World Economic Outlook viser svak vekst i verdensøkonomien
Det internasjonale pengefondet (IMF) publiserte en ny utgave av World Economic Outlook 7. oktober 2013. Denne gangen var undertittelen til rapporten, “Transitions and Tensions”.
Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge
Rapporten dokumenterer igjen at veksten er blitt svakere enn de ventet forrige gang de publiserte prognoser i juli, og nå er det spesielt BRICS landene som nedjusteres.
Den globale økonomiske veksten er fortsatt svak, og vi må belage oss på svak vekst i lang tid tror IMF.
IMF justerte veksten i verdensøkonomien i år ned fra 3,3 til 3,1 prosent i juli ytterligere ned til 2,9 prosent nå i oktober. I oktober ble også anslaget for 2014 vekst justert ned fra 3,8 til 3,6 prosent.
Den underliggende dynamikken er i endring og IMF presiserer at det er fortsatt nedsiderisiko knyttet til prognosene. Dette medfører nye utfordringer for den økonomiske politikken.
I starten av finanskrisen var det relativt opplagt hvordan en kunne stimulere økonomien. Nå gjelder det å få i gang ny vekst, og da er oppgaven langt mer krevende.
Markedene venter en nedtrapping av de pengepolitiske stimulansene i USA snart vil starte. Dette vil markere et vendepunkt og signalene har allerede gitt en uventet sterk økning i rentene på langsiktige lån, både i USA og mange andre land. Det har blitt mindre attraktivt å investere kapital i vekstøkonomiene og kapital er blitt kanalisert tilbake fra vekstøkonomier til industrilandene.
Verdensøkonomien sliter fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen, og IMF ser også fare for nye tilbakefall, selv om det går gradvis i riktig retning. De høye nivåene på offentlig gjeld som preger de fleste landene, begrenser handlefriheten og vil fortsatt prege bildet.
Det som betyr mest på lang sikt er utviklingen i arbeidsledighet og produktivitet, og IMFs sjeføkonom Oliver Blanchard håper på retur til en mer normal situasjon på disse områdene.
Tabellen under viser de vekstanslagene for 2013 og 2014 som IMF ga i sin «World Economic Outlook», 7. oktober i år.
Her hjemme var det var stor spenning knyttet til publiseingen av konsumprisindeksen for september, siden det har vært et par måneder med sterk vekst. Korrigert for sesongvariasjoner var prisveksten igjen moderat. Dette tilsier enda lengre tid før Norges Bank hever renten.
Konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,5 prosent fra august til september. Indeksen uten avgifter og energiprodukter (KPI-JAE) steg med 0,4 prosent. Det var hovedsakelig økte priser på møbler og klær som økte etter salget, som dro prisveksten opp. Prisoppgangen er lavere enn normalt for september. Fra september 2012 til september 2013, steg KPI med 2,8 prosent og KPI- JAE med 1,7 prosent.
Etter markert fall i august økte prisene på møbler innrednings og dekorasjonsartikler med 8,6 prosent fra august til september, etter at den sesongmessige salgsperioden er over. Elektrisitet (med nettleie) hadde en prisøkning på 2,7 prosent i september, og bidrar også mest til økningen siste året med 33,7 prosent økning. Økningen i indeksen uten elektrisitet (KPI-JEL) var derfor vesentlig lavere, med 1,6 prosent økning de siste 12 måneder.