Skip to content

Nye analyser viser at innovasjonsvirkemidlene virker

13. juni 2014

Virkemidlene virker. Og de treffer oppdragene slik de skal. Nye analyser bekrefter dette.

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

Lyspære som viser samspillet i innovasjonssystemet

Det er ikke lett å måle effektene av innovasjon (illustrasjon: Thinkstock/ vladgrin)

Effekter, effekter, effekter. Det er det som teller i dag, og det høres jo såre enkelt ut, men er ekstremsport i en kompleks virkelighet.

I årsrapporten for 2013 er nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge operasjonalisert på enkelt, men likevel faglig solid vis. Forskningsavdelingen i SSB har gjort en mangeårig drøm om til virkelighet.

Det har nemlig gått 12-13 år siden vi hyret inn SNF ved forsker Olav A. Kvitastein til å tenke rundt og skrive om offentlige evalueringer som styringsinstrumenter, kravspesifikasjoner og kontrollproblemer (SNF-rapport 30/02).

Helt siden da har vi ant at det er fullt mulig å bygge indikatorer basert på registerdata og vi har trukket på en rekke forskere i ulike metodeprosjekter og evalueringer for å videreutvikle tankene og ideene.

Økt respekt for kundesurveys

En hovedårsak til at vi begynte å se på mulighetene, var at samfunnsøkonomer, som meg selv, er inngrodde skeptikere til resultater og effekter målt gjennom kundesurveys. De mistenker at virksomhetene svarer taktisk positivt for å beholde virkemidler intakt. De kaller gjerne fenomenet rent-seeking.

Det har vært ganske frustrerende å streve med å selge inn gode effekter til sentrale beslutningstakere og meningsbærere i departementer og hos andre interessenter.

Professor Arild Hervik & co i Møreforskning har vært blant de svært få kjetterske samfunnsøkonomene som med tyngde har turt å tale de andre økonomene midt i mot og hevdet at kundesurveyene gir et meget godt estimat på effekter. Takk til Arild for hans faglige tyngde, integritet og utholdenhet!

Derfor er det ekstra godt å se at de gode resultatene vi har sett i de årlige kundesurveyene (siden 1994) nå bekreftes av økonometriske analyser basert på registerdata.

SSB undersøker Innovasjon Norge

SSB har sammenliknet våre kunder med sammenliknbare virksomheter som ikke har vært i kontakt med Innovasjon Norge.

De finner blant annet at de mest innovasjonsorienterte virkemidlene bidrar mest til vekst. Samtidig er det mye vekst også hos lånekundene. Også kunder under distriktsoppdraget vokser, men noe mindre enn de to andre kundegruppene.

Det har sin naturlige forklaring. Under de landsdekkende innovasjonsrettede virkemidlene som OFU/IFU og innovasjonslånene f.eks., er det nasjonal konkurranse og lista ligger meget høyt. Her vil vi velge å samarbeide med de aller, aller mest lovende vekstbedriftene med høye ambisjoner og stort potensial som vi kan utløse. Her ser vi betydelig vekst, mens effekter i form av verdiskaping og produktivitet kommer trolig senere enn innenfor treårsperiodene SSB har studert i denne omgang.

Tidshorisontene i analysene vil bli nærmere vurdert etter hvert som vi høster erfaring.

Distriktrettede virkemidler

Når det gjelder de distriktsrettede virkemidlene, ser vi  – i tråd med oppdraget – at både sysselsetting og verdiskaping vokser. Når begge disse tingene vokser parallelt, vil imidlertid utslaget på arbeidsproduktiviteten bli liten, fordi vi øker både i teller og nevner.

Produktiviteten øker signifikant og langt mer hos gründere som benytter seg av det distriktsrettede etablerertilskuddet. Dette er trolig fordi verdiskapingen relativt sett øker mer enn sysselsettingen for disse.

Lønnsomhet og verdiskaping

En beslektet diskusjon er knyttet til om indikatoren på lønnsomhet er god. Den er definert som vekst i nivå på totalkapitalrentabilitet. Her er resultatene nær null og sjelden signifikante. Hva skyldes dette?

Jeg tror dette skyldes at indikatoren har dårlige statistiske egenskaper. Den vil variere lite, og i den grad den varierer, vil det være avhengig av virksomhetens tro på egen fremtid og strategi.

Det vil være et minimumskrav knyttet til kapitalavkastningen, gitt av rentenivå og eiernes avkastningskrav. Når dette er dekket, kan bedriften velge å bruke sin selvfinansieringsevne (cash flow) til å tiltrekke seg arbeidskraft, investere i maskiner og utstyr, nedbetale gjeld, kjøpe aksjer i andres selskaper, eller ganske enkelt øke utbyttet ut over det som eierne normalt vil kreve. Derfor er verdiskaping en langt mer robust effektindikator.

Privatøkonomisk versus samfunnsøkonomisk avkastning

I tillegg er det jo ikke så viktig for samfunnet at det privatøkonomiske overskuddet blir størst mulig. Det mest interessante samfunnsøkonomisk sett, er at verdiskapingen blir så stor mulig.

Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er en nødvendig betingelse for varig verdiskaping, men ikke tilstrekkelig for å begrunne offentlig medvirkning. At det privatøkonomiske utbyttet blir godt, vil selvfølgelig kunne virke inn positivt samfunnsøkonomisk mer indirekte gjennom økt utbytteskatt og mulige reinvesteringer i andre virksomheter som skaper verdi.

En rapport publisert i Samfunnsøkonomen (nr 3/2014) av Bøhren, Hoseth og Remøy,  om hvordan klynger skjerper konkurransen, viser  at selv om man ikke finner effekter på bedriftsøkonomisk lønnsomhet, øker innovasjonstakten, investeringer og sysselsetting i klyngene. Økt konkurranse krever at de både vinner kampen om hodene og kampen i produktmarkedene – og de gjør nettopp dette. Med andre ord: god samfunnsøkonomi, selv om ikke avkastningen privatøkonomisk øker merkbart.

Neste år skal vi operasjonalisere MRS (mål og resultatstyring) også for delmål 3 – flere innovative næringsmiljøer – og da forventer vi å finne slike resultater. Det skal bli spennende å se. Kanskje bør vi argumentere for å erstatte MRS-indikatoren på bedriftsøkonomisk lønnsomhet med indikatorer for investeringer og sysselsetting.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: