsforskjellene er små og teknologiutbredelsen stor.

Samtidig forskes det lite i norsk næringsliv, en liten andel av norsk forskning er i verdenstoppen og vi er i villrede om hvilken utdanning som bør tilbys ved norske utdanningsinstitusjoner.

Produktivitetskommisjonen bør være opptatt av hvordan vi øker forskningsaktiviteten i næringslivet og sikrer tilgangen på god og relevant utdanning for fremtidens arbeidstakere.

Lav avkastning på forskningsinvesteringer

En studie nylig gjennomført av DAMVAD bekrefter betydningen av et kunnskapsintensivt næringsliv- men også at Norge ligger bak Danmark når det gjelder avkastning på forskningsinvesteringer.

Norske forskningsaktive bedrifter som investerer 100 kroner i forskning får 122,7 kroner tilbake. For danske bedrifter ligger det tilsvarende tallet på 134,2, mens Sverige og Finland begge ligger på et lavere nivå med 116,4 kroner per 100 kroner investert i forskning. En god investering for bedriftenes bunnlinje med andre ord.

Privat forskning er viktig for næringslivet av flere årsaker. For det første er investeringer i forskning en avgjørende forutsetning for innovasjon. Innovasjon i produkter, tjenester, prosesser og organisering øker konkurranseevnen og bidrar til at norske bedrifter kan hevde seg i det internasjonale markedet.. Egen forskningskapasitet gir ny kunnskap, men styrker også virksomheters evne til å dra nytte av kunnskap produsert ved universiteter eller institusjoner både i Norge og internasjonalt.

Norsk næringslivs lave investeringer i forskning

I Norge investerer næringslivet mindre i forskning enn i Danmark, Finland og Sverige. Private investeringer i forskning utgjør omtrent 1 pst. av BNP for fastlands-Norge. Tilsvarende tall for Danmark, Sverige og Finland er 2, 2,5 og 2,75 pst.

Samtidig er næringslivets andel av den totale forskningen lav i Norge. Næringslivet står for 44 pst. av de samlede forskningsinvesteringene. I Danmark er det tilsvarende tallet 66 pst., i Finland 72 pst. og i Sverige 73 pst. Dersom Norge skulle hatt tilsvarende fordeling av investe-ringer i forskning som Danmark, måtte private investeringer i forskning øke med 50 pst.- fra 20 til rundt 30 mrd. NOK.

En av forklaringene på etterslepet i næringslivets investeringer i forskning i Norge er lav forskningsaktivitet i store virksomheter. Store virksomheter, definert som virksomheter med mer enn 250 ansatte, står for 72 pst. av de samlede private investeringene i forskning i Danmark og rundt 80 pst. i Sverige og Finland. Tilsvarende står de store private virksomhetene i Norge for beskjedne 35 pst. av næringslivets investe-ringer i forskning.

Næringslivsstruktur forklarer mye, men et dette godt nok?

En annen forklaring er norsk næringsstruktur. Sammenliknet med tilsvarende næringer i andre land forsker ikke norske virksomheter spesielt lite. Samtidig er nettopp næringsstrukturen delvis et resultat av forskningsinnsatsen. Dette kan vi se både i svensk og finsk elektronikkindustri samt den svenske og danske legemiddelindustrien, den norske laksenæringen og offshore. Disse næringene vil peke på investeringer i forskning som en avgjørende faktor for deres utvikling og vekst.

Næringsstrukturen kan altså forklare mye av forskjellene, men er dette en forklaring vi kan slå oss til ro med? Den siste forskningsmeldingen tar flere ganger til orde for økt næringsrettet forskning og forskning i næringslivet. Det den derimot ikke går inn på er hvordan dette skal gjøres. Norsk Industri gikk så langt som å kalle forskningsmeldingen en «Forskningsmelding rettet mot offentlig sektor».

Er en næringsstruktur med lave forskningsinvesteringer bærekraftig? Og vil dagens nivå kunne opprettholde høy produktivitet i norsk økonomi på lang sikt og etter at oljeinntektene begynner å falle?

Tilgang på kvalifisert arbeidskraft

Vi vet også at utdanning styrker produktivitet. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en stor utfordring for mange norske vekstbedrifter.

Kvalitet og relevans i utdanningen er dessuten uttalte prioriteringer fra den sittende Regjeringen. Erfaring viser at et høyt utdanningsnivå gjør et samfunn mer robust og omstillings-dyktig, i tillegg til å øke produktiviteten i økonomien. Med nedgang i antall kandidater må utdanningsinstitusjonene kjempe hardt om studentene i tiden som kommer og samfunnets ressurser må brukes smart.

Svein Harald Øygarden raljerer over at norske studenter får støtte til å bli private trenere på Bali. Det er lett å være enig i. Men hva med designere? Og programvareutviklere? Hvem skal bestemme hvilken utdanning som er relevant og produktivitetsfremmende? Framskrivninger av kunnskapsbehov kan gi noen svar, men egentlig vet vi lite om hva fremtiden vil trenge av kunnskap!

Michael Mark (foto: Damvad)

Michael Mark (foto: Damvad)

Produktivitetskommisjonen bør se på kunnskap

Produktivitetskommisjonen bør være opptatt av sammenhenger mellom kunnskap og produktivitet, samt hvordan vi møter fremtidens kunnskapsbehov gjennom forskning og utdanning.

Dette krever også et bedre svar på hvilken kunnskap det er bruk for i dag og hvordan også næringslivet kan styrke forskningsinnsatsen for økt produktivitet i hele samfunnet.

Michael Mark er økonom ved Damvads norske avdeling i Oslo. Han arbeider spesielt med forskning og innovasjon, næringsutvikling og vekst.

Damvads nettsted.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: