Skip to content

Åtte innovasjonspolitiske myter

24. september 2013
Thomas Edison

Ikke alle gründere er som Thomas Alva Edison (omslag Time Magazine)

Som alle andre samfunnsområder og stammekulturer har innovasjonspolitikken sine myter.  Her er åtte  av dem.

Av spesialrådgiver Per M. Koch, Innovasjon Norge

1. Innovasjon er det samme som forskning

Den lineære modellen der, der man forestiller seg at alle gode ideer oppstår i grunnforskningsmiljøene for deretter å flyttes over i næringslivet, har vært erklært død siden slutten av 1980-tallet. Likevel lever den videre i tenkning, retorikk og politikk.

«Gi oss mer penger til fri forskning,» sier universitetsforskerne, «så skal vi levere løsningene på samfunnets problemer — om en femti års tid.»

De viser gjerne til Louis Pasteur.

Innovasjonsforskningen viser at de fleste av de gode ideene i næringslivet kommer fra bedriftene. Men disse bedriftene kan gjøre bruk av forskningsmiljøer og forskere i utviklingen av disse ideene. Bedriftene har også stort utbytte av nyansatte med bakgrunn fra forskningsbasert undervisning.

Forskning er uhyre viktig for innovasjon, men som oftest ikke på den måten myten sier.

2. Innovasjon er det samme som entreprenørskap

Mens den lineære modellen har mange tilhengere i forskningsmiljøene, har entreprenørskapsmodellen mange tilhengere i næringslivet.

I følge denne modellen kommer alle gode ideer fra ildsjeler som ofrer liv, helse og familielykke for å hjelpe verden fremover. Mens forskningsmiljøene er trege og de store bedriftene er konservative, er gründeren modig og iderik.

Rollemodellen her er Thomas Edison.

Faktum er vel at de helt store innovasjonene normalt vokser ut av større bedrifter, foretak som har de ressursene som skal til for langsiktig utvikling av mer avansert teknologi og kunnskap og som også har de ressursene som skal til for omfattende samarbeide med forskningsmiljøer og andre kunnskapsintensive bedrifter.

Det betyr ikke at myten er uten grunnlag i virkeligheten. Entreprenører er frigjort fra større foretaks og organisasjoners kultur og rutiner og kan raskere snu seg. Dette er da også grunnen til at store kunnskapsintensive bedrifter ofte følger med i hva relevante gründere gjør. De kjøper ofte opp de bedriftene som lykkes.

Gründerne bringer også et mangfold inn i innovasjonssystemet som gjør at økonomien lettere kan komme seg gjennom kriser. Men bare et fåtall av gründerne driver med dristig innovasjon.

En innovasjon som rullatoren har betydd enormt mye for helsen til mange. (Foto: George Doyle)

En innovasjon som rullatoren har betydd enormt mye for helsen til mange. Men dette fanges ikke opp av innovasjonsstatistikken (Foto: George Doyle)

3. Innovasjon i offentlig sektor er en selvmotsigelse

Offentlig sektor blir ofte fremstilt som en passiv mottaker av innovasjon fra privat sektor, og som en hemsko for innovasjon i næringslivet.

Faktum er at vi har ingen pålitelige mål for hvor mye innovasjon som finner sted i offentlig sektor, men de studiene som foreligger så langt tyder på at offentlige institusjoner gjerne er like innovative som de private.

Mye nyskaping i næringslivet står da også i gjeld til offentlig drevne innovasjonsprosesser. Det er merkelig hvor lett vi glemmer at internett og GSM var offentlige prosjekter.

Det offentlige har imidlertid en annen incentivstruktur og andre styringssystemer enn bedrifter, noe som gir disse insitusjonene andre hindringer for innovasjon. Det er mye som tyder på at ansatte og ledere i offentlig sektor blir hardere straffet for «mislykkede» innovasjonsprosjekter enn belønnet for de vellykkede.

4. Innovasjonseffekt er det samme som direkte bedriftsøkonomisk utbytte

Innovasjon er en investering. Hvordan måler vi utbyttet?

De fleste ser på den umiddelbare effekten de nye og eller forbedrede varene og tjenestene har på den enkelte bedrifts inntjening. De som forstår at innovasjon tar tid, er villige til å foreta målingen noen år etter at innovasjonsprosjektet er gjennomført.

Men det er faktisk slik er at innovasjonsprosjekter kan ha effekter som går lang ut over bedriftens umiddelbare verdiskaping. Innovasjonsprosjektet fører til læring i bedriften, som bedriften gjør bruk av senere. Flytter de ansatte over i et nytt selskap, vil det selskapet ha glede over læringen. Kundene til selskapet drar nytte av et produkt som øker deres produktivitet og verdiskaping, noe som igjen vil påvirke deres kunder.

Noen  bedrifters innovasjonsprosjekter fører også til læring hos andre samarbeidspartnere, som for eksempel forskningsmiljøer, noe som senere kan være av hjelp i mer langsiktige grunnforskningsprosjekter.

Alle disse spillover-mekanismene forteller oss at det er umulig å gi et endelig svar på effekten av et individuelt innovasjonsprosjekt. Selv «mislykkede» prosjekter kan gi verdiskaping på lang sikt.

5. Innovasjoner er ting

Nå mange hører ordet «innovasjon», tenker de øyeblikkelig på fysiske ting. Andre har et noe bredere perspektiv og inkluderer tjenester som produkter. Felles for disse er at de tolker ordet innovasjon til å bety en konkret, salgbar, oppfinnelse.

Eksempel på håndfast innovasjon: potetskrellemaskin fra rundt 1900 (photos.com)

Eksempel på håndfast innovasjon: potetskrellemaskin fra rundt 1900 (photos.com)

Erfaringen fra Innovasjon Norges kundekontakt samsvarer imidlertid med nyere innovasjonsforskning: Innovasjon er mye mer enn utviklingen av nye produkter. Innovasjon er noe som bør prege all virksomhet i bedriften, kort og godt fordi alt det som skjer i bedriften er med på å avgjøre om bedriften lykkes.

Bedriften kan for eksempel innovere gjennom å bygge nye nettverk, organisere virksomheten på en ny måte, fokusere mer på design , tilby nye tjenester koblet opp mot eksisterende produkter, utforske nye former for markedsføring og branding, engasjere kundene, utvikle en bedre markedsforståelse og så videre.

6. En innovasjon er ikke en innovasjon før den har nådd markedet

Mange definisjoner av innovasjon (inklusive Innovasjon Norges) inneholder et krav om at innovasjoner i en eller annen forstand må være vellykkede.

Det blir imidlertid fryktelig vanskelig å snakke om innovasjonprosessene i en bedrift dersom vi ikke tar hensyn til at noen planlagte innovasjonsprosjekter faktisk  ikke fører til et nytt produkt på markedet.

Bedrifter og institusjoner kan bestemme seg for å trekke ut pluggen til et prosjekt av mange legitime årsaker. Prosjektet kan allikevel ha ført til læring, nytenking og nyskaping. Dette er kompetanse som senere blir brukt i andre, mer profitable, prosjekter.

Som nevnt under myte 5 er dessuten mange innovasjoner ikke produkter, men nye måter å gjøre ting på i bedriften. Disse innovasjonene lanseres aldri på markedet.

Noen innovasjoner krever dessuten et mer modent marked eller en mer modig sjef. Datamusen og vindusgrensesnittet til Xerox var radikale  innovasjoner lenge før Apple lanserte det grafiske operativsystemet i markedet.

Hvis vi ikke tillater oss å snakke om «mislykkede innovasjoner» kan vi også lett komme til å underkommunisere at innovasjon er, og må være, en risikosport. En viktig grunn til at det offentlige er med på finansiere innovasjon er at institusjoner som Innovasjon Norge og Norges forskningsråd kan ta større risiko enn de fleste norske bedrifter. Økt risiko betyr at en større andel av de finansierte prosjektene ikke vil nå frem. Flere av de bedriftene som deltar kan faktisk gå konkurs. Det betyr ikke at det innovasjonspolitiske virkemiddelet har vært mislykket.

OECDs og EUs formelle definisjon av «innovasjon» har ikke krav om at produkter skal nå  markedet (Oslo-manualen, s. 46).

Røyk fra skorstein

Det ligger mye innovasjon bak forurensende industri. (Foto: Thinkstock Images)

7. All innovasjon er god innovasjon

I innovasjonspolitiske kretser har vi nok en tendens til å underkommunisere innovasjonens skyggesider. Det er mulig utviklingen av klasebomber er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men mange vil nok betvile den positive betydningen for folks velferd.

Klimakrisen er faktisk forårsaket av en teknologisk innlåsing i fossilt brensel. Bensinmotoren med familie har definitivt betydd mye for utviklingen av de nye, rike, industrielle økonomiene, men har også skapt store helse- og miljøproblemer.

Svaret på dette problemet er normalt å be om ny innovasjon som kan fikse de problemene forrige bølge med innovasjoner førte med seg. Det er nok nødvendig. Men kanskje vi også skulle trekke pusten av og til, ta en liten pause, og vurdere litt nærmere de negative konsekvensene av det vi gjør.

Forskerne, gründerne eller bedriftene vet ikke alltid best hva verden trenger. Deres evne til konsekvensanalyse er ikke nødvendigvis noe bedre enn den vi finner hos andre samfunnsaktører.

8. Norge konkurrerer med Korea, Kina, Tyskland etc.

«Norge er i ferd med å bli utkonkurrert av Kina,» sier mange og viser til REC. «Europa sakter akterut i forhold til USA og Japan,» sier EU-kommisjonen og vil ha mer penger til forskning. Slike resonnementer er basert på en forestilling om at land (og verdensdeler) er som bedrifter som konkurrerer med hverandre.

Det gir god mening å si at norske bedrifter konkurrerer med Koreanske bedrifter, men det gir lite mening å si at Norge konkurrerer med Korea. Faktum er at mens noen norske bedrifter bukker under i konkurransen med Koreanske, er det andre som har glede av nye Koreanske markeder. Erfaringene fra maritim sektor tyder vel også på at norske og koreanske selskaper er partnere like så ofte som konkurrenter.

Norge og Kina er ikke bedrifter som konkurrerer med hverandre. (Foto: Josh Rinehults )

Norge og Kina er ikke bedrifter som konkurrerer med hverandre. (Foto: Josh Rinehults )

Ideen om at Kina kommer til å knuse Norge ut fra kjøttvekta alene er basert på en underliggende forståelse av at økonomisk konkurranse er et nullsumspill der noen land må tape hvis andre land vinner. Men da glemmer man det faktum at innovasjon bidrar til økt verdiskaping, økt etterspørsel og utviklingen av nye markeder. Hvis bedrifter i små land som Norge bygger opp relevant kompetanse og finner de rette nisjene vil de lykkes.

Fremveksten av USA som økonomisk supermakt gjorde ikke Norge fattigere. Den gjorde oss rikere, blant annet fordi vi parallelt forsterket investeringene i utdanning, forskning, innovasjon, infrastruktur og velferd.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: